19:30 MINORITETSDEBATT

TEATERET, KONGENS GATE 2

 

(250,- inkl. helaften og film) Kjøp billetter

 

Svensk er ett av to nasjonalspråk i Finland. Men det svenske språket er truet. Er finlandssvensker kuet som andre minoritetsgrupper?

Introduksjon ved Finlands ambassadør i Norge Mikael Antell.

Protestfestivalen har tidligere tatt opp tematikk knyttet til minoriteter som samer, tatere, kvener og indianere. Ikke alle i Norge er kjent med den finlandssvenske minoriteten i nabolandet Finland. For en tid siden sto denne saken på trykk i den svenske avisen Expressen:

«Vi är en minoritet som inte syns, så om man sitter tyst märks det inte att man er finlandssvensk,» sa Siri Rosenström. Men iblant hjel- per det ikke å sitte stille. En morgen på sporvogn 8 på vei til skolen, i det som kalles for «Pummi-spårvagnen/alkisspårvagnen», leser Siri en bok på svensk. Ved siden av henne sitter en eldre mann som luk- ter alkohol. «Han börjar väsa skällsord mot mig. Hurri, «svenskjävel» kalla han mig. «Flytta hem, försvinn från vårt land!».

Sjefsideolog for de kontroversielle Sverigedemokraterna i Sverige, Matias Karlsson, uttalte i mars at «Vi er konservative og patriotiske partier med brede, vel gjennomtenkte og ideologisk begrunnede plattformer». Han sier videre at de føler seg nærmest Dansk Folkeparti og Sannfinnene. Det norske Fremskrittspartiet ble ikke nevnt. Sannfinnene er i vinden i Finland. I en undersøkelse forteller 295 av 412 finlandssvensker at de har kjent seg trakassert på grunn av sin finlandssvenske identitet. Det politiske partiet Sannfinnernes fremvekst hevdes å ligge til grunn for voksende motstand mot finlandssvensker.

Sebastian Stjernvall vokste opp i den lille byen Sulkava noen mil nord for Helsingfors, og han var alene som svensktalende under hele skolegangen. Han ser tilbake på den tiden som et helvete.

For fem år siden reagerte daværende statsminister i Finland på drapstrusler mot kjente svensktalende finner.

«At det svenske språket er truet i Finland, er ikke noe nytt – en opportunistisk høyreregjering holder det finsknasjonalistiske og populistiske høyrepartiet Sannfinländarna fornøyd gjennom kon- sesjoner som gnager på det svenske språkets posisjon i forvaltning, domstoler og helsevesen,» skrev litteraturansvarlig i Hufvudstadsbladet Pia Ingström i Klassekampen.

Cirka fem prosent av befolkningen i Finland er svenskspråklig. De har lært finsk på skolen på samme måte som vi har lært engelsk, og mange er ikke vel bevandret i det finske språket. Finlandssvensker er ikke finner, noe en sportskommentator i SVT fikk erfare etter at hun kalte hinderløperen Sandra Eriksson finsk og måtte beklage i etterkant. Det nøytrale ordet som kan brukes er finlender.

Likevel, som en underlig kontrast: Mange av dem vi ser på som kjente og folkekjære finner gjennom historien er finlandssvenske: Komponisten Jean Sibelius, forfatterne Märta og Henrik Tikkanen, forfatter og skaper av «Mummi» Tove Jansson, filmregissør Jörn Donner, artist Isac Elliot, sanger Barbara Helsingius, forfatter og mot- taker av Nordisk råds litteraturpris Kjell Westö, forfatter, avismann og historiker Zacharias Topelius, rallykjører Marcus Grönholm og tv-kjendisen Mark Levengood er noen av dem.

Til og med Johan Runeberg, som har skrevet den finske nasjonal- sangen «Vårt land», var finlandssvensk. Det samme gjelder den største helten i finsk historie, general Carl Gustaf Mannerheim. Sofie Strandén-Backa skriver i antologi-boken «Finlandssvenskheter» at «beroende av hur man förklarar svenskens närvaro i Finland, tar man till olika politiska hanteringsstrategier, som till exempel att legitime- ra svenskans närvaro gjenom att säga att den
öppnar ett fönster till Norden, det vil säga att svensken ska vara nyttig».

På tross av dette er de mislikt av mange på grunn av sitt språk. Er det den motstanden minoriteten har hatt, som har gjort finlands- svenskene så kreative, modige og skapende? Hvorfra kommer motstanden, og hvordan lever disse fem prosentene med å oppleve seg uglesett i hjemlandet?

«Min erfaring, og sikkert mange andre nordmenn sin, er at det er blitt stadig vanskeligere å gjøre seg forstått på svensk/skandinavisk i Finland de siste årene. Er det virkelig noe å lære av Finland her, vil mange spørre seg?», skrev Guri Hanssen i Nordisk informasjonskontor i Nord-Norge for noen år siden.

Det sies at motstanden mot det svenske i Finland har historiske årsaker. Finlandssvenskene har vært sett på som overklasse, maktha- vere og velstående. Hofvudstadsbladet, som er finlandssvenskenes største avis, spurte i fjor: «Är alla finlandssvenskar rika och kaxiga?»

Debattanter:

Kjell Westö, finlandssvensk forfatter

Heidi von Wright, finlandssvensk lyiker

Peter Sandström, finlandssvensk forfatter

Désirée Saarela, finlandssvensk sanger og låtskriver

Jolin Slotte, finlandssvensk kunstner

Pär Stenbäck, tidligere finsk utenriksminister

Fredrik Furu, finlandssvensk artist

Mikael Antell, Finlands ambassadør i Norge

Debattleder: Mark Levengood (FIN)

(250,- inkl. helaften og film)

Kjøp billetter

 

KART OVER PROTESTFESTIVALEN 2019