[ 28.07.2018 av becka 0 Kommentarer ]

FESTAFTEN: Utdeling av ERIK BYEs MINNEPRIS til ELIZABETH HOFF

«Dama i Damaskus,» ble hun kalt i et portrettintervju i Klassekampen. Vårt Land kalte henne «stemmen fra Aleppo» da hun ble portrettert i Min Tro-intervju. WHO kaller henne den modigste kvinnen. Selv svarer hun at hun drives av en politisk overbevisning, av spørsmål om maktfordeling, urettferdighet og ulikhet».

Jordmor og sykepleier Elizabeth Hoff fra Ålesund får prisen. Hun har jobbet internasjonalt med hjelpearbeid som leder for Verdens helseorganisasjon (WHO) i Syria de siste seks årene. I tretti år har hun viet livet sitt til de svakeste og mest utsatte i krigsområder i Afghanistan, Zimbabwe, Egypt, Armenia, Somalia og Syria. Siden 2012 har hun bygget opp en stab på 200 ansatte i Syria. Med fare for eget liv og helse har hun jobbet i kanskje verdens farligste land.

«Elizabeth Hoff er blant de nordmenn som har vært utsatt for størst fare over lengst tid siden 2. verdenskrig,» sto det i begrunnelsen da hun mottok Gunnar Sønstebys pris i januar i år. Pengene hun fikk for prisen ville hun bruke til syke barns foreldre i Syria. Nylig fikk hun Peer Gynt-prisen, valgt av Stortinget.

Elizabeth jobber døgnet rundt og kan betegnes som en norsk Mor Theresa. I et intervju med Dagbladet forteller en av hennes ansatte at hun har ingen frykt for autoriteter, og er ikke redd for å konfrontere de krigførende partenes ledere. Selv sier hun «Det blir mye elendighet og fæle skjebner i jobben, men det er «det gode i mennesket, takknemligheten og folks mot» som driver Hoff. Hver dag. Hun hevder kjærligheten fra Gud har vært med å forme henne. Elizabeth Hoff er 60 år, ugift og har ikke barn.

ELIZABETH HOFF

ROBERT MOOD

LARS LILLO STENBERG

SOLVEIG LEITHAUG

KINE HELLEBUST

GEIRR LYSTRUP

DICK HOLMSTRÖM (FIN)

INGER LISE STULIEN M/ KNUT KJETIL MØEN

TORE THOMASSEN

HERMANOS

JAN ENGERVIK

IRMELINN RAMO

Programleder: ERIK WOLD

[ 28.07.2018 av becka 0 Kommentarer ]

MEDIA: Make Media Great Again!

Har tradisjonelle medier spilt seg selv utover sidelinja? Preges de av flokktenkning og sviktende troverdighet? Trenger vi nye alternative media?

Under halvparten av Norges befolkning har stor tillit til redaksjonelle nyhetsmedier, viste en undersøkelse fra nyhetsbyrået Reuters i fjor. «Det foregår en informasjonskrig i norsk offentlighet. Er sannheten dens første offer?», spurte Lars Unar Larsen Vegstein i Klassekampen. VG skrev at stadig flere kritiske røster hevder norske medier styres av én agenda, og at dekningen av Donald Trump bærer preg av svertekampanje. Norske media beskyldes for å være elitistiske, ensidige og løgnaktige.

Siden Donald Trump ble president har det florert med meninger om såkalte «falske nyheter». Ett resultat er at Fritt Ord støttet mediesamarbeidet «Faktisk», igangsatt av Dagbladet, VG og NRK for å bekjempe falske nyheter. Frp’s informasjonsleder Kristian Larsson reagerte sterkt på dette: «Den 4. statsmakt vil altså opprette en 5. statsmakt, fordi de ikke stoler på seg selv, men hvis vi oppretter en faktasjekk for faktasjekkerne, hvem skal sjekke deres fakta?»

Alternative nyhetsmedia (såkalte parallelle medieunivers) når i dag hundretusener i Norge. De har endret den norske offentligheten. Ett av dem er nettavisen Resett. Redaktøren Helge Lurås skrev i Aftenposten: «Vi i Resett har i høyeste grad fått merke hvordan det er å være i opposisjon til etablissementet i Norge. Behandlingen av Resett i de etablerte mediene har gått fra stigmatisering til ignorering utover høsten i fjor, og deretter til sinne og fullt angrep etter hvert som vi ikke forsvant, men snarere begynte å sette dagsorden».

