[ 09.01.2017 av becka 0 Kommentarer ]

Erik Byes minnepris 2016: Kris Kristofferson

Frihetsforkjemper og trøster
– Skrevet av Svein Inge Olsen

Kris Kristofferson har antakelig reddet livet mitt, opptil flere ganger. Det var først da jeg forsto at Leonard Cohen hadde rett at jeg klarte å famle meg videre. Det er et hull i alt, det er der lyset slipper inn.

Jeg var helgepappa, men Kristofferson var med meg hele tiden. Når barnet mitt var hos meg var det for så kort tid at jeg bare grudde meg til han skulle dra igjen. Når han ikke var hos meg ble savnet så intenst at jeg ble deprimert. Ikke fikk jeg jobb og ikke fikset jeg å jobbe. Hybelen jeg leide var uten strøm i perioder fordi jeg ikke hadde betalt regninga. I denne helsvarte perioden av livet var det jeg for alvor livnærte meg på sangene til Kris Kristofferson.

I disse sangene, skrevet uten klisjeer i et poetisk språk fremført av en røst som virket å ha levd hvert eneste åndedrag av det han presset frem, fant jeg for første gang ut at jeg ikke var alene i denne verden.

Så var det alle pubturene, der jeg alltid snublet sammen med han samme fulle kompisen som kunne alle Kris-sangene utenat. Vi sang om vi aldri hadde sunget før og glemte helt at vi var på leit. Da lyset kom på og vi ble jaget ut måtte vi innse at det blei ikke noe denne helgen heller.
Jeg fant ikke ho som skulle hjelpe meg gjennom natta. I stedet strødde jeg platene utover gulvet som spillkort. Jeg åpnet dem opp som barn åpner pakker og fordypet meg i tekstene før jeg sang videre til stemmen brast. Det var før Spotify, wifi og blåtann var påtenkt.
22. juni var det 80 år siden Kris Kristofferson ble født i Texas ved grensen til Mexico. En så høy alder hadde han aldri trodd han skulle oppnå. Men Herrens veier er uransakelige.

Den 24. juni arrangerte Protestfestivalen showseminaret «Hjelp meg gjennom natta – sangene til Kris Kristofferson» på Håndverkeren i Kristiansand. Den 5. september deler festivalen ut Erik Byes minnepris til nettopp Kristofferson. At han nå får Erik Byes minnepris er helt naturlig. I min bok «Kris Kristofferson – Dikter. Drømmer. Lærer. Løgner» (2001) definerte jeg Kristofferson som USAs Erik Bye og Erik Bye som Norges Kris Kristofferson. Nå står Kris igjen alene, fjellstøtt, men med sviktende hukommelse.

Men Kris er ikke lenger i stand til å gjøre større intervjuer, men sangene sitter støpt. Derfor legger han ut på en omfattende turné i Norden i september. 80-åringen har hatt et tøft år etter å ha sett flere av vennene sine bli begravd; Sist Muhammad Ali.

Hva er det med denne fyren som har laget tidenes sang om å være fyllesyk men som også skrev en av de mest inderlige kjærlighetsvisene til Jesus? I et notat til sangen Burden Of Freedom» skrev han:
«Jeg kan se hvordan hele mitt liv blir som en kamp for personlig frihet – frihet til å ytre seg. Og jeg har kommet meg ut av flere såkalte «trygge» liv som ble programmert for meg av andre og i hvert tilfelle – når jeg kom meg ut av det – var følelsen som et fritt fall, og litt skremmende. Alt dette handlet om å tillate meg å være den jeg var og skulle være, og jeg tror det er en kamp for hver og en av oss». Han har flere ganger nevnt at tar du bort «freedom» og «rainbow» fra sangene hans, sitter en igjen med nesten ingenting.

I motsetning til sine forbilder Johnny Cash og Bob Dylan har Kris en respektabel utdannelse. Få andre i musikkbransjen kan vise til noe lignende. Han tok mastergrad i litteratur på romantikeren og mystikeren William Blake (1757-1827). Han var kaptein i hæren, hadde tatt helikoptersertifikat og skulle bli lærer på militærakademiet West Point. Han var klar for Vietnam. I 1965 fant han at det ikke var militæret han ville bruke livet til. Han sa opp alt og dro med seg kone og to barn til Nashville for å bli låtskriver. Ekteskapet kunne ikke vare. Kona så på låtsnekring som tidsfordriv, hun forsvant ut døra og delstaten med barna. Kris satt alene igjen, avhengig av halvannen flasker whisky daglig.

