Fredag 8. september

Sted: Shuffle, Clarion Hotel Ernst, Rådhusgaten 2

Tid: 19.30

POESIFEST

«vi spør om hvorfor vi må lære å leve med lommene fulle av støv mens tidshorisonten avgir sin samlede viten hver syvende dag?»

Teksten overfor er hentet fra paraplydiktet «Slik trær føder», som Triztan Vindtorn skrev til åpningen av Protestfestivalen 2006, og som senere er utgitt i bokform. Poesifest har blitt arrangert tidligere, i 2010. I år tar vi opp tråden for å forsvare diktets posisjon i samfunnet. Triztan Vindtorn (1942-2009) var fast inventar på festivalen, men også en av de 3-4 personene som fikk oss til å fortsette festivalen etter det vanskelige førsteåret i 2000. Diktet har tapt mange kamper de siste åra. Ønskediktet ble nedlagt, poesifestivalene har blitt borte. Nå har også Diktafon fått dødsdommen av eieren NRK. Fredrik Wandrup skrev i Dagbladet i forbindelse med at NRK valgte å droppe programmet at «lyrikken er litteraturens fattige fetter. Lyrikken må stadig rettferdiggjøre sin eksistens i en ond verden». Annelita Meinich som ledet programmet i flere år, mottok både poesiprisen Wergelands åre 2014 og Wildenveyprisen 2017 for sin mangeårige innsats med Diktafon.

Bokhandlerne tar heller ikke inn eller gjemmer bort lyrikken. Nå vil også kulturrådet halvere antallet diktutgivelser. Diktet har lenge hatt trange kår. På 1980-tallet aksjonerte stuntpoetene, der bl.a. Vindtorn var med, under overskriften «Uten poesi forstopper Norge».

I de senere årene har Jan Erik Vold vært den mest fremtredende til å få frem diktets posisjon i media. Det er han nesten alene om, til tross for ny forskning som viser at poesi kan fremkalle den samme belønningsfølelsen i hjernen som mat, sex og narkotika. Protestfestivalen tar opp stafettpinnen, nå når det er 20 år siden Poesi-97 ble arrangert for første gang. Poesifestivalen i Søgne ble bare arrangert to ganger.

1930 INTRODUKSJON v/Jan Erik Vold minnes Stein Mehren (1935-2017)

19.45 ATLE HÅLAND

Lokal forfatter, født i Vatnestrøm i Aust-Agder, debuterte på Flamme forlag i 2015 med diktsamlingen «Han». I fjor kom samlingen «Vannfall» på samme forlag. Da han kom ut med «Han», skrev Kristiansand avis at han roses for sin modige bokdebut der han skildrer den hemmelige kjærligheten mellom to unge menn. Atle fortalte til avisen at han hadde skrevet i alle år.

20.00 ANNABELLE DESPARD

Hun har utgitt seks diktsamlinger og en prosabok; er opprinnelig engelsk, men bosatt i Kristiansand. Hun debuterte med «Fisken tenker sitt» i 1995. Hennes nyeste diktsamling er «Ved helt riktig måne» (2015). Annabelle har også vært oversetter og skrevet flere artikler. Hun var ansatt som førsteamanuensis i britisk kulturkunnskap ved Høgskolen i Agder; har oversatt norske dikt, både egne og andres, og har redigert en rekke artikkelsamlinger om litteratur.
Helge Torvund har skrevet varmt om Annabelles dikt i Dagbladet, der det også kommer frem at ett av hennes dikt er lest av millioner i London, en ganske så unik opplevelse for en lyriker.

20.15 TERJE DRAGSETH

Han debuterte i 1980 med «Offerfesten» og har blitt en av våre mest anerkjente forfattere. Heldigvis flyttet han hjem til Kristiansand og har vært med å få fram at også Sørlandet har lyrikere. Med unntak av «Den amerikanske turisten» (1997) har Terje vært tro mot poesisjangeren. Han er utdannet filmregissør ved Den Danske Filmskolen i perioden 1983-87 og har regissert flere kortfilmer. Han har sitt eget band «I Sing my Body Electric», der han sammen med gode venner fremfører både egne og andres sanger. Som poet ble han i 2012 tildelt Statens garantiinntekt for kunstnere, året etter ble han tidldelt både Triztan Vindtorns poesipris og Fabelprisen. Han er med andre ord en ideell deltaker i kveld, hvor Poesifest foregår i Triztans ånd.
Dragseth har så langt skrevet bortimot tjue bøker. I år er han ute med boken «Lord Jim Publishing: Epifanier – av gresk «Epifaneia», «åpenbaring»; brukt av James Joyce om stemningsbilder, som i et glimt viser en sinnstilstand: «Plutselig, ei kråke, med appelsinskall i nebbet, flaksende foran bilens frontrute».

