Triztan Vindtorn – Slik trær føder

Poeten Triztan Vindtorn (1942-2009) var blant Protestfestivalens nærmeste venner. Han opptrådte nesten hvert år helt fra første året festivalen ble arrangert. På mange måter følte vi at festivalen først var i gang etter at Triztan hadde proklamert et nyskrevet dikt for festivalen. Vi har minnet han med å oppkalle Triztan-Teltet etter han og nå også ved å arrangere Poesifest, som vi håper blir årlig.

Triztan Vindtorn
Triztan Vindtorn

Dette diktet var en prolog til festivalen i september 2006. Det er trykket etter tillatelse fra forlaget.

Slik trær føder

Paraplydikt til protestfestivalen i kristiansand 2006

i vår påståtte globale virkelighet og utvidede verdensbilde er passiviteten for å løse klodens hovedproblemer påtrengende de største spørsmål i menneskelivet som fred forurensning fattigdom underernæring både åndelig og kalorimessig er voldsomme utfordringer som begynner ved egen dørterskel .. i vår oljeglatte velstand burde vi være et eksempel på at med sikker økonomi følger livsmessig kvalitet og energi ..

i praksis viser bildet seg opp ned med en ny ramme av apati de fleste observerer at kartet ikke stemmer med landskapet vi opplever en tingsrettethet et snobberi og behov for luksus og personlig selvhevdelsestrang som aldri tidligere i historien .. likeledes en kynisme mot alle som er eller har det annerledes som med sterke virkemidler vil ha utviklingen på rett spor igjen og med fredelige virkemidler for eksempel saklig diskusjon selv om ordene både er klare og sanne med definerte mål ..

dette er ingen kronikk hverken i Kirkenytt eller Klasseavisa men kommer til å utvide seg gjennom et mer abstrakt språk i utgangspunktet ment som et utett paraplydikt for festivalen .. imidlertid finnes det nå en festival for hver innbygger i landet og det er kanskje på tide å protestere litt mot akkurat det fordi aktiviteten bak dette mylder ofte dreier seg om profitt mens budskapet (om det finnes) ofte blir kvalt i altfor høy lyd ..

den gang drømmen om solidaritet og samhold ble byttet ut med egoisme vær deg selv nok eller vi kommer lengst med spisse albuer økonomisk kriminalitet følelseskulde og krig ble realiteten fylt med falske verdier og hysteriske strupetak mot alt som ikke kan måles med stoppeklokke kroner og dollars inntil både horisont underlagsfundament og rekkverk forsvant .. dette la den gamle kloroformkluten over manges munn og nese fremfor serier av elektriske støt mot våre slappe rævballer ..

nå er imidlertid klar tale imot min dikteriske grunnoppfatning selv om en kløvet tunge ikke alltid betyr gift i hoggtennene eller en flerfoldig tanke nødvendigvis må analyseres til døde .. mens vi venter på flere tordenskrall og åndelige blodstyrtninger blir ikke rullingen av sjøvann omskapt til nystrøkne bølger uten hjelp fra den eller de som kan stanse en gryende tsunami .. for det finnes positive krefter på planeten med stort potensial som kan slippe bijardkulene i universet fri i det grønne gress ..

selv om vi vandrer på jorden er vi flere lysår unna våre mål omfanget talt i positive centimetre uten grådighetens lengsel mens vi trår fostervannet i påvente av nye friske initiativ .. vi kommer aldri til å utgjøre en homogen og ensartet gruppe men tvilen er sådd i vårt åpne kjøtt der potensialet skal vokse ikke som frukter i et delsystem av agurker og salat-ballader men mot utfordringene som ligger innpakket i munnen ..

hvilken utstilling kan vekke blinde kjøtere og tørre havkatter så lenge pengemakten slippes løs på våre siste alternativer? mennesket forandrer bare sitt tankesett gjennom frie stilgrep og ikke som resultat av påtvungne «kommunikative prosesser» .. selv de stumme livsområder kan oppløse tradisjonelt bråk inntil det avgjørende fargevalg får en dødelig utgang derfor er protest en forutsetning for alt vårt vektløse preik i det vi kaller ingen samtid i det vi sier heller ikke samfunn ..