Han kom til Nashville, flere trodde han hadde rota seg bort på veien til Woodstock. Hippier passet ikke inn i den konservative delstaten Tennessee. Kristoffersons mest kjente strofe handler om frihet. Når Janis Joplin spilte inn «Me And Bobby McGee» lød ei av linjene, «frihet er bare et annet ord for å ikke ha mer å tape». Han skrev linjen av egen erfaring, men ante ikke at den skulle bli et av hippiebevegelsens mantra.
Da Bob Dylan spilte inn ett av tidenes album «Blonde On Blonde» var Kris én av de få som slapp inn gjennom dørene. Han var vaktmester på huset, men tok seg også strøjobber som bartender og helikopterpilot. Sistnevnte skulle gi han en gyllen mulighet. En søndag før barene åpnet, landet han helikopteret i hagen hos Johnny Cash. Målet var å overlevere noen av sangene sine. Cash hadde sin egen versjon av hendelsen. Men historien er sann, bekreftet overfor meg. Og han var ikke full i helikopteret.

I 1970 klatret Johnny Cash til topps på listene med Kris sin tekst «Sunday Mornin’ Comin’ Down», kåret til årets låt. Sammi Smith gikk til topps med hans «Help Me Make It Through The Night», Ray Price med «For The Good Times» og til slutt Janis Joplin med «Me And Bobby McGee». «Hobbyen» hadde ført Kris til stjernene. I følge Kris selv hadde han ikke trengt å gjøre en eneste arbeidsøkt mer resten av livet. Senere ble sanger signert Kris fremført av andre verdensartister, fra Elvis Presley til Frank Sinatra, nevnte Joplin og Cash, Bob Dylan og Jerry Lee Lewis.

Kris har spilt i mer enn hundre filmer, med «A Star Is Born» (med Barbra Streisand) og Blade-filmene (med Wesley Snipes) som de mest kjente. Han er av svensk avstamning. Men det er knapt noen som kler roller i amerikanske westernfilmer bedre enn Kris Kristofferson.

Ifølge Kris selv har han arvet viljestyrken fra faren, general Henry Kristofferson. I sangen «The Heart» synger han at hvis noen behandler deg dårlig, på en måte du ikke fortjener, må du ta det som en mann. Hvis du lar dem herse med deg, ødelegger de deg. Rist av deg mens du kan, for det er hjertet som betyr noe, når alt kommer til alt! Budskapet er ikke ulikt det man finner i flere andre sanger, som i «To Beat the Devil», kanskje den kuleste sangen jeg vet om.

«Ingen lenker er sterkere enn trangen til frihet» er en linje hentet fra sangen «Third World Warrior». Han beskriver frihetsbehovet som en plikt mer enn et valg. Ingen amerikansk superstjerne har vært modigere i sine uttalelser enn Kris Kristofferson. Under Irak-krigen raste han mot Bush-administrasjonen. Det gjorde at han mistet platekontrakter og filmroller, og at managere har revet kontrakter i filler på grunn av hans politiske meninger. Men som han sier: «Hvis du støtter menneskerettigheter, er dette en plikt som kommer foran alt annet». Og han legger til at det ville ha vært et svik å ikke leve slik jeg har gjort.

Han engasjerte seg i Nicaragua og gav støtte til sandinistene. Han ble arrestert for å ha lenket seg mot prøvesprengninger med atomvåpen. Han engasjerte seg for palestinske skolebarn og de meksikanske dagarbeiderne. Han gikk inn i kampen for å få frigitt indianeraktivisten Leonard Peltier. Han skrev «Johnny Lobo» om vennen og indianeraktivisten John Trudell (1946-2015), som fikk hele familien utslettet i en mistenkelig brann. Han har deltatt i kampen mot landminer.

Kris har bidratt til flere album der menneskerettighetene står i sentrum. «Det burde være umoralsk å bombe folk tilbake til steinalderen» har han uttalt. Sanger som «They Killed Him», «Sandinista», «Don’t Let The Bastards (Get You Down», «The Circle», «Johnny Lobo» og «Broken Freedom Song» kan ikke defineres som særlig salgbare i USA.

Kris Kristofferson og jeg har overlevd flere tiår sammen, men det var først for tretten år siden jeg fikk muligheten til å bli bedre kjent med personen. Etter å ha tatt initiativ til «Falne Engler – Kris Kristofferson på norsk», som VG slaktet og Kris elsket, har vi møttes mange ganger. Jeg kan nesten ikke fatte at han har giddet å ta seg flere turer til Kristiansand for å stille opp for Protestfestivalen.

På bursdagen hans har jeg en egen bursdag og feire, for jeg klarte det mesterstykket å få en sønn født på Kristoffersons bursdag i 2005.
De gangene jeg har fått lov å entre turnebussen sammen med mine barn, er vi blitt omsluttet av en kjærlighet man sjelden møter. Når den gamle cowboyen nå fyller 80 år, er det bare å bøye seg i støvet fra de gamle westernfilmene. Han sa om vennen Johnny Cash at «maybe he is the father of our country». Jeg tror dette like gjerne kan sies om Kris Kristofferson selv.