20.30 INGVILD LOTHE

Hun er født i 1990 og utdannet fra forfatterstudiet i Bø, debuterte i 2016 med diktsamlingen «Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt» på Kolon forlag. Hun er oppvokst på Stord i Hordaland, men bosatt i Oslo. Hun fikk oppmerksomhet da hun gav ut heftet «Litt lyst til å pule, litt lyst til å dø» på chapbook-forlaget AVF Press. Martin Bastkjær i Danmark skrev dette om boken: «Ingvild Lothe er beslægtet med forfattere som Caspar Eric, Sofie Diemer og Maja Mittag, og for dem, der er begejstrede for denne del af nyere dansk lyrik, er hendes bog et must have. Men der er også noget at komme efter for andre. Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt burde få en pris for årets bogtitel, for udover at være et af hverdagens store spørgsmål, illustrerer den også digtsamlingens bedste træk: Den selvfølgelige sammenskrivning af det urimelige, morsomme og sårbare, som gør bogen både rørende og sært charmerende.»

20.45 TONE HØDNEBØ

Hun var festspilldikter ved festspillene i Bergen i 2007. Tone er en av våre mest anerkjente poeter. Hun er født i 1962 og vokste opp i Tønsberg. Hun gikk på skrivekunstakademiet i Hordaland 1987 og på forfatterstudiet i Bø 1988. Tone har undervist ved flere forfatterkurs og som veileder ved Litterär gestaltning ved Universitetet i Göteborg, der hun i 2008-2010 var ansatt som ad. professor. Debuten «Larm» kom i 1989, og siden har bøkene kommet jevnt og trutt. Gjendiktninger av Emily Dickinson er en av dem. Tone Hødnebø har fått Den Norske Lyrikklubbens pris i 1997, Sult-prisen i 2003 og Dublougprisen i 2005.

21.00 STEINAR OPSTAD

Han er født i 1971 i Stokke i Vestfold og vokste opp på bondegård; debuterte med diktsamlingen «Tavler og Bud» i 1996, som ble tildelt Tarjei Vesaas debutantpris. Senere har han fått en rekke priser; bl.a. Anders Jahres kulturpris (2001), Den norske lyrikklubbens pris (2002), Aschehoug-prisen (2003), Sult-prisen (2006), Rolf Jacobsens lyrikkpris (2007), Herman Wildenveys poesipris (2015) og i år mottok han Doblougprisen fra Svenska Akademien. Diktene handler om tro og tvil, ensomhet og utenforskap, like mye som lengselen etter fellesskap og tilhørighet. Steinar regnes som en av våre mest lovende lyrikere, noe han bekrefter i senere samlinger (Synsverk, 2002; Samle øksene inn for kvelden, 2005). Det jeg synger om er enkelt (2007) er dikt i utvalg. Hans nyeste utgivelse «Arbeid og drøm – dikt 1996-2016» er en jubiluemsutgave i anledning av at han feiret tyve år som lyriker.

21.15 FARTEIN HORGAR

Han er født i 1955 og bergenser; tredjegenerasjons misjonærbarn og oppvokst på Madagaskar. Derfra har han skrevet to romaner (Tabu, 1993 og Papegøyen, 1995). Han er selv en del av kolonihistorien og kommer til festivalen bl.a. for å snakke om boka «Paradisets elendige», som omhandler slavehandel. Men Fartein startet skrivingen som poet. Han debuterte i 1980 med diktsamlingen «Nattedikt og morgenhud». Senere ble det flere diktsamlinger, barnebøker, romaner og sakprosa. I kveld er det diktene hans som skal vies oppmerksomhet.

21.30 JOHANN GRIP

Han er født i 1964; er forfatter, oversetter og gjendikter. Johann er tidligere redaktør for Vagant og Lyrikklubben, er nå aktuell med gjendiktningen «Landskap I Eksil» av Bertolt Brecht. Han har tidligre utgitt to egne diktsamlinger og to romaner.

21.45 ARNE HUGO STØLAN

Han er født i 1955 og utdannet i religionshistorie fra Universitet i Oslo. Han har arbeidet som journalist og gått forfatterstudiet i Bø. Debuten «Min tid med Mathilde» kom i 1987. Han har stort sett utgitt diktsamlinger. I hans nyeste samling «Mannakorn» er han inspirert av en gammel, kristen tradisjon. Mannakorn er små rektangulære lapper med trykte henvisninger til bibelvers, som ble brukt i en lavkirkelig tradisjon på 18- og 1900-tallet. Man la lappene i en bolle, trakk én og brukte det bibelverset som lappen henviste til, som utgangspunkt for samtale. Stølan har ikke selv vokst opp i et spesielt religiøst miljø, men interesserer seg for det spirituelle. Hans forrige diktsamling «Epikrisedikt» var inspirert av sykejournaler. Arne Hugo er kritiker og fast underviser på Nansenskolen.

