[ 05.09.2011 av becka 0 Kommentarer ]

Protest Podkast

Trykk på bildet for å komme til Protestfestivalens Podkast-side.

[ 01.09.2011 av becka 0 Kommentarer ]

Bohemer og mennesketyper, fotball og øl

Det hele starter kl. 15 når idrettsosiologen Arve Hjelseth kommer for å snakke om fotballens fascinasjon – kommers mediehappening eller den maskuline arbeiderklassens siste skanse? Før kampen – kl. 19 – dukker han opp på Haandverkeren for å duellere med Marit Karlsen, plateprodusent, skribent og tidligere radiopersonlighet om bohemer og systemkritikk. I et essay i Samtiden for en tid siden hevdet Hjelseth at verdifull motkultur og systemkritikk går tapt når bohemer og sentrale meningsytrere har begynt å jogge fremfor å gå på kafeer. Eller sagt på en annen måte: drikker vann fra flaske fremfor øl eller absinth. Hjelseth hevder at når intelligentsiaen legger bort sigarettene, legger den også bort et viktig symbol på opposisjon. Han konkluderer med at kroppen blir sterkere, men ånden skrøpeligere (eller iallefall mindre kritisk), det er den veien det går. Fotball er også mosjon, men fotballtilhengere er ikke alltid de mest trente. Øl og fotball henger sammen. Fotballkampen vises på Haandverkeren. Til stede er Starts legendariske trener Karsten Johannessen (85) som er den eneste som har vunnet seriegull med klubben (1978, 1980), Han vil kommentere sluttresultatet og trikse til en fin overgang til diskusjonen om de 9 personlighetstypene, som Camilla Kokai vil innlede om. Her spørres det: Er du inspirerende eller irriterende? Er du dominerende eller inkluderende? Trenger det moderne mennesket å gjenoppdage gammel visdom for å bevare seg selv. Kokai er coach på Enneagrammet, en tusen år gammel visdom som omhandler at vi alle er mest av en av de ni mennesketypene. Ut fra dem får vi den nådeløse dommen. Våre styrker og svakheter. Kanskje noe for NAV? Til den diskusjonen kommer blant annet supermodellen Lillian Müller og biskop Olav Skjeveland. Einar Matre leder denne delen av kvelden.

Oppsummert er denne tirsdagen et godt bilde på en vellykket og ”typisk” protestfestival. Her møter vi trenerlegenden, supermodellen, sosiologen, biskopen, motivatoren og legen.

[ 01.09.2011 av becka 0 Kommentarer ]

Protestfestivalen 2011: Forfattere

2011:

FORFATTERE

Torgrim Eggen er blant våre mest anerkjente forfattere. Hans siste bok JERN handler om dommedag og det er nettopp pga den han vil delta som innleder i debatten om apokalypse tirsdag 14. september.

Einar Gelius er den omstridte presten som måtte slutte som prest i Vålrenga Kirke. Han snakker om og leser fra sin bok “Sex i Bibelen”.

Kristin Spitznogle er utdannet psykolog ved Universitet i Trømsø, og er ansatt ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Hun er spaltist i Woman, avisen Nordlys og har en spalte i VG, hvor hun mottar leserbrev og besvarer spørsmål. Utover dette er hun kjent for å ha ledet samlivs-programmet Sexskolen på TV3 i 2006.

Helge Torvund er fra Jæren og er utdannet psykolog. Han debuterte i 1977 med diktsamlingen “Hendene i byen” og har siden gitt ut over tjue diktsamlinger. I tillegg har han skrevet barnebøker og essay.
Torvund har blant annet mottatt Hartvig Kirans minnepris (1982), Nynorsk litteraturpris (1990) og Samlagsprisen (1996).

Henrik Syse er filosof, utdannet i Oslo og Boston og jobber idag som seniorforsker på Prio, Institutt for fredsforskning i Oslo.Syse har skrevet en rekke populærvitenskapelige og faglige artikler, samt skrevet og redigert flere bøker, bl.a. Rettferdig krig?

