[ 01.09.2006 av becka 0 Kommentarer ]

Erik Byes Minnepris 2006: Hanne Sophie Greve

Hanne Sophie GreveErik Byes Minnepris 2006 til menneskerettsaktivisten Hanne Sophie Greve.
Det ble et høydepunkt på Protestfestivalens første dag da menneskerettsaktivisten Hanne Sophie Greve fra Bergen mottok minneprisen, til stor begeistring for de fremmøtte. Det ble et hjertelig møte mellom Greve og Tove Bye når utdelingen var unnagjort. Journalisten Erling Borgen som også er beskrevet som menneskerettsaktivist sa at han var særlig begeistret for at nettopp Greve fikk prisen. Det var fylkesmann Ann-Kristin Olsen som introduserte prisvinneren.

Erik Byes minnepris gis til en person som over en lengre periode har fremvist et uredd og brennende engasjement for å påvirke samfunnsutviklingen i positiv lei lokalt, nasjonalt eller internasjonalt.

Vedkommende må ha framvist mot til å gå mot strømmen og de moteriktige standpunkt, til kompromissløst å kjempe for rettferdighet, fred og menneskeverd.

Protestfestivalens minneprisråd nominerer kandidater. Avgjørelsen tas i samråd med Erik Byes nærmeste familie.

Erik Byes minnepris er en statutt i bronse, laget av billedhugger Arne Vinje Gunnerud.

Erik Bye var en protestant av Guds nåde som anså likegyldighet som livets verste fiende. Minneprisen gis derfor til en person som over lengre tid har vist et engasjement til å påvirke samfunnsutviklingen og åndsklimaet i kulturen. Prisvinneren må ved sin fremtoning ha vist at han har mot til å gå mot strømmen og fighte, på sitt vis, for hva som er viktig i livet.

Erik Bye’s minnepris ble utdelt for første gang i fjor. Den gikk da til Åge Aleksandersen.

I år går prisen til en uredd og engasjert menneskerettighetsforkjemper. Gjennom de siste 25 årene har prisvinneren viet sitt liv til å prøve å skape rettferdighet i verden.

CV
• Født 14. april 1952
• Dr. juris. Har også studert Romersk kultur, filosofi og verdenslitteratur

Hun har arbeidet for:
• Barns rettigheter i krigssituasjoner (Redd Barna, Etiopia)
• Overgrep mot menneskerettigheter i flyktningeleire (Det Lutherske Verdens-forbundet, Namibia)
• Norsk humanitær bistand til krigsområder (UD, Kambodsja)
• Har engasjert seg i Øst-Timor og Burma
• Utvikling av landsbyområder etter borgerkrig (UD, Botswana)
• Valgobservatør i Romania, Litauen og Latvia
• 6 år som dommer ved Den Europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg

Prisvinneren bor nå i Bergen og arbeider som lagmann i Gulating lagmannsrett.

Hun har hatt en rekke engasjementer for menneskerettigheter i krig og krise, blant annet i FN-sammenheng. Som dommer i Strasbourg fikk hun anledning til å fremme menneskerettighetenes sak.

I Norge kjenner vi prisvinneren som den første lederen av Verdikommisjonen. En stilling som hun valgte å fratre da hun ble utnevnt til dommer ved Den europeiske menneskerettighets
domstolen.

Telavågtragedien
Siden 1999 har hun fordypet seg i det som skjedde i Telavåg i Hordaland under krigen.

I 1942 ble to Gestapo-menn i Telavåg skutt av norske soldater. I represaliene som fulgte ble alle hus i området sprengt og brent. Handlingen ble ansett som den verste gjengjeldelsesaksjonen i Norge under den andre verdenskrig. Alle menn mellom 16 og 60 år ble sendt til konsentrasjonsleire, hvor 31 av dem døde. Kvinner og barn ble arrestert og holdt som gisler i Fana og i Hardanger. De ble holdt fanget i mer enn to år.

Mens de var der ble barn over seks år skilt fra mødrene sine med henblikk på at de større barna skulle sendes til barnehjem og arbeide i Tyskland. Epedimier av skarlagensfeber og difteri satte imidlertid en stopper for overføringen til Tyskland.

18 unge englandsfarere ble også henrettet som represalier for tapet av de to tyske offiserene.

Prisvinneren har fordypet seg i denne tragedien og skrevet en omfangsrik rapport. På grunnlag av deler av denne rapporten fikk Telavågofrene utbetalt erstatning.

