Torsdag 7. september

Sted: Shuffle, Clarion Hotel Ernst, Rådhusgaten 2

Tid: 21.00

Er det på tide å ta den store diskusjonen om middelklassen («spissborgerne»)? Har den gjennom sine posisjoner og god hjelp av politikerne bevisst valgt et samfunn med større ulikhet?

Den 7. mars i år var hele forsiden av Fædrelandsvennen brukt til oppslag om at «10 av 100 barn vokser opp i fattige familier». I Agder utgjør etnisk norske det store flertallet av fattige. Barnetrygden har stått uendret siden 1996.
Kan en årsak til utviklingen være at en stor og førende middelklasse har bagatellisert fattigdomsproblemet i Norge? Og har «arbeidslinja» ført til at enslige forsørgere med bare én inntekt bikker under fattigdomsgrensa?

Venstresida i politikken er mest opptatt av at de styrtrike tar for stor del av samfunnsgodene. Skyter den derved over mål ved hele tida å snakke om de superrike? Er det ikke den middelklassen de kanskje selv er en del av, som utgjør maktsentrum, i alle fall i Norge? Politikere, journalister, forskere og byråkrater tilhører alle middelklassen.

Ulikheten i Norge gjorde et hopp i fjor, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Siden 2006 har ulikheten økt med 14 prosent. Utviklingen har skutt i været med den blå regjeringen. En halv million mennesker er fattige i Norge. «Dette er en ny fattigdom. Den er økende og den er farlig,» skrev to kristne arbeidere i Oslo og Akershus, Lars Martin
Mediaas og Arve T. Thorsen. «Vi fortsetter å gi dem som ikke kan jobbe så lite som mulig, for liksom å motivere alle som kan jobbe til å gjøre det,» hevdet de. Bak disse bestemmelsene står middelklassen, politikere og akademikere. Den såkalte «arbeidslinja» er det styrende prinsippet for tenkning om inkludering, også på den norske venstresida.

I Sveriges avis Dagens nyheter skrev økonomene Sandro Scocco og Lars-Fredrik Andersson at «stora grupper halkat efter lönemässigt beror inte på teknisk utveckling eller frihandel, uten en medveten politik». Bjørgulv Braanen skrev i en leder i Klassekampen om hva som har skjedd i USA: «Politikerne er blitt velstående, men jobbene forsvant, og fabrikkene stengt. Makteliten beskyttet seg selv, ikke landets innbyggere». Skjer dette nå også i Europa og vårt eget land? Kunne politikerne gjort som de gjorde uten en bagatellisering av hvordan mange har det, uten bagatelliseringa fra den øvre middelklassen? Kan middelklassen defineres som «spissborgeren», slik Søren Kierkegaard beskrev han, og slik den danske presten Sørine Gotfredsen beskriver han i boka «Å leve med Kierkegaard»: «Han har funnet sin plass i livet med en god jobb, en velfungerende familie, hyggelige vaner og rikelig å spise, og beveger seg plystrende og temmelig overfladisk rundt i verden, uten at han noen gang kommer i kontakt med livets substans, fordi han ikke tillater seg å kjenne på fortvilelsen».

PS: Vi har her av spesielle årsaker gjort unntak fra regelen om maksimalt seks personer i panelet. Følgelig kan tidsrammen for debatten bli noe forlenget.

Panel:

Jan Kristoffer Dale, forfatter av novellesamlingen «Arbeidsnever» som handler om liv i underklassen

Lars Hertzberg, finsk professor i filosofi

Gunnar Stavrum, redaktør i Nettavisen

Anne Beathe Tvinnereim, nestleder i Sp

Camilla Pettersen, forfatter og journalist

Jenny Wrangborg, svensk poet og samfunnskritiker

Debattleder: Astrid Dalehaug Norheim

Kunstnerisk innslag: Jenny Wrangborg

150,-
Kjøp billett på Ticketmaster.no