Nina Karin Monsen er filosof, forfatter og debattant. Mottok Fritt Ords Pris i fjor til sterke protester. Filosofen har gått mot vinden i en rekke saker de siste årene. Hun er statsstipendiat og har skrevet en rekke bøker. Hennes tidlige arbeid lå innenfor logikk og feministisk filosofi, men hun har siden konsentrert seg om moralfilosofi (etikk) og har fra begynnelsen av 80-tallet vært en fremtredende representant for personalismen i Norge. Hun har vært en markert deltaker i norsk offentlig debatt siden begynnelsen av 70-tallet, først om feministiske og senere særlig om moralfilosofiske emner. Hun er en av de første kvinnene som tok mastergrad i filosofi, i 1969, på en avhandling om Quine og logikkens grunnlagsproblemer. Monsen var blant grunnleggerne av feministbevegelsen i 1970. Bevegelsen la vekt på behovet for selvbestemt abort, likestilling og likeverd. Hun utgav en bok om feministisk filosofi “Det kvinnelige mennesket” i 1975. Monsen kom senere til å distansere seg fra dogmatisme innen den feministiske bevegelsen, noe som kommer til uttrykk i boken Jomfru, mor eller menneske? (1984).

Per Arne Dahl er prest i Den norske kirke, forfatter og skribent. Han vokste opp på Gjøvik, Vålrenga i Oslo og Kolbotn. Han er også kjent for et mangeårig engasjement som spaltist i Aftenposten Søndag sammen med tegneren Ulf Aas. Han er dessuten blitt brukt flittig som andaktsholder i NRK, vært engasjert i sjelesorg og kriser, og vært leder av Institutt for Sjelesorg og Samlivssenteret på Modum Bad.

Siren Henschien er journalist i TV 2 Nyhetene og programleder i Lørdagsmagasinet 18:50. Hun er debutant hos Cappelen Damm. Hun har skrevet bok om historien til Ragnhild Helsengreen som døde av overdose bare 15 år gammel, etter å ha rømt fra barnevernet.

Thomas Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo og en av være mest produktive sakprosaforfattere. Vi får høre forfatteren lese fra og fortelle om søppelproblemet vårt land mer og mer må leve med.

Edy Poppy forteller om og leser opp fra sin novellesamling “Sammen.Brudd”. Boken er en samling noveller om tosomhetens forvirring og ensomhetens utilstrekkelighet, om mennesker i tilværelsens randsoner, om intense parforhold og surnet begjær.

Ann-Magrit Austenå generalsekretær i NOAS. Mellom 2007 og 2010 var hun assisterende generalsekretær i Norges Røde Kors. Hun har bakgrunn som journalist fra Ny Dag (83-85), Statens Institutt for forbruksforskning (85-87), Vårt Land (87-89) og Dagbladet (89-99). I 1999 ble hun valgt som nestleder i Norsk Journalistlag. I 2003 ble hun organisasjonens leder, en posisjon hun beholdt i to perioder fram til 2007.

Bjørn Andreas Bull-Hansen er en norsk forfatter, debattant og toppidrettsutøver innen styrkeløft. Han er også utdannet hypnoterapeut og driver privatpraksisen Mindcoaching hypnoterapi.Han debuterte i 1996 med Syv historier fra Vestskogen, og har under forfatternavnet B. Andreas Bull-Hansen også utgitt romanserien Korngudens tale.

Haakon Bull-Hansen er norsk forfatter, journalist og redaktør.Han begynte som skribent og aktivist i undergrunnskulturen på 1970-tallet sentrert i Oslomiljøet rundt Club7, Gateavisa og og tidsskriftet Dikt & Datt. I 1973 startet han pip forlag som ga ut en lyrikkantologi, og året etter debuterte han som skjønnlitterær forfatter på Tiden forlag. I 1978 var han med og startet kulturforumet Gruppe 78 som arrangerte en rekke aktuelle debattmøter i Oslo. Gjennom 1990-tallet arbeidet han med informasjonsledelse. Prosjektleder for det første kulturoppfølgingsprogrammet (KOP) for utbygging av Bjørvika. I dag driver han konsulentselskapet BOKR kombinert med oppgaver som journalist og forfatter.

Erling Folkvord er en norsk politiker (Rødt) og sosialarbeider. Han var stortingspresident i perioden 1993-1997, og har også sittet 19 år i Oslo Bystyret. Folkvord var leder for Organisjonen mot politisk overvåking (OPO) 2003–2005. Han er blitt særlig kjent som korrupsjonsjeger og har stått bak flere avsløringer av maktmisbruk. Selv om partiet har slitt med oppslutningen er Folkvord kjent som en høyt respektert og populær politiker, også blant velgere på den politiske høyresiden.

Gunn Hild Lem har lenge vært en engasjert samfunnsdebattant med stor tro på at den offentlige samtalen kan gjøre mennesker klokere. Hun er kvinnen bak bloggen Arachne (www.arachne.no) har skrevet en rekke kronikker og artikler. Hun er cand. mag. fra Universitetet i Oslo med fagene litteraturvitenskap, idéhistorie og psykologi. Gunn Hild Lem ble kåret til Årets Mamma 2009. Hun fikk tittelen for sitt engasjement, sin åpenhet og for den beundringsverdige måten hun har taklet livet som tvillingmamma på etter at hennes mann, Steinar Lem, døde av kreft. Hun er aktuell med boken “Sorg og Sommerfugler” (2011).