Minnetavler
For prisvinneren handler livet også om døden. I et sitat funnet på nettside fra Forsvarsforum sier hun det slik:

Det er utrolig lite som skiller oss fra døden, og i en erkjennelse er mennesket grunnleggende sårbart. Ingen av oss skal overleve, derfor er livet rikt. Det forundrer meg hvor langt vi har fjernet oss fra døden i dag. I mer enn tusen år har nordmenn tatt hånd om sine døde. Tradisjonen bekrefter vår sivilisasjon, vår respekt for hverandre. Derfor er det utrolig at vi ikke har funnet tid til å hedre alle våre falne i de tyske konsentrasjonsleirene før nå.

De ga alt, men vi har likevel ikke funnet det naturlig å følge dem opp.

Derfor tok hun initiativ for å rette på denne uretten. Kort tid etter reiste hun med følge fra Forsvarsdepartementet og pårørende til Tyskland. Minnetavler over nordmenn som døde i konsentrasjonsleirene er nå avduket i Dautmergen og Vaihingen, nær Stuttgart.

Opplevd en tøff hverdag men deler likevel sin tid
Hun har selv blitt truet på livet mange ganger. I den perioden hun var FN-ansatt fikk hun stadig maskingevær trykket mot pannen eller brystet når hun henvendte seg til de lokale militære myndighetene.

Hennes kjennetegn og styrke er at hun vokter sine ord, samtidig som hun møter sine mennesker med respekt. Dermed har hun lært å beskytte seg.

Hun finner tid til det hun mener er viktig.
Hun sier selv i en avisartikkel at: ”Jeg har aldri sloss for noe i mitt liv, derfor har jeg mer å gi når det gjelder og sloss for andre. Jeg har vært privilegert, derfor er det lett å dele”.

Dette har hun vist med sitt utrolige engasjement. Hun deler med dem som spør, hun deler av sin kunnskap og av sin tid.

Foretar man et søk på nettet finner en fort ut at prisvinneren har framvist mot til å gå mot strømmen og uten tvil kjempet for rettferdighet, fred og menneskeverd. Avisartikler, konferanser og diskusjoner vitner om hennes kunnskap og brede engasjement.

Prisvinneren
Ærede forsamling!
Erik Bye’s minnepris 2006 går til:

Menneskerettighetsforkjemperen Hanne Sophie Greve!
Gratulerer!

[ 21.06.2006 av becka 0 Kommentarer ]

Kris Kristofferson

Kris Kristofferson (f. 22.6.1936) er en amerikansk legende. 22. juni 2004 holdt han støttekonsert for Protestfestivalen for et fullsatt Fønix kino. I realiteten slettet dette gjelden vi bar med oss fra det første året i 2000 og gjorde det mulig å gå videre. Siden har han støttet oss flere ganger, både i forbindelse med Osloprotest, plater for salg osv.


EN LEVENDE LEGENDE
(Artikkelen sto i Fædrelandsvennen, 21. juni 2006)

Av Svein Inge Olsen

Ingen i musikkbransjen har en karriere som Kris Kristofferson. 22. juni fyller artisten, låtskriveren, filmstjernen og aktivisten 70 år

Les mer “Kris Kristofferson” »

[ 15.09.2005 av becka 0 Kommentarer ]

Erik Byes Minnepris 2005: Åge Aleksandersen

Åge mottar den første Erik Byes Minnepris
Erik Byes Minnepris 2005 ble i kveld delt ut under Protestfestivalens åpningsarrangement i Kristiansand. Prisen gikk til artisten Åge Aleksandersen.

I begrunnelsen sa prest og forfatter Per Arne Dahl at ”han alltid har vært tro mot sin egenart og at han aldri har falt for fristelsen å spille en rolle for å tekkes andre. Ikke er han kvistfri, og takk for det! Ikke er han helstøpt, og takk for det! Det er da nok av forskaling og betong i verden. Han er rett og slett ekte vare, sa Per Arne Dahl i sin introduksjon.

Prisen er en statuett av billedhugger Arne Vinje Gunnerud, og ble delt ut av kulturminister Valgerd Svarstad Haugland. Det var en synlig rørt Åge Aleksandersen som mottok statuetten.

Erik Byes Minnepris skal gå til en person som over en lengre periode har fremvist et uredd og brennende engasjement for å påvirke samfunnsutviklingen i positiv lei. Vedkommende må ha fremvist mot til å gå mot strømmen og de moteriktige standpunkt, til kompromissløst å kjempe for rettferdighet, fred og menneskeverd.

