[ 20.05.2014 av ISheikh Hand 0 Kommentarer ]

Erik Byes minnepris 2014: Dalai Lama

Erik Byes minnepris til Dalai Lama

Fra årets utdeling

Fra årets utdeling

«Når man øver seg på toleranse, så er ens fiende den beste læremester,» sa en gang Dalai Lama, eller Tenzin Gyatso, som den fjortende Dalai Lama heter. Fredag mottok han Erik Byes minnepris på Folketeatret i Oslo for sitt mangeårige engasjement for toleranse, fred og menneskerettigheter.

Da den tibetanske motstandsbevegelsen gikk i oppløsning, flyktet Tenzin Gyatso til India, hvor han var aktiv i opprettelsen av den tibetanske eksilregjeringen. Han var med på å bevare den tibetanske kulturen og utdannelsen blant de mange tusen tibetanske flyktningene. Han har i en årrekke reist rundt for å gjøre den tibetanske frigjøringssaken kjent. I 1989 ble han tildelt Nobels fredspris.

Protestfestivalen deler årlig ut Erik Byes minnepris i samarbeid med Erik Byes barn. Ordinær utdeling skjer under Protestfestivalen i Kristiansand, som i år vil foregå 12.- 19. september.

Prisen til Dalai Lama er en ekstra Bye-minnepris dette året. Den gis fordi Erik Byes barn Karen, Anne, Ola og Ellen ønsket det, da det ble klart at Dalai Lama skulle gjeste Norge i mai i år. Erik Bye var en stor beundrer av Dalai Lama, og deres veier krysset hverandre flere ganger. Bye var den første nordmann som intervjuet han.

erikbyesminnepris

[ 01.09.2013 av Svein Inge Olsen 0 Kommentarer ]

Erik Byes Minnepris 2013: Per Fugelli

DSCF3329

Per Fugelli mottok Erik Byes minnepris i august 2013.

Generalsekretær i Kreftforeningen Anne Lise Ryel holdt talen til prisvinner:

UTDELING AV ERIK BYES MINNEPRIS 2013 TIL PER FUGELLI
UNDER PROTESTFESTIVALEN, KRISTIANSAND

 

 
Kjære publikum,

– Jeg har gledet meg til dette og føler meg beæret.
– Kriteriene for minneprisen er flotte, og selve prisen er flott – og personen som skal få prisen er flott.
– Personen betyr mye for meg
– og for Kreftforeningen
– og for kreftsaken
– og for mange andre helsesaker
– og samfunnssaker
– og for veldig, veldig mange folk i det ganske land

Hva er å si:

Det første jeg vil trekke frem:
Gjennom et langt liv stått på med et stort samfunnsengasjement for folkehelsa, særlig påpekt at det er folk som vil falle utenfor, bli stigmatisert, bli gjort små om vi på en gitt måte iverksetter eller gjennomfører noe, eller hvordan vi mener noe.
Han tar ståsted og perspektivet sett fra «hvermannsen», mannen i gata.
Han ser det fra fiskeren på Røst sitt ståsted.


Nettopp det gjør det til at det er en viktig stemme.
Ikke alltid enig.
Men ville aldri vært synspunktene foruten.
Et viktig og ofte nødvendig samfunnskorrektiv.


Og meningene er formulert så genialt – at uavhengig av om man egentlig ikke var så enig i sak – så blir man bergtatt av de presist formulerte, så godt visualiserte, genialt iakttatte, med språket lekende, statementene, slik at de faktisk overbeviser, eller målbinder.

Vi har med andre ord med en språkkunstner og språkskaper å gjøre.
Når man skaper ord som: Vi har fødselspermisjon, hvorfor har vi ikke dødspermisjon…?
Og engangslegen, og nam-nam. Da setter man spor.


Han trekker frem og gjør bruk av andres ord/uttrykk/formuleringer – være seg Hamsun eller Bjarne Brøndbo i DDE.
Og ofte er det han som gjør utsagnene til å bli kloke og/eller vittige når han putter dem inn i sin kontekst.


Dette kombinert med at personen har et overskudd av godt humør, ingen surpomp, er ikke snurt eller kverulerende i sitt engasjement for saken.


Hindrer ikke at han er full av selvironi – også iht. hvordan han liker å fremtre: Ikke alle går i 2013 med tversoversløyfe à la forrige århundre, og opptrer nærmest akademisk forfinet, samtidig som han rusler rundt i folkevrimmelen i sitt eget nærmiljø på Grønland i Oslo.
Der folket, folket fra alle verdenshjørner bor.
Det er der han hører til.
Dette viser at han ikke bare sier, men lever i tråd med de verdier han forfekter; det vesentlige er relasjoner og respekt og likeverd mellom mennesker.