Ingvard Wilhelmsen er lege og professor med hypokondri som spesialfelt. Han er spesialist i indremedisin, fordøyelsessykdommer og psykiatri. Han har arbeidet som overlege ved konsulttjenesten Psykiatrisk Klinikk, Haukeland sykehus. Han har siden 1995 drevet Norges eneste klinikk for hypokondere. Wilhelmsen har i flere perioder vært med i styret i Norsk Forening for Kognitiv Terapi og er medlem av Academy of Cognitive Therapy. Han er mye brukt som foredragsholder i faglige og andre fora. Fra 2005 har han blant arbeidet med å finne ut hvorfor norske arbeidstakere har så stort sykefravær.

Jan Vincent Johannessen er lege, professor i medisin og tidligere administrerende direktør ved Radiumhospitalet. Han var internasjonal direktør for Rikshospitalet-Radiumhospitalet og fra 2007 til 2011 for Oslo Universitetssykehus. Han har skrevet mange vitenskapelige og populærvitenskapelige publikasjoner. Johannesen er æresmedlem, æresdoktor, æresprofessor i vitenskapelige foreninger, akademier og universiteter i flere land. Hans bok “Kunsten å leve” med bilder av Jacob Weidemann har solgt mer enn 170 000 eksemplarer i Norge. Han har også skrevet melodier, først og fremst sangtekster til flere norske og internasjonale artister. Han skrev den norske og engelske teksten til den ofisielle sangen ved Lillehammer-OL i 1994, innspilt med Placido og Sissel Kyrkjebø.

Levi Fragell har vært styreleder og deretter generalsekretær i Human-Etisk Forbund og president i International Humanist and Ethical Union (IHEU) i London. Han har også vært styreleder i foreningen Retten til en Verdig Død. I 2010 kom selvbiografien Vi som elsket Jesus, hvor Fragell forteller fra sin barndom, sitt oppgjør med kristendommen og hvordan han ble humanist.

Pål Steiganer tidligere leder av det marxistiske komunistparti AKP(m-l) og forfatter, siden forlagsredaktør og selvstendig næringsdrivende innenfor områdene kultur og informasjonsteknologi. Mandag 5 september presenterer Steigan sin bok “Etter sammenbruddet”. I boka spør han seg hva slags verden hans barnebarn, som vil være 50 år i 2049, vil vokse opp i? Han går inn i den økonomiske krisa, viser hvor dyp den er, og hvor omfattende virkninger den kan få. Han lanserer begrepet “Kommunisme 5.0” i et forsøk på å mbidra til oppdatering av den kommunistiske tanken for det 21. århundret.

Steinar J. Olsen er gründer, eier og daglig leder av Stormberg. Boken “Stormberger”, som ble lansert i begynnelsen av mai, handler om hvordan små og store virksomheter kan ta et aktivt samfunnsansvar. Det handler om inkluderende arbeidsliv, etisk handel, miljø, grunder- og oppstartsfasen, stamme- og bedriftskultur, samt et eget kapittel om kommunikasjon og bruk av sosiale medier.

Heidi Køhn

Liv Mørland er forfatter. Hun tar for seg et vanskelig tema som alltid har vært og som alltid kommer til å bli aktuelt: Forsoning mellom mennesker. Den forteller først og fremst om ni menneskers kamp for å bli fri. Fire har flyktet til Norge, fem er tyskerbarn og NS-barn. Forfatteren reflekterer også på generelt grunnlag over hva som kan føre mennesker videre til indre frihet. Hun gjør det i lys av fortellingene, og knytter begreper og erfaringer herfra sammen med hva andre har erfart – enten det er Mahatma Gandhi, Martin Luther King, Desmond Tutu, Nelson Mandela eller andre.

Ståle Sigersvold er cand.mag. i administrasjon og ledelse. Han har blant annet vært næringssjef i Sortland kommune og administrativ leder av Høgskolen i Tromsø. Sigersvold har vært leder i NAV Kristiansand. 1. desember 2010 sendte Ståle Sigersvold, leder av Nav Kristiansand, ut et brev til samtlige ansatte om at han sier opp sin stilling Begrunnelsen er at bemanningen er for lav og sykefraværet for høyt til at han vil stå som ansvarlig sjef for dette når også Nav Stat skal inn i samme organisasjon fra nyttår. Han mener det går utover både de ansatte og brukerne av Nav-systemet. En av tre syke. «Til Lillian» er hans første bok.

