Søndag 8. september, Kristiansand
[ 30.07.2019 av Alf Otto Fagermo 0 Kommentarer ]

15:30 SAMTALE: OPPVEKST I TRO OG IKKE-TRO

MISJONSHUSET, KRISTIAN IV GATE 35

 

(150,- inkl. debatt 17:00) Kjøp billetter

 

Tomm Kristiansen møter Tania Michelet og Kristine Hovda. Musikalsk innslag ved Bjørn Marius Kristiansen.

Tania vokste opp i et ateistisk miljø preget av AKP-ml og streng sosial kontroll. Hele livet har hun holdt troen skjult, inntil i år, da hun ble døpt. I et intervju med Vårt Land sa Michelet at «ingen er så strenge med egne barn som hippiene fra 68-generasjonen». Hun er datter av avdøde Jon Michelet og Bente von der Lippe. Begge foreldrene var aktive nedlemmer i den marxist-lenistiske grupperingen AKP-ml. Tania gikk på søndagsskolen i skjul, til hun ble kastet ut fordi hun ikke var døpt. Faren – en av landets mest suksessrike forfattere – var en lyttende ateist. Respekten for andres tro førte blant annet til e-boken «Brev fra de troende». På tross av ateismen var alle på døds- leiet enige om at det fantes noe mer mellom himmel og jord. Dette gjaldt også hennes far, har hun fått vite i etterkant.

Kristine Hovda er musiker og frilansjournalist fra Jæren, basert i Oslo siden 2006. Hun har skrevet for de fleste av de store avisene; deriblant Klassekampen, Vårt land, Dagbladet Magasinet, Dagens Næringslivs magasin D2, VG Helg og Aftenposten. Hun har også laget program for radio. I år er hun ute med sin første bok med memoarer, der hun skriver om sin bakgrunn som kristen; «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg». Tjue år senere står hun på stranden ved Brusand, der hun ble døpt som tenåring, og lurer på om hun i det hele tatt kan bruke noe av det hun en gang lærte om Gud. Eller om hun må lære seg å leve selv.

Musikalsk innslag ved Bjørn Marius Kristiansen fra Hans Børlis hjemkommune, Eidskog. Kristiansen synger Børlis dikt «Sang til det røde flagg» og «Teologi»

Tania Michelet

Kristine Hovda

Tomm Kristiansen

(150,- inkl. debatt 17:00)

Kjøp billetter

 

KART OVER PROTESTFESTIVALEN 2019

Søndag 8. september, Kristiansand
[ 30.07.2019 av Alf Otto Fagermo 0 Kommentarer ]

11:00 NORDISK GUDSTJENESTE

FRIKIRKEN, TOLLBODGATEN 64

Tale ved erkebiskop emeritus i Finland John Vikström.
Sanger ved Elias Akselsen, Fredrik Furu (FIN) og Roland Utbult (SVE).

John Vikström

Elias Akselsen

Fredrik Furu

Roland Utbult

Liturg: Harald Eikeland

 

KART OVER PROTESTFESTIVALEN 2019

Lørdag 7. september, Kristiansand
[ 30.07.2019 av Alf Otto Fagermo 0 Kommentarer ]

21:00 – 23:00 FINLANDSSVENSK HELAFTEN

TEATERET, KONGENS GATE 2

 

(250,- inkl. film og debatt) Kjøp billetter

 

Bli kjent med en nordisk minoritetskultur!

Folkemusikk ved Désirée Saarela
Pop-kometen Fredrik Furu med nytt album, «Det som alla letar efter».
Forfatterne Kjell Westö, Peter Sandström, Heidi von Wright og Jolin Slotte leser og forteller.
Elias Akselsen, tilhørende minoriteten tatere, og nominert til Nordisk råds musikkpris 2019.