Han er absolutt ikke en som går i flokk, men han tilhører flokken og får oss til å skjønne at nettopp det er det eneste fornuftige, det eneste helsefremmende og sjelefremmende.


Han har klare meninger og refleksjoner om velferd og velferdsstaten også nå i disse valgtider.
Han gjør sin stemme synlig og har tydelige budskap.


Alt dette sagt, det som virkelig gjorde ham kjent for alle i det ganske land var da han begynte å danse med døden. Ved å være åpen om egen sykdom, dele tanker og refleksjoner rund liv og død, alt formulert i et språk som satt, traff det hver og en især av oss i hjerne og hjerte. Han fikk satt på dagsorden den lengsel og det ønsket så mange har om å få døden tilbake og inn i våre liv igjen.
«Vi eier ikke døden lenger». «Den er flyttet inn på sykehusene og på institusjonene», som han uttrykker det.


Akkurat dette temaet har lenge opptatt meg, sterkt personlig.
Og det opptar Kreftforeningen.
Det var denne mannens engasjement rundt døden som ble startskuddet for Kreftforeningens temamøter om «Døden rusker i oss alle». Sammen på Litteraturhuset i januar, denne uke, neste uke sammen. Hundrevis kommer, kø. Truffet noe vesentlig.


Det siste jeg vil trekke frem er hans kjærlighet til Værøy og Røst. Steder han slett ikke er fra. Opprinnelig.
Men han løfter frem og synliggjør; naturen og dens kraft, og menneskene som lever så tett på den. Mennesker som har en ærefrykt og undring, en respekt og en nesten religiøs samklang med naturen. Han plasserer mennesket der det skal være, det lille, forgagne mennesket i den store, mektige, evige naturen.

Resultatet av dette – og at jeg har vært så heldig å få oppleve det sammen med ham, er at jeg nå, for noen uker siden, selv ble eier av et bittelite gammelt hus med gress på taket som i 130 år har stått stormene av. På Værøy. Et bo for min nordnorske sjel.

Takk til deg også for det.
Og deg, som jeg nå har prøvd å beskrive noen fasetter av, er som de som de fleste har skjønt, Per.
Per Fugelli. En fantastisk mann verdig Erik Byes minnepris.

Og før jeg gir stafettpinnen videre til Anne Eriksdatter Bye, Erik Byes datter, vil jeg si til deg, Per:

Vi er vandrelys alle sammen
Kommer til jorden
Lyser en stund
Og blir borte

[ 10.09.2012 av becka 0 Kommentarer ]

Erik Byes Minnepris 2012: Ada Sofie Austegard

ada austegard

Ada Sofie Austegard får Erik Byes Minnepris 2012 for sitt mangeårige arbeid for barns rettssikkerhet i kriminalsaker i Norge. Hun var mor til et av de to ofrene for barnedrapene i Baneheia i mai 2000, og etablerte kort etter det Stine Sofies Stiftelse som senere har blitt en tydelig aktør både i norsk debatt om kriminalpolitikk og straffeprosess og i arbeid for forebygging av overgrep mot barn og unge. Stiftelsen og dets leder har også stilt seg i spissen for det nærmeste man kommer en offerpolitisk bevegelse i Norge.

 Resultatene av Austegards arbeid er formidable. I løpet av de tolv årene som er gått siden hun etablerte stiftelsen er det gjennomført en rekke lov- og forskriftsendringer som har styrket ofrenes rettigheter i straffeprosessen i sin alminnelighet og barns rettigheter i særdeleshet. Hun har gjort en stor innsats for å avsanne mytene om at det er hevnmotiv som ligger bak kravene fra ofre og etterlatte, og hun har bygget nettverk og fora som har avhjulpet den tidligere isolasjonen som ofre og etterlatte har følt.

Erik Byes Minnepris deles ut årlig på første dag av Christiansand Protesfestival til en person som «over en periode har framvist et uredd og brennende engasjement for å påvirke samfunnsutvikingen i positiv lei, lokalt, nasjonalt eller internasjonalt. Vedkommende må ha framvist mot til å gå mot strømmen og de moteriktige standpunkt, til kompromissløst å kjempe for fred, rettferdighet og menneskeverd».

Byes døtre Ellen og Karen Bye delte ut prisen til Ada Sofie Austegard mandag 10. september kl 17 i Kilden, etter at barneombud Anne Lindboe hadde holdt en kort tale.