I sin tale trakk Per Arne Dahl frem Åges forsvar av taterne og hans tekster bygget på samfunnsengasjement.

Til stede under utdelingen var Erik Byes enke Tove Bye, døtrene Anne og Ellen og to barnebarn, samt Eriks venner Willy Andresen, Sigmund Groven, Hans Fredrik Jacobsen og Henning Sommerro.

Prisen vil årlig bli delt ut under åpningen av Protestfestivalen i Kristiansand

[ 31.12.2004 av becka 0 Kommentarer ]

Erik Bye

Erik Bye

ERIK BYE (1926-2004) – “Det gikk en kjempe igjennom læinnet og hæin var ydmjuk om hain var stor”

-Kunne beskrevet Høvdingen Erik Bye, som gikk bort 13.oktober 2004, 78 år gammel.

Men disse linjene er skrevet om Alf Prøysen av Erik Bye og beskriver bare det som var så enestående med dette romslige svære mennesket. Ikke siden Kong Olav har Norge mistet en større personlighet og et menneske som så mange har vært oppriktig glad i.

Hvis vi skraper vekk alle de store tingene han gjorde, som han ble så kjent for og som han vil bli husket for i uendelige tider – TV -legenden som ble kåret til tidenes tv-personlighet, forfatteren, lyrikeren, sangeren og komponisten så vil vi enda sitte igjen med mennesket Erik Bye. Og det er mennesket Erik Bye vi først og fremst og mest vil merke etterlater seg det største tomrommet. Han var like gjerne venn med Blomster Ole som med Kongen, engasjerte seg for de svakeste og var ikke redd for å vise følelser. Han bar en hel generasjon i sin romslige favn, slik føles det. Han engasjerte seg for krigsseilerne, redningsskøyta, indianerne, norsk- amerikanerne, de psykisk utviklingshemmede og sto alltid opp for de svakeste. Han tordnet alltid mot krig og urettferdighet. Han ble lyttet mer til enn noen andre og da Erik Bye få dager før EF valget i 1972 sto frem som motstander mot medlemskap, knakk Ja-siden sammen med ordene “Han tok seieren fra oss”.

Erik Bye har vært et forbilde og en Helt siden 70-tallet for de fleste av min generasjon. Han engasjerte seg for vår lille Protestfestival på en måte som har hatt enorm betydning for festivalens utvikling. Første gang jeg fikk anledning til å snakke med Kjempen var da jeg arbeidet i nærradio tidlig på 90-tallet. I alle år leste jeg alt det gode han skrev og diktet om andre mennesker, som for eksempel Alf Prøysen. Jeg forberedte et selvskrevet dikt som jeg ønsket å lese og husker han ble rørt. Men jeg glemmer aldri takkebrevet som dukket opp i postkassen noen uker senere til Herr Svein Inge Olsen, Søgne. Vi holdt kontakten de senere årene. Han stilte opp for Protestfestivalen fra første stund, og takket være Erik Bye og to av vennene hans fikk vi støtte fra Norsk Kulturråd. De troppet opp på kontoret og talte vår sak. Han ringte stadig for å høre hvordan det gikk, nå senest for tre uker siden, da han en lørdag kveld ringte fra sykehuset. I egen sykdom og egne smerter tenkte han på andre.

Under årets Protestfestival leste han opp en sterk tale som ble vist under åpningen.Det var noe av det siste han gjorde. Han etterlater seg et helt folk. Noe av det siste jeg husker er noe som kom til etter en prat over et bord på teaterkafeen. Vi røyker fredspipe til småpludring, skarpe drinker og slukker flammene over Bagdad.

Det er forbud mot bomber på Vår Herres Klinkekule. Han enser ikke sin egen karikatur over kafebordet men stirrer meg inn i ansiktet med usedvanlig milde øyne.

Er det rart vi ble glad i deg Erik.


Dette intervjuet sto på trykk i avisen Fædrelandsvennen før konserten i Domkirken under festivalen 4. september 2002.

TAUSHETEN SKREMMER

Det som bekymrer meg mest i vår tid er tausheten og oppgittheten, sier “landsfader” Erik Bye som fredag holder stor konsert i Domkirken i forbindelse med Christianssand Protestfestival.

