Lørdag 9. september

Sted: Max Volume, Clarion Hotel Ernst, Rådhusgaten 2

Tid: 18.00

FESTAFTEN SUMMER OF LOVE – TILBAKE TIL FREMTIDEN? – 50 år siden hippiesommeren 1967.

«San Francisco, Be Sure to Wear Flowers in Your Hair» ble en signatursang for hippiebevegelsen. I år er det 50 år siden sommeren med eksplosjon av blomster, farger, antiautoritære holdninger og pasifistiske bevegelser. Hippiene var frie til å kle seg som de ville, eller gå nakne om de følte for det. De ville tenke, skrive og tale uten sensur. De ønsket å utfordre etablerte verdier og samfunnsnormer. De var livsnytere, snakket om «peace & love» og bekymret seg lite om materielle behov. Det hele begynte i bydelen Haight Ashbury i San Francisco, for så å spre seg til andre byer i USA og videre over dammen til Europa. Året 1967 var imidlertid kontrastfylt med en av de mest voldelige somrene i USA, da rasediskriminering og krigen i Vietnam sto sentralt.

I følge Eivind Reinertsen, nå avdød Grimstad-beboer, poet og forfatter av det som er kalt «hippiebevegelsens historie», var det 200.000 «runaways» som startet bevegelsen i USA. De var barn og ungdom som hadde rømt fra hjem, instant sjokoladepudding, fjernsyn og stressede foreldre; de fleste riktignok innenfor rammen av skoleferien og oppsparte dollars, men alle med en nesten desperat lyst på (hippie)-livet. «The summer of love» var preget av naiv tro på en frigjort verden uten krig, kapitalisme og konflikter; med bare kjærlighet, fri kjærlighet.

Den 6. oktober 1967 ble hippiesommeren erklært død. Det skjedde i form av en seremoni i Haight Ashbury med et lystig likfølge på indisk vis. Mellom seg bar de en kiste med innskrifter som «Kjærlighetens sommer» og «Hippiene er døde: Nå kommer de frie menneskene». Men hippiebevegelsen døde slett ikke det året. Hippiene dukket også opp i Norge, der Slottsparken i Oslo ble fast tilholdssted. Den norske utgaven ville leve ut kjærlighetsbudskapet og åpne «erkjennelsens porter» ved hjelp av hasj og LSD. Anført av «hippielegen» Jan Greve, som hadde latt håret gro og begynt å gå med Mao-merke, ble det akseptert å ruse seg. Og Jan Bojer (Vindheim) laget hippienes egen avis Vannbæreren.

Protestfestivalen ønsker å markere 50-årsjubileet for hippiesommeren ved å stille både oss selv, noen av hippiene fra den gang og publikum enkelte nærgående spørsmål.
Femti år etter 1967 er verden preget av politisk oppbrudd. Trump har inntatt det hvite hus, Brexit-prosessen er i gang, og populismen blomstrer i Europa. Kapitalismen lever imidlertid både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Forskjellene øker, selv i et av verdens rikeste land. Flere har gitt uttrykk for at det trengs radikale forandringer.
Hva mener de som deltok sommeren 1967? Hvordan var det da, og hvordan er det nå? Har tidene forandret seg til det bedre eller det verre? Etter at «de gamle» har snakket ferdig, lar vi en av dagens unge samfunnsytrere få ordet.