22.00 JENNY WRANGBORG (SVE)

Jenny Wrangborg er født i 1984 i Kristianstad. Hun har mottatt flere priser; Stig Sjödinpriset (2010), Jan Myrdals lilla pris (2012). LO:s kulturpris (2012) og Gustaf Frödings stipendium (2014). Nylig fikk hun Sekos litteraturpris i Ove Allanssons namn, og hun fikk Handels kulturstipendium for sin innsats med å skildre arbeidslivets og arbeiderklassens vilkår. Hun slo igjennom med diktsamlingen «Kallskänken» som fikk stående applaus i svensk presse. Aftonbladet skrev: «Det här är dikt för en kapitalistisk och medialiserad tid, där litteraturen, liksom konsten, om den vill bli avläsbar som politiskt relevant (eller relevant överhuvudtaget) i en större offentlighet, måste göra sig mycket tydlig och tala ganska högt». Senere har hun utgitt «Vad ska vi göra med varandra» (2014). I tillegg til poet er hun også kronikør.

22.20 METTE MOESTRUP (DK)

Hun er født i 1969 i Århus. Mette er cand. phil. i literaturhistorie. Hun debuterte med diktsamlingen «Tatoveringer» i 1998. Senere kom «Golden Delicious» i 2002 og «Kingsize» i 2008. Året etter kom «9 dikt om begjær» på norsk, gjendiktet av Kristine Næss. Blant Mettes yndlingsforfattere er Emily Dickinson, Sylvia Plath og Sonja Åkesson. I 2007 mottok hun Montanas litteraturpris for «Kingsize». Hun beskrives ofte som eksperimenterende dikter. Diktene omhandler gjerne identitet, kjønn, seksualitet og etnisitet. Mette er i dag lærer ved forfatterskolen i København.

22.40 JAN BOJER VINDHEIM

Han er født i 1945 i Sauda, vokste opp i Oslo; og er i dag kjent som lyriker, forfatter, forlagsmann og politiker for Miljøpartiet De Grønne. Han var helt sentral i hippiekollektivet i Hjelms gate i Oslo, men et par år senere flyttet han til det lengstlevende hippiekollektivet i landet, på Karlsøy i Nord-Troms. De senere årene har han bodd i Trondheim. Da maoistene ble toneangivende, valgte Bojer anarkismen, som han på 1970-tallet bidro til å gi en ny motkulturell form gjennom føderasjonen av Anarkister og Frihetlige Sosialister; samt med organer som Gateavisa og Folkebladet. Fra 1972 til -85 redigerte han hippieavisen Vannbæreren. I denne tida gav han ut fem diktsamlinger, med Radio Lys (1970) som den første. Høsten 2000 kom boka «Inni hampen – historien om en mangfoldig urt», som vakte oppmerksomhet. Hvis man skal kalle noe for hippiedikt, kommer intet nærmere enn diktene til Jan Bojer.

23.00 JAN ERIK VOLD

Han er i dag høvdingen blant norske lyrikere, født i 1939 i Oslo, men nå bosatt i Stockholm. Han var medlem av Profilkretsen og debuterte som poet i 1965. I tillegg til arbeidet med egne dikt har han gjort en formidabel innsats for å få frem andre, mer ukjente lyrikere. Jan Erik er en sterk samfunnsaktivist innen flere området, deriblant diktets rett til en posisjon i samfunnet. Han er også kjent for sin kjærlighet til jazzen og i den sammenheng for sitt musikalske samarbeid med Egil Kapstad. Han har utgitt like mange plater som diktsamlinger samt en rekke gjendiktninger, bl.a. av Bob Dylans sanger. Han har mottatt Anders Jahres kulturpris (2012), Klassekampens kulturpris (2007), Gyldendalprisen (2000), Brageprisen (1993), Brages hederspris (1997), Tarjei Vesaas debutantpris (1966) og – som høydepunktet – Nordisk råds litteraturpris (1999).

Programleder: Mia Gundersen

Kjent som sanger og skuespiller. Debuterte som 8-åring ved Rogaland teaters barneteater. I 1983 tok hun over som vokalist i Stavangerbandet Asfalt som året etter ga ut albumet «Få det du», før bandet ble oppløst. I 1985 bidro hun på prosjektet «All of Us», Rogalands eget bidrag til Live Aid. Hun har deltatt i Melodi Grand Prix flere ganger. Som skuespiller var hun bl.a. med i Offshore og Sesam stasjon. Mia har hatt en rekke musikalroller og har vært dommer i Norske talenter. Selvbiografien «All of Mia» ble skrevet sammen med Hege Storhaug og utgitt i 2008. Vi er glad for at Mia endelig får tid til å delta på festivalen.

Musikalsk innslag: Tore Thomassen

Tekstforfatter, komponist og musiker bosatt i Birkenes. Han har skrevet en rekke bøker, forestillinger og sanger med tekster som passer godt inn i en poesifest. Han har turnert i regi av Rikskonsertene og i kirker og bedehus. To av sangene hans er med i Norsk Salmebok. I januar i år hadde Tore release på utgivelsen «Hellig og Alminnelig» sammen med Torjus Vierli og Hildegunn Garnes Reigstad. Han turnerer mye i år med Den Kulturelle Skolesekken.

200,- (Inkl kl 18.00)
Kjøp billett på Ticketmaster.no