21.00 SAMTALE: FRIHETENS BYRDE: Nordiske land er blant de mest frie i verden; og «kardommeloven» drar vi med på ferden. Men i Tyskland savner mange tida før murens fall. Kan frihet bli en byrde?

«Lord, help me to shoulder the burden of freedom, and give me the courage to be what I can», synger Kris Kristofferson, en av festivalens inspiratorer.

 

«Det var enkle tider; du ble fortalt hva du skulle gjøre, du visste hvor grensene gikk, og folk hadde arbeid. Noen mennesker liker ideen med et sterkt regime som sier hva, når og hvordan du skal gjøre ting,» forteller Trabant-utleier Daniel Wojahn om Øst-Tyskland (DDR). DDR-nostalgi er blitt et begrep i Tyskland. Det handler om interessen for og dyrkingen av livet og hverdagskulturen i DDR, særlig blant tidligere østtyske borgere.

 

DDR ble til for 70 år siden den 7. oktober 1949 etter opprettelsen av Vest-Tyskland. Det var en totalitær sosialistisk stat i den delen av Tyskland som Sovjet annekterte etter 2. verdenskrig. Muren i Berlin, reist i 1961, stod som symbol for skillet mellom øst og vest i den kalde krigen; inntil den falt for tretti år siden i 1989. Like etter falt lignende regimer i Europa. Murens fall ble feiret med konsert av Leonard Bernstein julaften 1989. Og den 21. juli 1990 fremførte Roger Waters Pink Floyds album «The Wall» på Potsdamer Platz, et tidligere ingenmannsland ved muren.

 

I dag er varer fra DDR blitt etterspurte i Tyskland. For noen år siden laget Jannicke Systad Jacobsen dokumentaren «Jon Blund – en sosialistisk supermann» om fjernsynsserien Jon Blund, som i sin tid var et symbol på det fine ved DDR, og som ble vist også på norsk barne-tv. I dag selges figurene fra serien som varmt hvetebrød.

 

Er full frihet egentlig det vi ønsker oss i en komplisert verden, som legger så mye ansvar på hver enkelt av oss?

Den serbiske satirikeren og journalisten Vlada Bulatovic-Vib har sagt at «absolutt frihet er det samme som meningsløshet, for mennesket er bare menneske i kraft av sine tallrike avhengighetsforhold».

 

Psykologistudent Ingrid Tande Ditlefsen skrev for noen år siden at dagens unge antakelig har mer frihet enn noen tidligere generasjon. Hun stilte spørsmålet om dette er et ubetinget gode, eller om friheten kan bli en byrde. Hun påpekte at med alle valgmulighetene i dag er det så lett å gjøre feil, og at dette er en av frihetens fallgruver.

 

Er det slik at mens vi før gikk på barrikadene for frihetens skyld, gjør vi det i dag for fritidas skyld? Er frihet med alle dens valgmuligheter og utfordringer blitt både en selvfølge og noe som skremmer oss? Har vi tatt for mye Møllers tran og bevilget oss for mye frihet? Kan det forklare både DDR-nostalgien, og at det tidligere marxist-leninistiske partiet her i landet – Rødt – nå seiler på en medvindbølge før valget i september?

 

Har negative faktorer som ulikhet, urett, grådighet og intoleranse blitt mer synlige ved økende frihet? Man kan si mye om det gamle DDR, men de sosiale og økonomiske forskjellene mellom folk flest var mindre.

Astrid Sverresdotter Dypvik, journalist og forfatter av bøkene «Det vart DDR» og «Berlinhistorier», Bård Larsen, historiker i Civita, Hilde Nagell, rådgiver i Tankesmien Agenda, John Petter Fagerhaug, psykolog, Erik Lunde, sentralstyremedlem i KrF

 

Samtaleleder: Liz Buer
Musikalsk innslag: Christoforos Schuff synger Kris Kristoffersons «Burden of Freedom»

(100,- hele kvelden)