Désirée Saarela

Fredrik Furu

Kjell Westö

Peter Sandström

Heidi von Wright

Jolin Slotte

Elias Akselsen

Programleder: Janne Grönroos

(250,- inkl. film og debatt)

Kjøp billetter

 

KART OVER PROTESTFESTIVALEN 2019

Lørdag 7. september, Kristiansand
[ 30.07.2019 av Alf Otto Fagermo 0 Kommentarer ]

19:30 MINORITETSDEBATT

TEATERET, KONGENS GATE 2

 

(250,- inkl. helaften og film) Kjøp billetter

 

Svensk er ett av to nasjonalspråk i Finland. Men det svenske språket er truet. Er finlandssvensker kuet som andre minoritetsgrupper?

Introduksjon ved Finlands ambassadør i Norge Mikael Antell.

Protestfestivalen har tidligere tatt opp tematikk knyttet til minoriteter som samer, tatere, kvener og indianere. Ikke alle i Norge er kjent med den finlandssvenske minoriteten i nabolandet Finland. For en tid siden sto denne saken på trykk i den svenske avisen Expressen:

«Vi är en minoritet som inte syns, så om man sitter tyst märks det inte att man er finlandssvensk,» sa Siri Rosenström. Men iblant hjel- per det ikke å sitte stille. En morgen på sporvogn 8 på vei til skolen, i det som kalles for «Pummi-spårvagnen/alkisspårvagnen», leser Siri en bok på svensk. Ved siden av henne sitter en eldre mann som luk- ter alkohol. «Han börjar väsa skällsord mot mig. Hurri, «svenskjävel» kalla han mig. «Flytta hem, försvinn från vårt land!».

Sjefsideolog for de kontroversielle Sverigedemokraterna i Sverige, Matias Karlsson, uttalte i mars at «Vi er konservative og patriotiske partier med brede, vel gjennomtenkte og ideologisk begrunnede plattformer». Han sier videre at de føler seg nærmest Dansk Folkeparti og Sannfinnene. Det norske Fremskrittspartiet ble ikke nevnt. Sannfinnene er i vinden i Finland. I en undersøkelse forteller 295 av 412 finlandssvensker at de har kjent seg trakassert på grunn av sin finlandssvenske identitet. Det politiske partiet Sannfinnernes fremvekst hevdes å ligge til grunn for voksende motstand mot finlandssvensker.

Sebastian Stjernvall vokste opp i den lille byen Sulkava noen mil nord for Helsingfors, og han var alene som svensktalende under hele skolegangen. Han ser tilbake på den tiden som et helvete.

For fem år siden reagerte daværende statsminister i Finland på drapstrusler mot kjente svensktalende finner.

«At det svenske språket er truet i Finland, er ikke noe nytt – en opportunistisk høyreregjering holder det finsknasjonalistiske og populistiske høyrepartiet Sannfinländarna fornøyd gjennom kon- sesjoner som gnager på det svenske språkets posisjon i forvaltning, domstoler og helsevesen,» skrev litteraturansvarlig i Hufvudstadsbladet Pia Ingström i Klassekampen.

Cirka fem prosent av befolkningen i Finland er svenskspråklig. De har lært finsk på skolen på samme måte som vi har lært engelsk, og mange er ikke vel bevandret i det finske språket. Finlandssvensker er ikke finner, noe en sportskommentator i SVT fikk erfare etter at hun kalte hinderløperen Sandra Eriksson finsk og måtte beklage i etterkant. Det nøytrale ordet som kan brukes er finlender.

Likevel, som en underlig kontrast: Mange av dem vi ser på som kjente og folkekjære finner gjennom historien er finlandssvenske: Komponisten Jean Sibelius, forfatterne Märta og Henrik Tikkanen, forfatter og skaper av «Mummi» Tove Jansson, filmregissør Jörn Donner, artist Isac Elliot, sanger Barbara Helsingius, forfatter og mot- taker av Nordisk råds litteraturpris Kjell Westö, forfatter, avismann og historiker Zacharias Topelius, rallykjører Marcus Grönholm og tv-kjendisen Mark Levengood er noen av dem.

Til og med Johan Runeberg, som har skrevet den finske nasjonal- sangen «Vårt land», var finlandssvensk. Det samme gjelder den største helten i finsk historie, general Carl Gustaf Mannerheim. Sofie Strandén-Backa skriver i antologi-boken «Finlandssvenskheter» at «beroende av hur man förklarar svenskens närvaro i Finland, tar man till olika politiska hanteringsstrategier, som till exempel att legitime- ra svenskans närvaro gjenom att säga att den
öppnar ett fönster till Norden, det vil säga att svensken ska vara nyttig».