[ 01.09.2011 av becka 0 Kommentarer ]

Erik Byes Minnepris 2011: Johan Galtung

Johan GaltungI dag kl. 14 mottok fredsaktivisten Johan Galtung Erik Byes Minnepris under Protestfestivalens åpningsarrangement i Kristiansand.

Galtung (80) er opprinnelig samfunnsforsker med hele verden som virkefelt. Han er utdannet sosiolog og matematiker og regnes som grunnlegger av freds- og konfliktforskningen. Han er også stifter av PRIO (Institutt for Fredsforskning), det første i sitt slag i Europa, sammen med flere andre samfunnsforskere. Galtung ble utnevnt til professor i freds- og konfliktforskning av regjeringen ved Universitetet i Oslo i 1969. Galtung er i dag direktør for det internasjonale Transcend- nettverket for fred og utvikling, som han grunnla i 1993, og grunnlegger av Transcend-metoden. Galtung har også fungert som megler i flere land. Han har aldri fått den anerkjennelsen i sitt eget land, som han burde hatt, sier en av hans nærmeste medarbeidere. Galtung kom direkte fra Frankrike og drar videre for å holde foredrag i Bern i Sveits, fra prisutdelingen i Kristiansand.

Erik Byes Minnepris gis til en person som over en lengre periode har framvist et uredd og brennende engasjement for å påvirke samfunnsutviklingen i positiv lei lokalt, nasjonalt eller internasjonalt.Vedkommende må ha framvist mot til å gå mot strømmen og de moteriktige standpunkt, til kompromissløst å kjempe for rettferdighet, fred og menneskeverd. Protestfestivalens minneprisråd nominerer kandidater. Avgjørelsen tas i samråd med Erik Byes nærmeste familie. Erik Byes Minnepris er en statuett i bronse, laget av billedhugger Arne Vinje Gunnerud.

[ 25.08.2011 av becka 0 Kommentarer ]

Klar for protest

En kald høstdag før årtusenskiftet ringte jeg to personer jeg ikke kjente for å be dem hjem til kaoset mitt. Vi kom fort til enighet om at byen og landet trengte en festival mot avmakt og likegyldighet, for engasjement og handling. Toleransen hadde kommet til et vendepunkt og tippet over fra å være noe varmt og kakaogodt til å bli det motsatte. Toleranse er å respektere hverandres meninger, men i enda større grad å tåle å høre de man er uenige med. Debatter var blitt forutsigbare eller politisk korrekte, som for så vidt går ut på det samme. En del mennesker fikk ikke delta. De var ugress. De skulle bort eller gjemmes under teppet. Media hadde tatt regien og ryddet bort ugresset fra spaltene. Det var heftig luking på gang, men ingen lukte bort de som lukte. Mye har skjedd siden den gang. Ingen datamaskiner kapitulerte. Ingen dommedag kom, bare et nytt tall med mange nuller. Vinden blåste som før. Folk ble født. Folk døde. Noen gikk på jobb. Andre gikk hjem. Likevel var noe endret. Endringen hadde skjedd så gradvis at man knapt hadde merket den. Den kom ikke med høstvinden, mer som bølger veltende inn fra havet fra andre steder i landet. Ikke minst fra Oslo-området. Hvis du lytter til bølgene lenge nok blir du søvnig, som ungene blir etter bilkjøring. Samme lyden, samme farten og roen som senker seg. Det er da det er lett å krasje eller falle over rekka.

