[ 01.09.2009 av becka 0 Kommentarer ]

Erik Byes Minnepris 2009: Mads Gilbert

Mads GilbertJeg er stolt og gla for igjen å bli invitert til Protestfestivalen. Denne gang for å dele ut Erik Byes minnepris.

Om Erik Bye er det sagt: Tekstene hans er vakre og velklingende, preget av dyp respekt for mennesket. De er krasse og barske, preget av bekymring og alvorlig sinne over menneskenes uforstand og ødeleggelser. De er kloke og stemningsvare, preget av varme og hjertelag. Dette slår an tonen for Erik Byes minnepris.

-Erik Byes minnepris gis til en person som over en lengre periode har framvist et uredd og brennende engasjement for å påvirke samfunnsutviklingen i positiv lei lokalt, nasjonalt eller internasjonalt.

-Vedkommende må ha framvist mot til å gå mot strømmen og de moteriktige standpunkt, til kompromissløst å kjempe for rettferdighet, fred og menneskeverd.

-Protestfestivalens minneprisråd nominerer kandidater. Avgjørelsen tas i samråd med Erik Byes nærmeste familie. Protestfestivalen med festivalens venner er med og stemmer frem de som deltar i den avgjørende utvelgelsen. Siste ord har familien til Erik Bye.

Erik Byes minnepris er en statuett i bronse, laget av billedhugger Arne Vinje Gunnerud.

Årets vinner er en som virkelig gjør en forskjell – og det på liv og død – og med eget liv som innsats. Han er beskjeden og trekker gjerne frem andre som han arbeider sammen med, deler æren, og skinner av beundring for andres innsats. Han er en verdig vinner.

Han vokste opp i et sterkt politisk hjem med diskusjoner og høyt under taket. Hans mor var en stor inspirasjonskilde, og hun lærte ham å tenke kritisk og til å bli bevisst det å velge side for de svake.

Han ville bli veterinær, begynte på det, men opplevde at lillebror ble skadd i en trafikkulykke og kom på sykehus. Det han så der, imponerte ham så kraftig at han umiddelbart sluttet på veterinærhøgskolen og ville begynne å studere medisin. Dette er en historie som tiltaler meg som tilsynsfører i den norske helsetjenesten. Jeg mistenker også at hans mor som sykepleier hadde beredt grunnen for en slik respekt for helsearbeidere og helsetjenesten.

Slik traff vi hverandre på medisinerstudiet i Oslo for 40 år siden. Jeg har fulgt hans liv siden. På en de aller stilleste juledagene i fjor, fikk jeg sms fra ham med ønske om en god og fredelig jul. Da visste ikke han hvordan hans nærmeste dager skulle bli. Tredje juledag fikk han en sms fra en annen: ”Nå smeller det. Hvor er du?” Det tok ikke lang tid før prisvinneren var på plass i Shifa, Gaza, med god hjelp fra statsminister Stoltenberg, slik den medisinske hjelpeorganisasjonen NORWAC som prisvinneren hadde vært med å stifte, også gjennom årene har fått betydelig støtte fra UD. Snart fikk mange hans fortvilte sms-er: ”Gjør noe!”

Det var ingen andre vestlige observatører i området. Israels blokade sørget for det. Men verden fikk vite fra prisvinnerens og kollegaens rapporteringer gjennom krigen, til norske og internasjonale medier. Ved siden av deres enestående medisinske innsats sammen med høyt kvalifiserte og dedikerte lokale helsearbeidere, ga de verden innblikk i grusomhetene som skjedde og hvordan de skjedde. Deres innsats var i tråd med de høyeste idealer for leger og høstet beundring verden over.

Men prisvinneren er så uendelig mye mer enn dette. Hans kjærlighet til Nord-Norge, både folk og natur, har gitt grunnlag for et brennende engasjement som flere helseministre har fått føle. Deres reformer har ikke alltid vært i prisvinnerens ånd og har i hans øyne ikke alltid tjent de lokalsamfunn og pasientene i distriktene, som han selv har valgt å tjene. Han brenner som Erik Bye for kystens folk. Hans engasjement har kastet mye av seg i lokalsamfunn der nord, på samme måte som i Palestina og Libanon – og Angola og Burma. Han er en sann idealist og opptatt av menneskers ve og vel. Han er uredd, og skulle frykten ta ham, trosser han den i den gode saks hensikt – som det heter i en av de mange profilene pressen har laget av ham. Selv sier han: ”Dette er arbeid som gjør at jeg føler meg intenst til stede i livet.” Han står som en høvding i norsk medisin, akkurat som Erik Bye var en høvding i sitt virke.