Av Kåre Stoveland

Jeg kommer til Kristiansand og Protestfestivalen fordi jeg tar den meget alvorlig. De som inviterte meg, virket så entusiastiske og troverdige at jeg ble interessert med en gang. Dessuten har jeg aldri hørt om en protestfestival før. Det lyder litt rart å feste og protestere samtidig. Men det er jo absolutt grunn til en fest når folk åpner munnen og sier hva de mener. Vi lever jo i en tid der det å holde kjeft er blitt det normale. Derfor tok jeg saken alvorlig.

76 år gamle Erik Bye er like oppglødd over dette prosjektet som alle de andre han har engasjert seg i gjennom i sin meget synlige tilstedeværelse i norsk kultur, underholdning og samfunnsdebatt et helt liv.

Vår Herres Klinkekule
Hans hovedbidrag til festivalen blir en stor konsert i Domkirken fredag kveld sammen med Henning Sommerro og dameoktetten Concentus fra Sandnes. I tillegg avduker han skulpturen “Vår Herres Klinkekule” ved Snadderkjosken. Her deltar Cultiva-styreleder Ellen Horn, biskop Olav Skjevesland, Jahn Teigen og Lars Andreas Larssen. Også skaperen av skulpturen Torkel Christiansen er til stede. Og ikke minst, lørdag kveld blir det festforestilling for Erik Bye, med bl.a. Jan Erik Vold og Lars Klevstrand.

-Både min egen konsert og skulpturavdukningen knytter seg naturlig til Protestfestivalens innhold. Vel har jeg aldri vært noen typisk protestsanger, men de fleste av mine viser inneholder jo både en smule krutt og samfunnskritikk, sier Erik Bye som gleder seg til et besøk på Bredalsholmen for å se hvordan det går med restaureringen av den siste krigsseilerskuta fra den annen verdenskrig, “Hestmanden”.

NATOs nye rolle
Men det er først og fremst Protestfestivalen og det han mener er en skremmende taushet og mangel på engasjement i den norske befolkningen, som opptar ham:

-La meg nevne et meget dramatisk eksempel på denne tausheten; NATOs nye rolle som deltaker i konflikter utenfor medlemslandene. Selv har jeg vært NATO-tilhenger hele mitt liv. Men at et så alvorlig skritt som å endre NATOs mandat til også å omfatte engasjement i tredjeland ble forkynt av en smilende forsvarsminister Krohn Devold utenfor den norske ambassaden i Washington, finner jeg høyst skremmende. Beslutningen ble klubbet gjennom under feiringen av NATOs 50 års jubileum i den amerikanske hovedstaden. Jeg hadde ventet bred folkelig debatt i Norge. Den kom ikke.

Norge i krig
-Et annet eksempel, fortsetter Erik Bye uten pause, er det faktum at Norge er i krig. Det diskuteres overhodet ikke. Regjeringen nekter kommentarer, angivelig av hensyn til våre soldaters sikkerhet. Men jeg som samfunnsborger vil vite om en så viktig sak som en krig Norge og norske soldater er inne i. Før sendte vi hjelp og bistand til krigsrammede områder. Nå sender vi kamptropper – og krigsfly! Hvorfor? Jeg aner ikke.

-En av flygerne sto fram, fortsetter han, – og sa at han skulle “slåss mot muhamedaismen”. Deltar vi kanskje i en religionskrig? Og folk flest sier: Hva? Er Norge i krig?” Mange aner det ikke. Han er ikke til å stoppe. Med et helt livs erfaringsbakgrunn og engasjement setter han også den kommende 11. september markeringen i søkelyset.

Godtar uhyrlighet
-Naturligvis var angrepet på Worls Trade Center og Pentagon et sjokk for den vestlige verden, særlig USA. Men tar man hele det 20. århundret, så har det jo ikke vært annet enn krig og terror i verden. Et kort øyeblikk trodde vi erfaringene fra den hittil største menneskeskapte katastrofe, den 2. verdenskrig, ville bety slutten på krig. Men så braket det løs igjen, i Korea, i Vietnam, i Tstjetsjenia, på Balkan.Bortsett fra noen tiår med fred i Europa har det vært krig i verden gjennom hele århundret. Selv om terror-begrepet er nytt, så er angrepet på USA bare en fortsettelse på denne utviklingen. Men når det rammer den vestlige verden, skvetter vi ekstra. Dermed godtar vi en så stor uhyrlighet som den amerikanske presidentens oppfordring til regelrett angiveri. Vi tvibges til å huske Hitler-jugends angiveri av egne foreldre. Dette er så uamerikansk og udemokratisk at jeg har problemer med å forholde meg til det. Personlig tror jeg dessuten det er naivt å tro at USA har “vunnet” krigen mot terror, og tatt knekken på Al Quaida. Til tross for teppebombingen som førte til at mange uskyldige sivile ble drept. Vi vil nok aldri få vite hvor mange.