VG-kommentator Anders Giæver har gjort narr av at Hanne Nabintu Herland og «den gamle venstreekstremisten Pål Steigan» har funnet hverandre i motstanden mot tradisjonelle media. I et intervju med Klassekampen svarer Herland at «hvis du lar merkelapper som høyre og venstre styre hvem du lytter til, begrenser du deg selv veldig».

Protestfestivalen har invitert representanter fra alternative media til å snakke om det de anser som svik fra tradisjonelle medier og hva de anser som fremtidas største utfordringer. En representant for de etablerte media slipper også til.

PANEL:

Arne Jensen, generalsekretær Norsk Redaktørforening

Hanne Nabintu Herland, driver av The Herland Report (flere av intervjuene er sett over 100.000 ganger på Youtube).

Helge Lurås, redaktør av Resett (800.000 unike brukere i januar)

Anki Gerhardsen, journalist, kritiker og mediekritisk spaltist i Aftenposten

Rita Karlsen, daglig leder i Human Rights Service (rundt 300.000 unike brukere i måneden)

Nils Nilsen, skribent for Sørlandsnyhetene

Debattleder: Vebjørn Selbekk

Musikalsk innslag: Geirr Lystrup

[ 28.07.2018 av becka 0 Kommentarer ]

Blomsternedlegging og sang ved Erik Bye-monumentet

«Det var vår egen jord som var blitt borte, og marken lå der nattekald og våt.»

Blomsternedlegging og sang ved Erik Bye-monumentet

Tale v/ fotograf Morten Krogvold

Sang m/ sjømannskoret Hermanos fra Lillesand

[ 28.07.2018 av becka 0 Kommentarer ]

MAMMONS BY: Har Kristiansand gjort knefall for markedskreftene?

Alla ska respektera varandra! Alla är lika värdefulla! Pengar borde fördelas mera rättvist! Politiker ska använda, inte missbruka sin makt.

Dette er fire av 65 teser elever i sjuende klasse ved en finsk skole har satt opp for å forandre verden til det bedre. Og det trengs ungdom med vyer om en annen verden. Globalt har aldri så få mennesker eid så mye av jorda som i 2018. Forskjellene mellom de rikeste og de fattigste på kloden øker. De 85 rikeste mennesker i verden eier mer enn 3.5 milliarder av verdens fattigste.

Også i Norge øker forskjellene. «Alle som vil, kan se ulikheten vokse. Men vil vi se?» spør Sandra Lillebø i Klassekampen. «De fattige barna i Norge hadde trengt at politikere tenkte nytt og radikalt. Slik at det ikke blir enda flere», skrev kulturredaktør i Fædrelandsvennen Karen Kristine Blågestad i april. Mange mener både Arbeiderbevegelsen og kristenfolket har sviktet sine idealer og verdier. «Stø kurs i den økonomiske politikken og lydhørhet overfor finansmarkedene er blitt Arbeiderpartiets varemerke. Den gamle tradisjonen om å kontrollere kapitalen var blitt svekket,» skrev sosiologen Linn Stalsberg i Samtiden.

Situasjonen lokalt her sør følger det generelle mønsteret. Ulikhet, mistrivsel og urettferdighet øker. Vi får flere fattige familier, også blant etnisk norske. Over fire tusen barn lever i fattige familier i Vest-Agder. SVs lokale kristenalibi Tor Aurebekk refset for noen år siden KrFs lokalpolitikere for å være for opptatt av mammon. Nedlagte Quarts tidligere pressesjef Pål Hetland beskrev hvordan «Jesus og mammon regjerer med harde hånd, og deres ord var lov». Filadelfias tidligere pastor i byen, Egil Svartdahl, tok et oppgjør med sørlandske hyklere og viste til Bibel-ordet «Herre, jeg takker deg for at jeg ikke er som alle andre».

Mens den stadig bedre stilte middelklassen kranglet om parkeringshuset, kunstsilo og containerhavn, burde vi kanskje heller hørt på 13-åringene, både i Finland og lokalt. Hvilken fremtid har de i et stadig mer individualistisk samfunn?