Prisvinneren, professoren, er ikke professoral i den forstand at han sier på den ene siden, på den andre siden, og fremstår så balansert at det kan være vanskelig å få tak i budskapet. Han nektet å støtte Leger uten grensers TV-aksjon, fordi de ville være nøytrale i konflikter. Det går ikke an, sier prisvinneren. Da han skulle holde forelesning i Australia rett etter Tampa-saken, hvor Australia nektet å ta imot flyktningene som den norske båten reddet på havet, avlyste han forelesningen i protest. Vi ser Erik Byes ånd i de valg prisvinneren har gjort.

Sjølproletariseringen i AKP(ml), forsøksvis som brannmann – senere som jernbinder, ga et grunnlag for hans senere politiske virke i partiet Rødt. Som han selv sier ”Undertrykte må slåss for å få makta, og kampen for rettferdighet kan være blodig mange steder der brutale diktaturer undertrykker flertallet” – og: ”Det er lite innen medisinen som ikke er politikk.” Bredden i hans engasjement lokalt vises også i innsatsen i nettverket ”Ja til kysten, nei til OL.”

Dette er ikke den første prisen vår prisvinner får. Fra Nordlys sine leseres Årets nordlending, via Lærdals ærespris innen akuttmedisin, til The Power of Humanitary Award fra det palestinske røde halvmåne, Fritt Ords honnør med begrunnelsen ”enestående øyenvitneskildringer av sivilbefolkningens lidelser under bombingen av Gaza”, og nå som et høydepunkt Erik Byes minnepris.

Prisvinneren har vært ekstremt engasjert, pågående og ustoppelig. Og takk for det!

Erik Byes minnepris 2009 går til den kompromissløse legen Mads Gilbert som engasjerer seg mot urett, overgrep og undertrykkelse – både hjemme og ute. Han gjør en forskjell for mange – på liv og død – som behandler, forsker, underviser og reporter. Takk skal du ha, Mads. Gratulerer!

Lars E. Hanssen, Direktør i Statens Helsetilsyn

[ 01.09.2008 av becka 0 Kommentarer ]

Erik Byes Minnepris 2008: Cindy Sheehan

Cindy SheehanMandag 8. september kl. 12.00 vil den amerikanske fredsaktivisten Cindy Sheehan motta Erik Byes Minnepris under åpningen av Christianssand Protestfestival.

Cindy Sheehan er en vanlig husmor som ble verdenskjendis etter at hun mistet sønnen sin i Irak. Hun var kvinnen som fikk antikrigsbevegelsen i USA til å røre på seg. Blant annet satte hun og medhjelperne for tre år siden opp telt på ranchen til George W. Bush i Texas. Dagbladet skrev om henne:
Med henne i front har anti-krigsbevegelsen samlet seg og kommet seg på beina i USA. Det som har vært en løs bevegelse uten særlig gjennomslagskraft, har nå en verdenskjendis som frontfigur. I amerikansk presse kalles den tidligere ungdomspresten for «Peace mom». Hun har vært på forsiden av de store avisene og USA har blitt kjent med en krigsmotstand mange ikke en gang visste eksisterte. For den jevne amerikaner har sympati med Cindy. Hun er ingen skitten raddis, hun blir ikke mistenkt for å være kommunist, hun er ingen Michael Moore, bare en dypt kristen mor med en rørende historie som de kjenner seg igjen i.

Hun møtte presidenten i 2004 sammen med flere soldatfamilier. Hun ble rasende da hun i etterkant oppdaget de plantet begrunnelsene for at USA gikk til krig mot Irak. Hun ble den samlende frontfigur for fredsbevegelsen. I fjor ble hun arrestert i Kongressen for å ha protestert mot demokratenes manglende vilje til å stille president George Bush for krigsrett.

Hun har også støttet 9/11 Truth-bevegelsen, som mener kollapsen av tvillingtårnene ser ut som en kontrollert nedriving, og forlanger ny etterforskning av terrorangrepene.

Hun trakk seg tilbake fra førstelinje i antikrigsbevegelsen i fjor etter å ha gitt opp å få USA ut av Irak. Hun kunngjorde i en pressemelding at hun var motløs og desillusjonert og ikke lenger orket kampen, som hadde kostet henne ekteskapet, ført til uvennskap med de gjenlevende barna og tømt kontoen hennes. I sin blogg skrev hun:

Dette er mitt avskjedsbrev som frontfigur for den amerikanske antikrigskampanjen. Jeg vil ta det lille jeg har igjen og dra hjem. Jeg vil reise hjem og være mor for mine gjenlevende barn og forsøke å vinne tilbake noe av det jeg har mistet.