bak alle sløve aktiviteter i det såkalte hverdagslivet reiser bare døden seg som den eneste sikre endestasjon derfor protesterer vi mot teologiske spekulasjoner som drømmer om en annerledes utgang i hele dette sirkuset .. mens man egentlig burde gjenopplive selve livet her og nå i visshet om at rabulistene finnes mest på kirkegulvet og at både synden og fremtiden ligger i andres hender ..

det kreative opprør forutsetter at toleranse ikke bare er et ord vi må tolerere en viss form for galgenhumor mot tristessen før domkirken feller sin endelige dom over både deg og meg for dette er en slags ufrivillig komedie med Gud i hovedrollen uten at den blasfemiske ånd skal sveve forgjeves over vannene .. i forurensningens høyepoke må man kunne bruke alle virkemidler for at selv hjernerasteret kan bli renvasket for tabuens bilder ..

religionen er av en annen knitrende art selv for de kirkelige og deres passive holdninger til verdensfred og økobalanse der den hviler sitt tankegods trygt i en komposthaug av fordommer .. når standup-komikeren går ned fra prekestolen etter å ha lirt av seg ondsinnede og infame ytringer uten humor over publikum får man selv finne seg i at retorikken blir lagt død til marken .. det er alltid flere blødmer tilbake både i forkynnelsen og i delen av befolkningen som betrakter fotball som den nye religion ..

ikke bare kristendommen bærer skylapper mot virkeligheten selv om kreativitet og nytenking ikke forankrer isolasjonen alene fremfor å befeste det postmoderne vrøvl som avgikk ved døden i et slags etterslep av gamle og nedrustete livs- og formteorier må ordene igjen kreve den soleklare rett til å bekrefte ubalansen .. handling og engasjement på papiret er ikke nok til å forandre hverken vår ensrettede samfunnsstruktur eller ideologien bak ..

når mennesket selv blir en bruk-og-kast-gjenstand på profittens lekerom for utrangert materiell og utstyr blir det heller ikke autentisk liv sammenlignbart med vårt utviklingen kjører på innviklingens ensporede banestrekning med et sikkert kvelertak på det vi kaller grødens overflod den grønne bølge av klorofyll og epleduft som burde feie våre hjernerom tomme for tvil når det gjelder fremtiden..

for vi vil noe mer enn å drøvtygge vår selvtilfredshet plassert på utrygghetens bankkonto hvor det umulige kan skje særlig for den som tror at freden er en ubrukelig oppfinnelse uten automatisk kobling mellom individ og utvidet fellesskap .. i den tingliggjorte menneskesult opptrer sjelden hungeren etter dager med meningsforstyrrelse og vareanger selv om forteppet vevd av sjølgodhet skjuler en voksende dumhet ..

heldigvis bærer vi også en annen sult i våre underlige hoder bortenfor varehyllenes horisont ligger verden badet i gåter de sorte hull der ute i det grenseløse rommet vi higer mot som holder liv i våre drømmebilder og alt vi bare kan eie når fantasien bærer det inn på sølvfat før de forsvinner igjen og etterlater oss med undring og fornyet tro på eksistensen .. de vakre fargene til bruk som kontrast i våre falske selvbilder når spekulasjonene om lykken fratar oss retningssansen..

når vi bryr oss om verden utenfor kroppens snevre grenser kan ekkoet av våre samlede nødrop forplante seg videre ikke bare som vannringer men som hjerteslag under jordskorpen for å angripe tankeløshet rasefordommer og slappe toleransebegrep ensporet markedstenking glamourdrømmer slankehysteri og vold negativene er endeløse i mørkerommet kalt verden hvor det hele inklusive fremkallingsbadet står klart for dypere analyser ..

vi spør om hvorfor vi må lære å leve med lommene fulle av støv mens tidshorisonten avgir sin samlede viten hver syvende dag? hvorfor er disse bildene av en felles verden så komplett uforenlige? gi oss virkeligheten tilbake roper småfuglene fra sine nymalte hus mens den samme verden går opp i flammer hver eneste aften gi oss i dag hele brød og ikke bare smuler forkledd som sultne øyne mens planeten i eplerund form blir kastet mellom fjerne blikk i natten ..