 

[ 01.09.2011 av becka 0 Kommentarer ]

Erik Byes Minnepris 2011: Johan Galtung

Johan GaltungI dag kl. 14 mottok fredsaktivisten Johan Galtung Erik Byes Minnepris under Protestfestivalens åpningsarrangement i Kristiansand.

Galtung (80) er opprinnelig samfunnsforsker med hele verden som virkefelt. Han er utdannet sosiolog og matematiker og regnes som grunnlegger av freds- og konfliktforskningen. Han er også stifter av PRIO (Institutt for Fredsforskning), det første i sitt slag i Europa, sammen med flere andre samfunnsforskere. Galtung ble utnevnt til professor i freds- og konfliktforskning av regjeringen ved Universitetet i Oslo i 1969. Galtung er i dag direktør for det internasjonale Transcend- nettverket for fred og utvikling, som han grunnla i 1993, og grunnlegger av Transcend-metoden. Galtung har også fungert som megler i flere land. Han har aldri fått den anerkjennelsen i sitt eget land, som han burde hatt, sier en av hans nærmeste medarbeidere. Galtung kom direkte fra Frankrike og drar videre for å holde foredrag i Bern i Sveits, fra prisutdelingen i Kristiansand.

Erik Byes Minnepris gis til en person som over en lengre periode har framvist et uredd og brennende engasjement for å påvirke samfunnsutviklingen i positiv lei lokalt, nasjonalt eller internasjonalt.Vedkommende må ha framvist mot til å gå mot strømmen og de moteriktige standpunkt, til kompromissløst å kjempe for rettferdighet, fred og menneskeverd. Protestfestivalens minneprisråd nominerer kandidater. Avgjørelsen tas i samråd med Erik Byes nærmeste familie. Erik Byes Minnepris er en statuett i bronse, laget av billedhugger Arne Vinje Gunnerud.

[ 01.09.2010 av becka 0 Kommentarer ]

Erik Byes Minnepris 2010: Erik Damman

Erik DammanI dag kl. 12.30 mottok miljøforkjemperen og forfatteren Erik Dammann Erik Byes minnepris. Selve prisutdelingen fant sted fra hovedscenen under The Tall Ship Races i Kristiansand, som et ledd i Protestfestivalens arrangement.

79 år gamle Erik Dammann og kona Ragnhild har rodd fra Oslo til Kristiansand for å motta prisen, som er en statuett i bronse av billedhuggeren Arne Vinje Gunnerud.
Erik Dammann sa til avisen Vårt Land i forbindelse med roturen tidligere i uken at ”mitt egentlige engasjement er ikke så mye miljø som det er rettferdighet. At vi ødelegger vår livsglede ved overflod mens barn dør i milliontall av sult. Og for å gjøre noe med det må vi endre vår økonomiske politikk. Det var folk veldig opptatt av i 1970-årene da jeg startet Framtiden i Våre Hender. Men i dag er på en måte den siden av saken glemt. Nå dreier det seg bare om miljø,” sa Dammann til avisen.
I sin bok Kontraster forteller Dammann om vennskapet med Erik Bye, i forbindelse med oppstarten av Forum for Systemdebatt: ”En av dem jeg hadde bedt om å bli med som representant for FSD, var NRK-kjempen Erik Bye, som satt i styret. Han sa først nei; han følte at han ikke hadde de kunnskapene han trengte for å kunne svare på journalistenes eventuelle spørsmål om hvorfor systemdebatten var nødvendig og hva den ville dreie seg om. Men etter en lengre telefonsamtale hvor vi ble enige om hva han kunne svare, lot han seg overtale. Men da han så ble spurt, ga han et ganske annet svar, et svar jeg husker ennå fordi det gledet meg mer enn det meste jeg har fått av tillitserklæringer: – Hvorfor har du gått med i dette, Erik Bye, spurte journalisten. – Fordi jeg stoler på han Erik som sitter der, sa han og pekte på meg. – Jeg er vant til det, jeg vet at når han starter noe, er det viktig. Så når Erik Dammann roper ”I gevær”, da stiller Erik Bye i givakt!”.

Nå var det Erik Dammanns tur til å motta Erik Byes minnepris. Tidligere mottakere er Åge Aleksandersen (2005), Hanne Sophie Greve (2006), Erling Borgen (2007), Cindy Sheehan (2008) og Mads Gilbert (2009).
Komiker Trond Viggo Torgersen og artisten Helene Bøksle var blant de som deltok under seremonien. Introduksjonen av prisvinner ble foretatt av forfatteren Sidsel Mørck.