Olav Rand Bringa og Knut O. Mygland skrev om Kolonistene i 2001, hva nå enn det er for noe. Alt blir gradvis galt med Sørlandet. Levekårene stuper. Vi vil helst være oss selv. Kolonistene presenterte seg stort sett selv, skrev forfatterne. De har ingen andre oppdragsgivere enn seg selv. ”Ingen konge eller regjering gav dem i oppdrag å administrere, utvikle eller tukte og veilede egdene,” skrev de. De få som virkelig har slike oppdrag, som fylkesmannen og biskopen synes ikke å ha kolonistiske tendenser, mente de. Bringa og Mygland sneiet borti noe som på sett og vis handlet om toleransen. Men dette gjaldt ikke bare Sørlandet. Østlendingene hadde fått dette ”viruset” fra et annet sted. Ingen vet hvor. Det er som en bakterie man ikke kjenner opphavet til, og derfor vanskelig lar seg kurere. Det ble gradvis forbudt å mene. Forbudt å snakke. Forbudt å rasle med sablene, med mindre man mente det samme som dem da. I alle disse ti årene har dette spredd seg, så lydløst og voldsomt, uten at det fremkalte nyseanfall hos allergikere. Første året Protestfestivalen kom dundrende inn i alle kriker og kroker midt i båtlivet og Olsokgrillingen skulle den bort. Avskummet måtte bort, det var en feil, en svulst på tidens tann. Heldigvis skjedde ikke det. Verdikommisjonen sa takk for seg. Forum for Systemdebatt det samme, men nevrotikere lar seg ikke pille på nesa av politisk korrekthet. Så dukket Høvdingen Erik Bye opp. Han visste nøyaktig hvor Protestfestivalen ville hen. Plutselig var det noen med klippekort i Dagsrevyen og Se og Hør som sto imot presset fordi de hadde pondus nok. Media ble forvirret. Det samme gjorde den nye toleransen, som var nyfødt og ute av stand til å ta vare på seg selv. Høvdingen fikk snakke ferdig. Den syngende optimisten også. Årene gikk. Quart avgikk. Start rykket ned – og opp igjen. Kanskje rykker de ned igjen atter en gang. Etter 2010 er det bare mirakler igjen i Protestfestivalen, men man tror jo på sånt på Sørlandet. Jeg orker ikke en gang tenke på alle de andre som avgikk. Man må bare gå videre, også etter 22. juli. Vi er bygget sånn, som lemenet. Gå videre. Livet må gå videre. Protestfestivalens misjon har aldri vært viktigere. Jeg gjentar. Aldri vært viktigere. Likevel trenger vi sykehusopphold inni mellom, som alle andre.

3.-9. september skjer det for 12. gang. I toleransens navn. I engasjementets navn. I Martin Luther King Juniors navn, i Erik Byes navn, i Jens Bjørneboes navn osv. Uten bilen stopper Norge var det en blå mann som sa en gang. Jeg vil heller si at uten engasjementet stopper verden. Det spiller ingen rolle om temaet er sivil ulydighet, bedrifter som selges ut av landet, om cannabis bør legaliseres, om vi klager for mye, MC-klubber, alternativ kreftbehandling, motkultur og bohemliv eller kvinners manglende sexlyst. Helvete heller! Vi skal jo ende opp en plass alle mann og alle kvinner før eller senere, uavhengig av hva man tror på. På veien dit skal vi gløde og vise oss frem. Utskudd på andre planeter skal se at det lyser av menneskene på Vår Herres Klinkekule. Det holder ikke å gå på jobben og flytte på den daglige papirbunken. Du skal grine litt, svelge noen kameler, skrike og le høyt og ikke minst ramle ned mange etasjer i søvne. Du skal fly til andre enden av kula for å se ørnen du bare har sett på bilder og drikke vann eller sterk sprit ”så naglen losnar” i en finsk sauna. Utenfor venter monstermygg du er skråsikker på vil deg til livs. Alt dette skal få deg til å glemme det ubehagelige faktum at du bare er en knøttliten del av en evig syklus. Når en mann kan lage helvete på jord må da også en mann eller kvinne klare å flytte himmelen i hjertet sitt ut av kroppen for en stakket stund. Protestfestivalen handler om alt dette og mer til. ”For det som skiller et demokrati fra totalitære samfunn, er nettopp respekten for uenighet,” sa utskjelte Hanne Nabintu Herland. Festivalen er en fantastisk blanding av litt sånne gærninger som oss og overleger og domproster, sa en lattermild optimist, som sammen med stuntpoet Triztan ble intervjuet av lokalavisen i 2006. ”Enhver festival som inviterer til debatt og tankevirksomhet, er selvfølgelig viktig i en samfunnsstruktur som er glatt og overflatedyrkende, fastslo Triztan før også han red inn i solnedgangen. Hvis du aldri har vært i Triztan-teltet kan du begynne der, for der får du vite alt du trenger å vite for å begynne et sted. Sett pilene på globusen på Haandverkeren, Kunstforeningen eller på noen av de andre stedene der det skjer noe. Du treffer på Cynthia, Anton, Kristian eller noen av de andre overlevende i svarte t-skjorter. Protestfestivalen overtok der Johnny Cash slapp. Jeg kan ikke love at du ikke blir irritert eller kanskje til og med forbanna og kan ikke love at det ikke vil regne eller tordne i løpet av uken. Men jeg vedder ti soloppganger på at du vil føle at du er en del av noe større og viktigere enn du noen gang har kunnet forestille deg. Tror du meg ikke blir det månelyst.

Likegyldighet er verre enn hat, avmakt er verre enn alt og tida ruller fortere enn klinkekula du tråkker på.

Ses vi?