(Publ. VG, 22.6.16)

[ 08.09.2016 av Natalia 0 Kommentarer ]

Skam og voldtekt – Natalia om kveldens debatt

Kveldens debatt på Kick: Skammens mange ansikter – fra utenforskap til «innenfor»; om inkludering og det å ta tilbake seg selv.

Det heter at det var en debatt, selv vil jeg kalle det en samtale – en givende og spennende samtale, sådan.

Kveldens panel bestod av:
– Innleder, Kathrine Aspaas, journalist, forfatter og “skam-nerd”
– Sondre Risholm Liverød, psykologspesialist webpsykologen.no
– Monika Kørra, forfatter av boken “bryt tausheten”, en bok om hennes liv etter gruppevoldtekt i USA.
– Jarle Holseter, daglig leder for organisasjonen, Utsattmann
– Tore Holte Follestad, sykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning
– Veronica Orderud, Dømt og sonet for drap, nå teolog.

Debattleder ved, Rut Helen Gjævert, journalist for VGTV

image

Samtalen som jeg velger å kalle den, var som sagt veldig lærerik og spennende. Temaet skam er bredt og det er mange områder hvor skam berør oss alle. Jeg kunne ha skrevet mye om alt som ble sagt – alt i fra kroppspress til prestasjon og hvorvidt skam er en nødvendig følelse, eller ei, men jeg velger å holde meg til et tema som fanget meg ganske tidlig i samtalen.

Monika Kørra ble i 2008, som 18 åring, gruppevoldtatt i USA. I ettertid har hun brukt mye tid på å tilgi en av sine forbryter. Hennes motiv for dette har vært å kunne bevise for seg selv at han kunne endre seg.

Monika forteller selv at hennes største skam etter overgrepet var da den ene gjerningsmannen kysset henne.

“Jeg klarte å stenge kroppen av fra halsen og ned, men da han ba meg om å kysse han på munnen ble det veldig personlig. Det var det verste fra hele kvelden”

Voldtekt er et tema som berører meg også, ganske nært, uten at jeg skal bruke for mye spalteplass på akkurat det. Kanskje derfor var det at hennes refleksjoner rundt egen opplevelse, fanget meg så veldig.

Monika forteller at hun oppsøkte den ene gjerningsmannen i fengsel. Hun gjorde dette for å gi han en mulighet til å se henne i øynene og erkjenne hva han hadde gjort mot henne.
Hun forteller at hun ønsker et større fokus på gjerningsmann framfor offer for å kunne drive et mer proaktivt forebyggende arbeid mot voldtekt. Ved å få gjerningsmann til å erkjenne hva h*n har gjort, vil gjerningsmann være mer istand til å kjenne på skamfølelsen og dermed bearbeide det som må bearbeides for ikke å gjenta handling.

Jeg støtter Monika i hennes ønsker og tanker. Jeg syntes også det er viktig å se på gjerningspersonenes skam og ikke bare offerets skam. Det er viktig å bearbeide skammen til en forbryter, på den måten blir det lettere å nøste opp i roten av hva som får personen til å begå handlingen, og dermed lettere å forhindre gjentagelse.

En annen person som kunne fortelle om egne erfaringer rundt voldtekt var Jarle Holseter. Jarle ble utsatt for voldtekt allerede som liten gutt. Bare syv år gammel ble han tvunget til å utføre oralsex på en voksen mann. Jarle fortalte hvordan han i alle år, fram til han var godt voksen, skjulte skammen han bar på etter overgrepene, fra dem rundt seg. Da han i slutten av tredveårene skulle bli far, kjente Jarle på presset om å gjøre noe med sine gamle demoner. Og det var da han oppsøkte hjelp, han først forstod hvor tung skam han hadde båret på nesten hele sitt liv. Da han gikk ut offentlig med sin historie i lokalavisen, kom det som et sjokk for omgangskretsen. Mannen som tilsynelatende var en sprudlende gladgutt, hadde båret på en byrde som ingen kunne forestille seg.

Hvordan er det å være den personen som alltid er glad, men som i sitt skjulte kjenner på den konstante, gnagende skammen?

Jeg takker hele panelet for en givende og lærerik kveld.

Av Natalia B Harsvik

For å lese mer om Jarle Holseter og hans arbeid, klikk deg inn på hjemmesiden til Utsattmann.no

[ 07.09.2016 av becka 0 Kommentarer ]

VIDEO: Kris Kristofferson mottok Erik Byes minnepris

Kris Kristofferson receiving the Erik Bye Memorial Prize. Delievered by Erik Bye’s children at The Protest Festival 2016 in Kristiansand, Norway. Video greetings from Erik Bye, himself, and from Bob Geldof, who got the prize in 2015. Kris sings «Darby’s Castle» and joins in on the finale of a tribute concert.