Erik Byes minnepris deles ut nå for 6. gang – ikke under Protestfestivalen som før, men altså under Tall Ships Races.
Erik Bye var som kjent sterkt engasjert i båt- og sjøliv – ikke minst gjorde han en stor innsats for Redningsselskapet. Han ble også elsket av hele Norge for sine underholdende, men seriøse TV-programmer, blant annet ”Vi går om bord.” Et stevne som Tall Ships Race – med små og store seilskuter fra flere land- er derfor en helt perfekt ramme rundt tildeling av denne prisen. Jeg er sikker på at han nå smiler fornøyd i sin himmel – hvor nå den måtte være.
Selv har Erik Bye mottatt hele 17 priser for sin viktige innsats på forskjellige områder, men nå er det altså han som hedrer en annen gjennom en minnepris.
Statuttene er klare, og de er tråd med hans eget liv og virke. Jeg siterer:
”Erik Byes minnepris gis til en person som over en lengre periode har framvist et uredd og brennende engasjement for å påvirke samfunnsutviklingen i positiv lei – lokalt, nasjonalt eller internasjonalt. Vedkommende må ha framvist mot til å gå mot strømmen og de moteriktige standpunktene, til kompromissløst å kjempe for rettferdighet, fred og menneskeverd.”

Det er en høvding og hedersmann som står bak denne minneprisen – og det er en høvding og hedersmann som skal motta den i dag. – Ja, så har jag altså sagt at prisvinneren er en mann!
Og han er en godt voksen mann, som ble tidlig voksen – det vil si at han før de fleste andre forsto at utviklingen hadde store negative konsekvenser både for menneske og miljø. For omkring 40 år siden trådte han med brask og bram inn på arenaen med et viktig varsko. Men datidens politikere verken hørte eller så – det var kanskje både evne og vilje som sviktet. Mange av oss mener at de svikter fortsatt.
Gjennom et par bokutgivelser rundt 1970 ble prisvinneren for alvor en offentlig person. Bøkene fikk store oppslag i mediene, også i våre naboland, og ble oversatt til flere språk. Spesielt gjennomslag fikk boka ”Fremtiden i våre hender” som kom i fem opplag, og som handlet om vårt ansvar for den fattige verden, vårt vettløse forbruk, vår miljøfiendtlige livsstil og vårt fokus på økt vekst. Boka var et rop om rettferdighet og ny livsstil.

Men forfatteren hvilte ikke på sine laurbær; suksessen med boka ble fulgt opp. Neste prosjekt var å skape et informasjonssenter, og arbeidet pågikk et par år. I 1974 ble ideen lansert på et gigantmøte i Nadderudhallen i Oslo med over 3000 mennesker. Møtet ble starten på en folkeaksjon og en organisasjon, som lever i beste velgående. I dag har ”Fremtiden i våre hender” godt over 20.000 medlemmer og er en seriøs og respektert organisasjon, som også står bak tidsskriftet ”Folkevett”.
Selvfølgelig møtte han motstand for sine krtiske tanker – og selvfølgelig var det både mørkeblå og lyseblå samfunnsstøtter som mente at han var en verdensfjern romantiker – eller også en surmaget gledesdreper. Men dette prellet av, og han kom med flere nye framstøt for å forandre samfunnet i positiv retning – blant annet den statsstøttede utredningen ”Alternativ Framtid” og et aktivt møtested for debatt: ”Forum for systemdebatt”…

Prisvinneren er en varsler. Og den viktigste varsleren vi har hatt – og fortsatt har – med et bokstavelig talt livsviktig budskap. I nærmere 40 har har han advart mot vår ensidige vekstpolitikk. I dag ser vi at han hele tiden har hatt rett: Med vår livsstil tapper vi jordas ressurser og skaper matkrise, forurensning og forsøpling, klimaendringer …
Så kan vi jo spekulere på hvor vi hadde vært i dag, om politikerne hadde vært mer lydhøre for prisvinnerens utspill. De kom etter hvert også gjennom mange av hans bøker – totalt 16 utgivelser. I 2005 kom selvbiografien med tittelen ”Kontraster – beretning om et mangfoldig liv.” Boka handler om makt og avmakt – og ikke minst om motmakt. Det er en varm og personlig bok som viser at det koster å være idealist og å stå på barrikadene. Men det er også skarp kritikk av vårt materielle overflodssamfunn – og kloke veivisere mot en bedre framtid.

Prisen er en statuett, laget av billedkunstneren Arne Vinje Gunnerud.
Og det er en helt spesiell glede å overrekke prisen til mitt, og mange andres, store forbilde og inspirator: Erik Damman!
Gratulerer!