PANEL:

Jørgen Kristiansen, varaordfører i Kristiansand

Terje Dragseth, poet og samfunnsdebattant

Kurt Mosvold, investor

Mali Tronsmoen, leder Kristiansand SV

Arvid Grundekjøn, investor

Nils Nilsen, samfunnsdebattant

Kine Hellebust, skuespiller, sanger og bildekunstner

PANEL 13:

Lea Regina Miradatter Transeth, skoleelev

Embla Kristine Stray Mortensen, skoleelev

Auen Elias Labdon, skoleelev

Matti Johannes Hammer Olsen, skoleelev

Debattleder: Hans-Christian Vadseth

Musikalsk innslag: Dag Ringstad synger «Mammons by»

[ 28.07.2018 av becka 0 Kommentarer ]

FILM: Laurie på Skråplanet

I 2004 viste NRK dokumentaren ”Laurie på Skråplanet”, som resulterte i at han umiddelbart ble invitert til Protestfestivalen året etter. I alle år etter det har arrangørene betegnet besøket fra Laurie som det mest ideelle i festivalens historie.
Multikunstneren, anarkisten og antimaterialisten levde store deler av livet i fristaden Christiania, etter en konflikt med kunstnereliten i Bergen. Da han var fylt 90 år dro han hjem til Bergen for å dø, men i skrivende stund tegner han fortsatt. På denne dag er hans 95-årsdag. I den anledningen viser vi denne helt spesielle dokumentaren om et helt spesielt menneske.

Laurie Grundt – den siste bohem
Protestfestivalens ånd dukket i 2004 opp på TV-skjermen på selveste NRK under den litt underlige tittelen «Laurie på skråplanet»; en dokumentar om Laurie Grundt, laget av Egil Teige. Festivalens ideskapere skjønte poenget samtidig i telepati og kastet seg over telefonen til hverandre, som selvfølgelig var opptatt. Når så omsider den ene kom igjennom, var det rett på sak: «Han må vi ha på festivalen!»

Laurie Grundt, «kaospilot» og «den siste bohem», var i sin tid drivende kraft i Bergens berømte kunstnermiljø «Gruppe 66». Utstillingene i Bergen kunstforening i 1966 og -70 ble karakterisert som sjokktilstelninger. Han gikk motsatt vei av den introverte kunsten, han ville bli forstått. Multianarkisten Grundt tente på alle pluggene da bergenserne hånet hans utstilling; slik som dette i et leserinnlegg: «Det var som en demon eller flere hadde sluppet løs. Så meget stygt, skittent og redselsfullt er det vel vanskelig å finne samlet på et sted … der skal vaskes lenge før Bergens kunstforening blir ren».

Laurie Grundt pakket sakene og dro til fristaden Christiania i København, der han fant et rede i Fredens Ark og det inspirerende miljøet han mente Bergen manglet. I Christiania ble han i tiår etter tiår. Han skrev og malte om hverandre, og han glødet om religion, erotikk og politikk.
I september 2005 dukket «villmannen Laurie Grundt», som da var over 80 år, opp på Protestfestivalen midt i bibelbeltet. Og her stjal han showet med befriende malerier av nakne damer eller om Norges historie og menneskerettigheter. Og han gjorde stunt med dikt og dans i Markens. Alltid hadde han kvinner i sentrum, slik som på bildet med nøgne, nøgne damer, som nå har hedersplass i stuene til begge festivalskaperne. For som Laurie skrev:
Kvinden ser alt for sexy ud hun forvirrer begrepet kærlighed

Eller som han skrev om maktvesenet: Makten og hatet er en farlig og fjollet herre, den blandes med religioner, selv om jeg synes Jesus var en sympatisk tenker, kan hanekampen aldri slutte.

Til slutt kom Laurie hjem til Bergen. Etter eget utsagn dro han hjem for å dø. Men han døde ikke. Laurie Grundt vil fylle 95 år, om han lever til 10. september. Vår oppfordring er: Gi han en plass i kunstsiloen, så vil kanskje selv de mest ihuga silomotstanderne kanskje kunne leve godt med den.