Nå jobber de som kaller seg ”Grassroots Action Center” for å få Cindy inn i Kongressen i 2008 på bekostning av Nancy Pelosi. Hun sier selv dette om hvorfor hun stiller som kandidat:

I decided to run for Congress in San Francisco against Nancy Pelosi who is the failed Speaker of the House because the occupation of Iraq has become worse since the Dems have regained both houses of Congress and she refused to hold GWB accountable for all of his crimes since stealing the White House in 2000. I am running unaffiliated with any political party and our slogans are: People Before Politics and Let’s Make a Difference.

Cindy Sheehan har imidlertid absolutt ikke gitt opp fredskampen. Hun er travelt opptatt med å holde fredsforedrag rundt i USA.

Cindy Sheehan er blitt et forbilde for kvinner og fredsforkjempere rundt i hele verden.

Eriks enke Tove Bye døde 15. mai i år. Kort tid før hun døde, uttrykte hun håp om at Cindy skulle få prisen. Hun hadde fulgt hennes fredsarbeid fra starten. Da Tove gikk bort, besluttet familien i samarbeid med festivalen at hennes ønske skulle følges opp.

Cindy Sheehan kommer til Kristiansand for å motta prisen. Leder av Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, Dagmar Karin Sørbøe, vil holde tale. Det samme vil statsråd Magnhild Meltveit Kleppa. Prisen deles ut av Erik Byes datter Anne Eriksdatter Bye.

Vi er glad for at Tove Byes siste ønske blir oppfylt, at årets prisvinner kommer den lange veien for å motta denne prisen. Bøygard vil synge “Sheraton slott” og Shantykoret vil fremføre to av Eriks Byes andre viser under utdelingen. Til prisvinner vil Kristina Jølstad Moi fremføre Kris Kristoffersons “In the News” og “Don’t Let the Bastards (Get You Down)”. Prisutdelingen støttes av Kristiansand kommune.

Det vil være en glede og i respekt for årets prisvinner at flest mulig publikummere har mulighet til å overvære årets utdeling, som skjer samtidig som den offisielle åpningen av festivalen. Det er gratis inngang.

Erik Byes Minnepris deles alltid ut under festivalens offisielle åpningsarrangement.
Erik Bye var ikke bare sterkt engasjert i festivalen, men hele sitt liv bekjempet han likegyldigheten, som han anså som sin verste fiende. Minneprisen skal gis til en person som over en lengre periode har fremvist et uredd og brennende engasjement for å påvirke samfunnsutviklingen i positiv lei lokalt, nasjonalt eller internasjonalt.

Vedkommende må ha fremvist mot til å gå mot strømmen og de moteriktige standpunkt, til kompromissløst å kjempe for fred, rettferdighet og menneskeverd. Den første som mottok minneprisen, var artisten Åge Aleksandersen i 2005. I 2006 var det menneskerettsaktivist Hanne Sophie Greve som mottok prisen. Prisen i fjor gikk til filmregissør og journalist Erling Borgen. Erik Byes Minnepris er en statuett i bronse, laget av billedhugger Arne Vinje Gunnerud.

[ 01.09.2007 av becka 0 Kommentarer ]

Erik Byes Minnepris 2007: Erling Borgen

Erik Byes Minnepris utdelt til Erling Borgen

Erik Byes Minnepris ble kl. 12 utdelt til journalisten, regissøren og aktivisten Erling Borgen, under åpningsarrangementet til Protestfestivalen i Kristiansand. Enken etter Erik Bye, Tove, delte ut prisen som er en statuett av Arne Vinje Gunnerud.
Professor Ståle Eskeland holdt talen for prisvinneren. Les hele talen HER

Til stede under arrangementet som avsluttes med en lunsj på Hotel Norge er foruten prisvinner og hans nærmeste familie, Tove Bye, Anne Eriksdatter Bye, komponisten Ragnar Bjerkreim, artist Kari Iveland, varaordfører i Kristiansand Bjarne Ugland og en rekke andre gjester.

erling borgen top

erling borgen under

Foto: Sol Nodeland

Erling Borgen er den tredje som får denne utmerkelsen. I fjor gikk prisen til menneskerettsaktivist Hanne Sophie Greve og året før gikk den til artisten Åge Aleksandersen.