for vi aksepterer heller ikke dødens masseform i vårt nye klodebilde der økende forskjell mellom rik og fattig skaper større hungersnød .. gjør den påståtte globalisering at jorda i fremtiden går i mindre bane eller ønsker vi bare å realisere en ny form for kortpustethet? for vindstyrken har ikke blitt mindre autoritær i det siste århundre heller ikke avstanden mellom den som opplever og selve nullpunktet våre private terskler vokser tvert imot høyere og sikrere på befaling fra en verdinorm skapt av luksuspress utvidet egoisme og varehunger..

vi kan for eksempel forsøke å protestere mot naturkatastrofene og den globale oppvarming som gjør det kaldere mellom oss fordi redselen for fremtidens onde skygge stadig kryper nærmere .. selv om isfjellene smelter selv om druene modnes i høyfjellet selv om huden kan solbankes til langt ut i de rødgule måneder .. la oss gjøre korstegnet i statens eie til mer enn et symbol bak skapet avsløre innskrenkende bevegelser kalt utvikling i turbokapitalismen som forgifter statskirke ledermakt statsapparat og menigmennesker med drømmepropaganda fra fettsugere og hjerneoperatører ansatt i velferdens lumre mediatjeneste for å brødfø alle som har nok fra før ..

for blant alle nye formularer nye pålegg nye innskrenkende overtrekk forlanger vi nye retningslinjer for innbyggernes selvskrevne rett til: topp utdannelse på alle plan i læreverket fra 1 til uendelig forskning retten til å leke seg til kunnskap og åndelig balanse som lite barn retten til å bli behandlet og operert før kreften legger deg i graven retten til å få en verdig alderdom etter jobben og slitet ved maskinene eller i samfunnsfabrikken enten det var i det praktiske eller på teori .. dessuten retten til å dø med menneskeverdet intakt og ikke på gangen ..

spørsmålet er allerede stilt om de gale sperres ute eller inne når vi fremdeles må kjempe mot byråkratiet i kommunale og statlige labyrinter for å bli hørt i kakofonien av lover og regler særlig på unntakssiden .. av og til glemmer vi at det faktisk er befolkningen som bestemmer og at det er politikerne som bør stå med lua i handa for å møte kravene vi lever i et skinndemokrati men er ennå ikke frarøvet retten til å protestere .. hver uke avsløres betrodde medarbeidere også i statens tjeneste for brudd på lojalitetsprinsippet underslag personforfølgelse og sjikanering både av kolleger og i kjønnssammenheng mens norgesbåten flyter videre ..

det er ikke bare i det private at papirskyverne kjemper om plassen på hjørnet av falskspillerbordet i det økonomiske pampeveldet som i mange tilfeller overgår alt vi hører om i styresett med annen struktur eller med annerledes fordelingsnøkkel på den økonomiske agenda .. ennå kan vi heldigvis fange ordene føre dem ned på uskyldig papir eller lage papirfugler av dem og sende dem inn i trygg peisvarme mens larmen fra massene sporvogner og kyssefiskenes vannorgler langsomt toner ut i bakgrunnen og avgir endelig rapport til stillheten ..

det er ikke lenger snakk om fysisk tilstedeværelse i verdensbildet heller ikke om overgangen til den andre der fantasiene holder til men alt det nedrige som svever i det stramme luftnettet omkring oss betrakter nærmest individer som fjernstyrte hypermoderne dukker .. i første rekke den psykologiske krigføring fra reklamescenarier særlig rettet mot forsvarsløse barn som også blir misbrukt av de samme negative og ofte hensynsløse mediagiganters pengespill som også medvirker til oppfatningen av bortskjemte drittunger ..