PROGRAM – FLOWERPOWER-HAPPENING: For flippere og alle andre

18.05 FILM: GINSBERG/FERLINGHETTI-INTERVJUENE

Smakebiter fra en dokumentarfilm under arbeid, om Beat-poetene Allen Ginsberg og Lawrence Ferlinghetti. Audun Engh og Jan Erik Vold intervjuer Beat-poet og av City Lights bokhandel, Lawrence Ferlinghetti (f.1919), i San Francisco i november 2013. I 1993 var Beat-poeten Allen Ginsberg i Oslo og opptrådte med egne dikt. Audun Engh i Gateavisa fi kk innvilget et intervju med Ginsberg på hotell Continental. Det to timer lange intervjuet ble filmet, men dette opptaket har aldri vært vist offentlig. Audun Engh og hans medprodusenter Ebba Køber og Ulrik Hegnar er i ferd med å lage en dokumentarfilm bygget rundt filmopptaket. Med 30 års mellomrom forteller de to poetene på hver sin måte historien om Beat-bevegelsen og mange av de andre alternative miljøene i San Francisco. De representerte et viktig bindeledd mellom 50-tallets Beat-generasjon og 60-tallets hippiekultur. Bl.a. opptrådte de sammen med Grateful Dead, Jeff erson Airplane og andre rockeband for 30 000 mennesker
under den legendariske happeningen i Golden Gate Park i januar 1967, regnet som gjennombruddet for hippie-bevegelsen og en
forsmak på The Summer of Love, da flere hundre tusen ungdommer strømmet til San Francisco for å være del i en ny samfunnskritisk og alternativ bevegelse. Doumentarfilmen vil være ferdig i 2018.

18.30 Kim Eikenes synger Bob Dylan

Kim Eikenes synger ikke bare som sitt forbilde Bob Dylan, men trakterer gitaren som han, ser ut som han og har også faktene Bob Dylan i sin tid hermet etter kompisen Bob Neuwirth. I 1967 kom låter som «John Wesley Harding», «All Along the Watchtower», «I Pity the Poor Immigrant» og «I’ll Be your Baby Tonight». Året før kom albumet «Blonde On Blonde» som er regnet som et av tidenes beste albumutgivelser. Og i årene før det kom album som «The Freewheelin Bob Dylan» (1963), «The Times They Are a-Changin» (1964) og «Highway 61 Revisited» (1965). Og tidene forandret seg virkelig.

19.00 Summer of Love 50 år etter: «Motkulturens røtter og hvordan budskapet kom til Norge”.

Psykedelisk lysshow og Multimedieshow med filmvisning v/Audun Engh, primus motor i hippienes egen avis Gateavisa
gjennom en årrekke.

2000 Michael Weston King (England) fremfører hippiesanger

20.15 Jan Bojer Vindheim om hippiebevegelsens spede begynnelse i Oslo på 60-tallet, og om hvordan deler av bevegelsen flyttet til kollektiver tidlig på 70-tallet.

20.45 Jan Bojer leser fra sine diktsamlinger.

21.00 Peter Svalheim om Jesushippiene etter at de opprettet kaffehus i Haight Ashbury i 1967 som en motvekt til LSD-hippiene.

21.30 Lars Astrup om hippiebevegelsen i Kristiansand og om utviklingen frem til i dag, bedre eller verre.

21.45 Vegard Møller, 24, oppsummerer: Trenger de unge idag hippiene og deres verdier? og isåfall hvorfor?

22.00 KONSERT: FINN KALVIK

Nylig fylte han 70 år. Han var helt sentral da visebølgen herjet på 70-tallet. Finn debuterte allerede i 1969 med viseklassikeren «Finne meg sjæl», og siden da har han vært der med en ekstra stor kjærlighet for en annen kunstform som hippiene elsket, nemlig poesien. Han ble en dyktig tonsetter av både Inger Hagerups og Andre Bjerkes dikt. Samarbeidet med Hagerup ble en hjørnestein. De var nært knyttet til hverandre helt til Inger Hagerups død i 1985. Albumene «Finn» fra 1972 og «Nøkkelen Ligger Under Matta» fra 1974 etablerte Finn Kalvik som en av Skandinavias ledende visekunstnere. Flere år på rad var han et av de mest populære innslagene på visefestivalen i Västervik i Sverige. Dit kom han takket være sitt bekjentskap med Sveriges visenestor Fred Åkerström. Her ble han kjent med Björn Ulvaeus og Benny Andersson i ABBA. I løpet av kort tid utviklet de et fremtidig samarbeid. Finn er også maler. I sitt atelier i Oslo opplever han malingen som fin avveksling til musikerlivet. Når vi skulle tenke ut en artist til denne hippiekvelden, var Finn Kalvik ett av de første navnene som dukket opp.

250,-
Kjøp billett på Ticketmaster.no