Erik Byes Minnepris skal gis til en person som over en lengre periode har fremvist et uredd og brennende engasjement for å påvirke samfunnsutviklingen i positiv lei lokalt, nasjonalt eller internasjonalt.

Vedkommende skal ha fremvist mot til å gå mot strømmen og de moteriktige standpunkt, til kompromissløst å kjempe for fred, menneskeverd og rettferdighet.

[ 01.09.2006 av becka 0 Kommentarer ]

Erik Byes Minnepris 2006: Hanne Sophie Greve

Hanne Sophie GreveErik Byes Minnepris 2006 til menneskerettsaktivisten Hanne Sophie Greve.
Det ble et høydepunkt på Protestfestivalens første dag da menneskerettsaktivisten Hanne Sophie Greve fra Bergen mottok minneprisen, til stor begeistring for de fremmøtte. Det ble et hjertelig møte mellom Greve og Tove Bye når utdelingen var unnagjort. Journalisten Erling Borgen som også er beskrevet som menneskerettsaktivist sa at han var særlig begeistret for at nettopp Greve fikk prisen. Det var fylkesmann Ann-Kristin Olsen som introduserte prisvinneren.

Erik Byes minnepris gis til en person som over en lengre periode har fremvist et uredd og brennende engasjement for å påvirke samfunnsutviklingen i positiv lei lokalt, nasjonalt eller internasjonalt.

Vedkommende må ha framvist mot til å gå mot strømmen og de moteriktige standpunkt, til kompromissløst å kjempe for rettferdighet, fred og menneskeverd.

Protestfestivalens minneprisråd nominerer kandidater. Avgjørelsen tas i samråd med Erik Byes nærmeste familie.

Erik Byes minnepris er en statutt i bronse, laget av billedhugger Arne Vinje Gunnerud.

Erik Bye var en protestant av Guds nåde som anså likegyldighet som livets verste fiende. Minneprisen gis derfor til en person som over lengre tid har vist et engasjement til å påvirke samfunnsutviklingen og åndsklimaet i kulturen. Prisvinneren må ved sin fremtoning ha vist at han har mot til å gå mot strømmen og fighte, på sitt vis, for hva som er viktig i livet.

Erik Bye’s minnepris ble utdelt for første gang i fjor. Den gikk da til Åge Aleksandersen.

I år går prisen til en uredd og engasjert menneskerettighetsforkjemper. Gjennom de siste 25 årene har prisvinneren viet sitt liv til å prøve å skape rettferdighet i verden.

CV
• Født 14. april 1952
• Dr. juris. Har også studert Romersk kultur, filosofi og verdenslitteratur

Hun har arbeidet for:
• Barns rettigheter i krigssituasjoner (Redd Barna, Etiopia)
• Overgrep mot menneskerettigheter i flyktningeleire (Det Lutherske Verdens-forbundet, Namibia)
• Norsk humanitær bistand til krigsområder (UD, Kambodsja)
• Har engasjert seg i Øst-Timor og Burma
• Utvikling av landsbyområder etter borgerkrig (UD, Botswana)
• Valgobservatør i Romania, Litauen og Latvia
• 6 år som dommer ved Den Europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg

Prisvinneren bor nå i Bergen og arbeider som lagmann i Gulating lagmannsrett.

Hun har hatt en rekke engasjementer for menneskerettigheter i krig og krise, blant annet i FN-sammenheng. Som dommer i Strasbourg fikk hun anledning til å fremme menneskerettighetenes sak.

I Norge kjenner vi prisvinneren som den første lederen av Verdikommisjonen. En stilling som hun valgte å fratre da hun ble utnevnt til dommer ved Den europeiske menneskerettighets
domstolen.

Telavågtragedien
Siden 1999 har hun fordypet seg i det som skjedde i Telavåg i Hordaland under krigen.

I 1942 ble to Gestapo-menn i Telavåg skutt av norske soldater. I represaliene som fulgte ble alle hus i området sprengt og brent. Handlingen ble ansett som den verste gjengjeldelsesaksjonen i Norge under den andre verdenskrig. Alle menn mellom 16 og 60 år ble sendt til konsentrasjonsleire, hvor 31 av dem døde. Kvinner og barn ble arrestert og holdt som gisler i Fana og i Hardanger. De ble holdt fanget i mer enn to år.

Mens de var der ble barn over seks år skilt fra mødrene sine med henblikk på at de større barna skulle sendes til barnehjem og arbeide i Tyskland. Epedimier av skarlagensfeber og difteri satte imidlertid en stopper for overføringen til Tyskland.