[ 07.09.2016 av Natalia 0 Kommentarer ]

Natalia blogger fra debatt om ulikheter

La meg ta en kjapp bio av meg selv.

Jeg er en 28 år gammel politisk nørd.
Født og oppvokst i et politisk og samfunnsengasjert hjem, fikk jeg politikk inn med morsmelken. Politikk og samfunn ligger i ryggmargen og er det som engasjerer meg mest. Derfor var det en ære å bli spurt om å blogge for protestfestivalen i år.

Igjennom uken skal jeg forsøke å få med meg minst ett arrangement om dagen.

Kveldens arrangement ble ulikhetsdebatt på Håndverkeren med panel bestående av Christian Borch, forfatter og journalist. Finske Olli Kangas, professor Kela (finske NAV) . Annika Lillemets, medlem i svenske riksdagen (miljøparti), og Kristiansands egen ordfører Harald Furre. Debatten ble styrt av nettavisens redaktør Gunnar Stavrum.

image

Den lokale musikeren Hanne-Mari Horverak sto for vakkert musikalsk innslag med sin selvskrevne låt, All children are someones children. Absolutt et av høydepunktene for kvelden.

image

Debattens tema var som nevnt ulikheter. Det ble en ryddig og god debatt men jeg savnet et litt bredere spekter rundt temaet. Ikke overraskende var arbeid og økonomiske forskjeller det store temaet. Jeg hadde håpet på at debatten kunne ha utviklet seg litt utenfor disse to, absolutt viktige temaene, da jeg anser samfunnsforskjeller til å være mer enn bare det økonomiske. F.eks hadde det vært interessant å høre panelet diskutere kultur og religionsulikhetene som preger oss. Man kan jo si at alle ulikheter bunner ned til det sosioøkonomiske, men selv vil jeg si at vi må snakke mer om de andre ulikhetene som preger samfunnet.

 

Av Natalia B Harsvik

[ 25.08.2016 av becka 0 Kommentarer ]

Eksklusivt møte mellom Kris Kristofferson og Erling Borgen (2008)

I mars 2008 kom låtskriveren, filmskuespilleren, artisten og samfunnsaktivisten Kris Kristofferson innom Protestfestivalens Oslo-arrangement. Nok en gang ønsket han å stille opp for den lille spesielle festivalen som stiller de store spørsmålene. Festivalen hadde satt seg som mål å bekjempe apati og likegyldighet. Erik Bye var blant mange kjente folk som var involvert i festivalen og kjempet for dens eksistens. Helt til sin død 13. oktober 2004 var han brennende opptatt av at festivalen måtte holde det gående i fremtiden, fordi den var nødvendig. I 2005 fikk festivalen for første gang æren av å dele ut Erik Byes minnepris til en person som “over en lengre periode har framvist et uredd og brennende engasjement for å påvirke samfunnsutviklingen i positiv vei lokalt, nasjonalt eller internasjonalt.” Første prisen gikk til Åge Aleksandersen.

I 2007 hadde journalisten og filmskaperen Erling Borgen mottatt Erik Byes minnepris, så da slo det meg at det ville vært spennende med et møte mellom Erling og Kris Kristofferson. Stedet var nå nedlagte Smuget. Intervjuet ble laget takket være filmfotografen Anna Myking som hjalp til med å filme. Erling Borgen hadde viet livet til å lage dokumentarfilmer for å avdekke økonomisk svindel og krigsforbrytelser. Han måtte da ha mye felles med mannen magasinet Rolling Stone beskrev som «en av verdens største låtskrivere gjennom tidene». Han som så langt har spilt inn mer enn 100 filmer, stilt opp for menneskerettighetene gang på gang og uttalt seg så krast mot krig og urett at han har mistet både filmroller og platekontrakter. «Å stille opp for menneskerettighetene er en plikt uansett hva det koster,» har han sagt.

I september 2016 er det Kris Kristoffersons tur til å tilhøre den eksklusive «klubben» som har mottatt prisen i Erik Byes ånd. 80 år gammel er ikke hukommelsen som den en gang var, men Kris kommer til Kristiansand og Protestfestivalen 5. september både for å motta prisen og synge. Han gjør en omfattende turne og selger fortsatt ut konserter over hele verden.

I dette eksklusive intervjuet får du for første gang høre Erling Borgen og Kris Kristofferson sammen i en unik samtale om livet, om samfunnsengasjement, om tro og mye annet. På Kick 5. september 2016 står en rekke artister klar til å hedre han, før han selv entrer scenen.

Skaff deg billett på ticketmaster før det er utsolgt.