På tross av dette er de mislikt av mange på grunn av sitt språk. Er det den motstanden minoriteten har hatt, som har gjort finlands- svenskene så kreative, modige og skapende? Hvorfra kommer motstanden, og hvordan lever disse fem prosentene med å oppleve seg uglesett i hjemlandet?

«Min erfaring, og sikkert mange andre nordmenn sin, er at det er blitt stadig vanskeligere å gjøre seg forstått på svensk/skandinavisk i Finland de siste årene. Er det virkelig noe å lære av Finland her, vil mange spørre seg?», skrev Guri Hanssen i Nordisk informasjonskontor i Nord-Norge for noen år siden.

Det sies at motstanden mot det svenske i Finland har historiske årsaker. Finlandssvenskene har vært sett på som overklasse, maktha- vere og velstående. Hofvudstadsbladet, som er finlandssvenskenes største avis, spurte i fjor: «Är alla finlandssvenskar rika och kaxiga?»

Debattanter:

Kjell Westö, finlandssvensk forfatter

Heidi von Wright, finlandssvensk lyiker

Peter Sandström, finlandssvensk forfatter

Désirée Saarela, finlandssvensk sanger og låtskriver

Jolin Slotte, finlandssvensk kunstner

Pär Stenbäck, tidligere finsk utenriksminister

Fredrik Furu, finlandssvensk artist

Mikael Antell, Finlands ambassadør i Norge

Debattleder: Janne Grönroos (FIN)

(250,- inkl. helaften og film)

Kjøp billetter

 

KART OVER PROTESTFESTIVALEN 2019

Lørdag 7. september, Kristiansand
[ 30.07.2019 av Alf Otto Fagermo 0 Kommentarer ]

18:00 DOKFILM: En film om Jörn Donner

TEATERET, KONGENS GATE 2

 

(250,- for hele kvelden) Kjøp billetter

 

Regi: Alberto Herskovits/Olavi Linna. Spilletid: 58 min. Utgivelsesår: 2019

Det er en motvillig Jörn Donner vi møter i denne dokumentaren om den finske forfatteren; motvillig til å kommunisere og samarbeide. Han er usikker på om han i det hele tatt vil være med i filmen. Han ser på seg selv som en svenskspråklig finne, ikke som en finlands- svensk person. Med stor tålmodighet nøster regissørene i Donners barne- og ungdomstid, samarbeid med Ingmar Bergman og hans kontroversielle tid som VD i Svenska Filminstitutet.

Vi får besøke ham både i hjemmet og på landstedet i et forsøk på å komme nær. Sakte, men sikkert, tegnes et nyansert portrett, komplett med pekepinner fra Donner selv. Hvem er mannen bak den provokative masken? Vet han det selv?

For oss nordmenn: Hvem er så Jörn Donner? Kanskje er han Finlands svar på Jens Bjørneboe? Han er 86 år i år, opprinnelig av tysk slekt. Han vokste opp i et svenskspråklig hjem som en av fem søsken. Han er kjent som film-manusforfatter, filmregissør, skuespiller, produsent, politiker og grunnlegger av det finske filmarkivet. Han har mottatt flere priser, deriblant Finlandiaprisen, Svenska Akademiens Finlands- pris og Oscar for beste fremmedspråklige film.

Frittalende Jörn Donner er fortsatt høyst aktiv og har i senere tid utgitt boken «Innan Du Försvinner (Förlaget 2018), en brevveksling mellom Jörn (f. 1933) og yngste sønn Rafael (f. 1990), romanen «Blod är tjockare än vatten», samt i anledning 100-årsjubileet til Finland boken «Suomi Finland». Han har også hatt regi for filmen «Minnet av Ingmar Bergman».

(250,- for hele kvelden)

Kjøp billetter

 

KART OVER PROTESTFESTIVALEN 2019