18 unge englandsfarere ble også henrettet som represalier for tapet av de to tyske offiserene.

Prisvinneren har fordypet seg i denne tragedien og skrevet en omfangsrik rapport. På grunnlag av deler av denne rapporten fikk Telavågofrene utbetalt erstatning.

Minnetavler
For prisvinneren handler livet også om døden. I et sitat funnet på nettside fra Forsvarsforum sier hun det slik:

Det er utrolig lite som skiller oss fra døden, og i en erkjennelse er mennesket grunnleggende sårbart. Ingen av oss skal overleve, derfor er livet rikt. Det forundrer meg hvor langt vi har fjernet oss fra døden i dag. I mer enn tusen år har nordmenn tatt hånd om sine døde. Tradisjonen bekrefter vår sivilisasjon, vår respekt for hverandre. Derfor er det utrolig at vi ikke har funnet tid til å hedre alle våre falne i de tyske konsentrasjonsleirene før nå.

De ga alt, men vi har likevel ikke funnet det naturlig å følge dem opp.

Derfor tok hun initiativ for å rette på denne uretten. Kort tid etter reiste hun med følge fra Forsvarsdepartementet og pårørende til Tyskland. Minnetavler over nordmenn som døde i konsentrasjonsleirene er nå avduket i Dautmergen og Vaihingen, nær Stuttgart.

Opplevd en tøff hverdag men deler likevel sin tid
Hun har selv blitt truet på livet mange ganger. I den perioden hun var FN-ansatt fikk hun stadig maskingevær trykket mot pannen eller brystet når hun henvendte seg til de lokale militære myndighetene.

Hennes kjennetegn og styrke er at hun vokter sine ord, samtidig som hun møter sine mennesker med respekt. Dermed har hun lært å beskytte seg.

Hun finner tid til det hun mener er viktig.
Hun sier selv i en avisartikkel at: ”Jeg har aldri sloss for noe i mitt liv, derfor har jeg mer å gi når det gjelder og sloss for andre. Jeg har vært privilegert, derfor er det lett å dele”.

Dette har hun vist med sitt utrolige engasjement. Hun deler med dem som spør, hun deler av sin kunnskap og av sin tid.

Foretar man et søk på nettet finner en fort ut at prisvinneren har framvist mot til å gå mot strømmen og uten tvil kjempet for rettferdighet, fred og menneskeverd. Avisartikler, konferanser og diskusjoner vitner om hennes kunnskap og brede engasjement.

Prisvinneren
Ærede forsamling!
Erik Bye’s minnepris 2006 går til:

Menneskerettighetsforkjemperen Hanne Sophie Greve!
Gratulerer!

[ 15.09.2005 av becka 0 Kommentarer ]

Erik Byes Minnepris 2005: Åge Aleksandersen

Åge mottar den første Erik Byes Minnepris
Erik Byes Minnepris 2005 ble i kveld delt ut under Protestfestivalens åpningsarrangement i Kristiansand. Prisen gikk til artisten Åge Aleksandersen.

I begrunnelsen sa prest og forfatter Per Arne Dahl at ”han alltid har vært tro mot sin egenart og at han aldri har falt for fristelsen å spille en rolle for å tekkes andre. Ikke er han kvistfri, og takk for det! Ikke er han helstøpt, og takk for det! Det er da nok av forskaling og betong i verden. Han er rett og slett ekte vare, sa Per Arne Dahl i sin introduksjon.

Prisen er en statuett av billedhugger Arne Vinje Gunnerud, og ble delt ut av kulturminister Valgerd Svarstad Haugland. Det var en synlig rørt Åge Aleksandersen som mottok statuetten.

Erik Byes Minnepris skal gå til en person som over en lengre periode har fremvist et uredd og brennende engasjement for å påvirke samfunnsutviklingen i positiv lei. Vedkommende må ha fremvist mot til å gå mot strømmen og de moteriktige standpunkt, til kompromissløst å kjempe for rettferdighet, fred og menneskeverd.

I sin tale trakk Per Arne Dahl frem Åges forsvar av taterne og hans tekster bygget på samfunnsengasjement.

Til stede under utdelingen var Erik Byes enke Tove Bye, døtrene Anne og Ellen og to barnebarn, samt Eriks venner Willy Andresen, Sigmund Groven, Hans Fredrik Jacobsen og Henning Sommerro.

Prisen vil årlig bli delt ut under åpningen av Protestfestivalen i Kristiansand