men det er en voksen verden der barn i mange tilfeller er alene i hverdagen med TV-mamma DVD playstation MP3 og CD-spiller for sine idoler eller Video-pappa og Actionspill med vold og slakterier som overgår virkeligheten alt som gir større grobunn i underbevisstheten enn århundret kunne fatte .. i denne tegneserien under betegnelser som hypervirkelig naturkopiert beveger vi oss ut og inn av kulissene på drømmens veldige kjøpesenter med hodet stappfylt med dritt og ubrukelige livsmodeller suser vi videre i vår enfoldige bedømmelse av livet i forenklet form med info på bunnivå ..

for alt dette gir inntrykk av en tilværelse med tekstet koloritt til engangsbruk selv om man er trendanalytiker som forsøker å starte produksjon i forkant eller hypermodell på cat walken eller i kameralinsen som viser barneklær la oss derfor bli perledykkere alle sammen og forene verdi med opplevelse det harde arbeidet på bunnen av verden som av og til gir en lysende perle fremfor samlivsekspertise til skyhøye takster i lydbøker eller på mobilen .. la oss se verden i øynene for det er faktisk ganske mye å protestere mot selv kjærlighet og sang mellom individer er viktigere enn det lovverket ..

selvfølgelig vil forbrukerdansen under samme fest spre seg fra by til bygd uansett hvor mange bæææer og møøøer og traktorer man setter i veien for det såkalte fremskrittet på alle plan trenger stadig nye beitemarker vi som sjøl bæææer og møøøer følger trygt med etter skriften på veiskiltene uten å hverken snu på hodet eller på våre høye levestandardsvaner .. her ligger grunnlaget for utbytting og plyndring og urettferdighet globalt vårt forbrukertempo er hovedgrunnen for at denne planeten snart mister grepet rundt egen akse og forsvinner i et veikryss ikke engang utopien fatter ..

først og fremst trenger menneskene hverandre i bestrebelsen etter bedre siktemål så vi kan protestere mot innholdsløs søvn religionsundertrykkelse og krigsutbrudd men også mot tomheten og overflatedyrkelsen det moderne samfunnet produserer .. pengefeberen ender i et konsekvent sammenbrudd og da kommer hverken den ene eller andre av våre Guder oss til unnsetning ei heller naboen i den sikre glassklokka .. for dansen rundt gullelgen går også gjennom forbudte områder i oss selv og i alle de landskapene vi etterlater fulle av søppel oljegriseri og skogbranner ..

våre krøllete hoder er fylt med damp fra en sort hårdusk i skrittet og fantasiene men bakerst i våre grunnleggende selvmotsigelser stiger den sunne tvilen livet er tross alt større en det filmen og televisjonen vil ha oss til å tro .. selv udemokratiske prinsipper kan ikke omskape våre lunger til et par gjeller derfor gjelder det å gjenerobre virkeligheten med ren luft klar fuglesang og snork ikke dødsralling og overgivelse til de hvite maktene som vil hindre livsblomsten ikke bare i å vokse men å spre seg gjennom våre hjerneceller så de får farge ..

derfor må ikke vårt felles nøkkelknippe tilfalle hverken presteskap eller stat for det godkjente nøkkelhullet i fremtidens tunge dør er bare et felleseie i alle våre mystiske sprang og innfall som også kan være tabubelagte er protesten mot vår egen avmakt og likegyldighet den alt overordnede .. bare et samlet varsko kan føre våre felles drømmer tilbake på rett kjøl vi må bry oss inntil de aktivum som er verdt å kjempe for bestemmer bildet å gjenskape drøm og visjoner må skje på våre premisser og ikke markedets!


 

 

Les mer om Triztan Vindtorn på www.triztanvindtorn.no/

Drammen byarkiv har en utstilling i forbindelse med at Vindtorn ville vært 70 år 31. juli 2012. Det arbeides også med en biografi om han, som er ventet i 2013.

x220920121942042837713086

I 2012 var Triztan tilbake på festivalen – i papp – og man kan forstå at kontrastene lever. Triztan var på mange måter Hanne Nabintu Herlands rake motsetning, men han var også det mest tolerante mennesket som vi har hatt på festivalen. Vi tror de kunne fått en interessant passiar, om de hadde møttes, slik han hadde det med Jahn Teigen da de to ble intervjuet av Fædrelandsvennen for noen år siden:

x2209201219543012211335