Hver Gud – sin bombe
Erik Bye er også meget bekymret over USAs trusler om krig mot Irak og Saddam Hussein.

-De sier han har masseødeleggelsesvåpen! Verden er jo full av dem. Det finnes snart ikke en religion, en Gud, som ikke har sin bombe. Kristendommen har den, muslimene har den. Hinduistene har den. Til og med den kommunistiske gud i Kina har den. En eller annen gang kan det smelle.

-Hvordan skal enkeltmennesket takle, denne situasjonen, denne frykten?

-Arrangere en protestfestival for eksempel. Snakke ut om det. Debattere. Protestere, gjøre noe. Det som bekymrer meg aller mest er tausheten, oppgittheten, motstanden mot protester. Jeg er 76 år nå, og får ennå brev fra folk som mener jeg bør holde kjeft i visse saker, sier Erik Bye med den lille latteren han selv sier kommer når han snakker om de alvorligste ting i verden. En noe nervøs latter som “et slags siste forsvarsverk mot utviklingen, mot frykten”. Før årtusenskiftet kalte han den selv for “århundrets siste latter”. Den har fortsatt inn i det neste.

[ 01.09.2004 av becka 0 Kommentarer ]

Hederspris til Kjell Landmark

Kjell Landmark fikk Protestfestivalens hederspris

hedersprisen 2004

Under Protestfestivalen 1. september 2004 fikk Kjell Landmark Protestfestivalens første og eneste hederspris. Utrettelig og uredd holdt han på i bystyret, i media og i lokalsamfunnet med sitt engasjement for ungdom, for miljøet, mot krig og urettferdighet.

Kjell Landmark er født i Stokken, som i dag er en del av Arendal. Han er blant annet utdannet som sosionom og lærer og spesialpedagog. Han har hatt en lang rekke tillitsverv i ulike organisasjoner. I 1961 var han med på å stifte Sosialistisk Folkeparti. Han var sentral i kampen mot norsk medlemskap i EF, og senere EU. Han har også vært sentral i kampen mot atomvåpen. I 1972 ble Kjell Landmark valgt inn i Kristiansand bystyre for SF. I 1977 brøt han med partiet og dannet Kristiansand by- og miljøvernliste, som senere ble en del av Miljøpartiet De Grønne.

Han har blant annet jobbet i forsvaret, FN-sambandet og vært lærer i grunnskolen og den videregående skole. I en årrekke var han også knyttet til pp-tjenesten i Kristiansand Kommune. Han har også bidratt med tekster i lærebøker for skolen. Kjell Landmark er kjent som en kompromissløs og uredd samfunnsdebattant, ikke minst i Fædrelandsvennen. Kjell Landmark har gitt ut tre diktsamlinger.


Under Protestfestivalen 1. september 2004 fikk Kjell Landmark Protestfestivalens første og eneste hederspris. Utrettelig og uredd holdt han på i bystyret, i media og i lokalsamfunnet med sitt engasjement for ungdom, for miljøet, mot krig og urettferdighet.

-Jeg er både stolt og rørt. Dette kom helt overraskende på meg. Nå skal jeg stifte et nytt politisk parti for røykere og mennesker som vil kjempe for underprivilegerte i Kristiansand, Norge og verden, sa Kjell Landmark til Fædrelandsvennen.

Prisen Landmark fikk er et kunstverk av Bjørn G. Algrim til en verdi av 30.000 kroner. Kona Birte Simonsen har visst om hedersprisen i en uke. – Det har vært administrasjon på høyt nivå for å få Kjell ned hit. Vi valgte å gjøre det til et familietreff slik at det virket naturlig, sa hun.
Varaordfører Bjarne Ugland fikk før utdelingen æren av å si noen ord om prisvinneren.

-Personen har dannet flere politiske partier og framstått som idealisten i bystyret. Han har talt de svakes sak med glød. Hele livet har vedkommende levd etter idealene til Protestfestivalen. Han har ønsket å bekjempe urett og overgrep, sa Ugland.

Siden 2004 har Kjell Landmark og Birte Simonsen blitt æret med VIP pass på Protestfestivalen.