Onsdag 4. september, Kristiansand
[ 25.07.2019 av Alf Otto Fagermo 0 Kommentarer ]

21:00 DEBATT: ULIKHET – Lederlønninger i millionklasse, lukrative pensjonsordninger og fete sluttpakker

VICTORIA PUB, MARKENS GATE 19B

 

(150,- inkl. minikonsert) Kjøp billetter

 

Lederlønninger i millionklasse, lukrative pensjonsordninger og fete sluttpakker – er det sunt i et samfunn med stadig større ulikhet? Hvor er samvittigheten og aktsomheten?

Filosofen John Dewey skrev at demokratiet «ikke kan gå fremover så lenge den store massens intelligens ikke er opplært til å forstå sin egen tids sosiale realiteter».

For få tiår siden var forskjellene i samfunnet relativt små. I dag er de eskalerende. På 1970-tallet var de fleste av oss i samme «bås», bortsett fra skipsredere som levde i sin egen verden. Hva har skjedd siden den gang? Hvordan påvirker utviklingen forskjellene og trivselsfaktorene i samfunnet? Hvor er det blitt av solidariteten og kravene til grunnleggende rettferdighet? Topplederlønningene i Norge har økt betydelig mer enn gjennomsnittslønnen. Eksemplene fra lokalt og nasjonalt næringsliv og offentlige arbeidsplasser er mange:

Daglig leder i Cultiva Erling Valvik utalte at «kunstnere trodde de kunne gå kjøkkenveien til gode penger»; selv gikk han ut hoved- inngangen med fire millioner, da han sluttet som direktør. Tidligere styreleder Ansgar Gabrielsen sa «det var styrets vurdering å gå for en slik løsning». Varaordfører Jørgen Kristiansen mente avtalen var «skamløst god», men så ingen vei utenom. Selv har han en bruttolønn på 1.2 millioner, mens ordfører Harald Furres lønn er et par hundre tusen mer, og opposisjonsleder Mette Gundersen (Ap) tjener 1.3 millioner.

I Oslo har 60 kommunale topper millionlønn. Byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) krevde nylig tilbake 4.5 millioner tilskuddskroner fra seks barnehager; bl.a. fordi pengene var brukt til årslønn i million- klasse og helgeturer til europeiske storbyer. Thorkildsens egen lønnslipp lyder på 1.228.514 kroner, ifølge Nettavisen.

Toppledere i norske bompengeselskaper tjener mer enn statsråder i regjeringen.

Samtidig som arbeidsledige og uføre blir holdt i ørene med mini- mumsinntekt for at det skal lønne seg å jobbe, har NAV-sjef Sigrun Vågeng en årslønn på 1.9 millioner kroner, flere hundretusen mer enn statsministeren. VG har avslørt helsetoppenes millionavtaler med etterlønn, dyre firmabiler, gratis coaching og internett på hytta. Dobbelt så mange ledere har millionlønn etter effektivisering i Folkehelseinstituttet; best betalt er direktør Camilla Stoltenberg med 1.466.400. I 2010 sa Erna Solberg at hun var kritisk til de lukrative lønnsavtalene i helse-Norge. Avtalene burde ettergås, uttalte Høyre-lederen, i dag er hun statsminister.

Tidligere direktør ved Sørlandets sykehus, Jan Roger Olsen, har tatt sin sluttpakke til retten. I likhet med Olsen har flere ledere gjennom årene fått fyken grunnet alt fra store skandaler til ordinære manglende resultater. Likevel har de fått med seg gigantiske sluttpakker. Både DNB, Telenor, NSB, Norske Skog og andre selskaper har gitt tidligere ledere sjusifrede sluttpakker.

Vipps-direktør Berit Svendsen fikk med seg 6.8 millioner kroner ut døren fra Telenor. Totale godtgjørelser i 2018 ble på 11.4 millioner ifølge Dagens Næringsliv. Dagsavisen finner det meningsløst at noen – som statoil-sjef Eldar Sætre – tjener 11.5 millioner kroner, mens andre får 525.600. Det gir heller ikke mening at man som direktør for statlig spillmonopol på Hamar skal tjene 3.2 millioner kroner.

I frittstående næringsliv er inntektsnivået enda mer ute av kontroll. DNB-topp Rune Bjerke får over 8 millioner. Konsernsjef i Norsk Hydro Svein Helge Brandtzæg fikk 15.2 millioner i lønn i fjor, ifølge Nettavisen. Elkems konsernsjef Helge Aasen, som bor i Kristiansand, fikk 19.1 millioner i 2018; av dette var 5.4 millioner lønn, resten var insentiv-elementer, meldte Fædrelandsvennen. Flere andre ledere fikk store bonuser etter et godt år i konsernet.

Er Norsk Tipping med på å godkjenne økt ulikhet, når det opererer med svimlende summer i pengepremier? Nylig vant ei dame 220 millioner kroner. Hadde det vært mer sunt for samfunnet om det i stedet ble delt ut én million til 220 personer?

Debattanter:

Jan Olav Andersen, leder i EL- og IT-forbundet

Jørgen Kristiansen, varaordfører i Kristiansand (KrF)

Knut Petter Rønne, redaktør i Dagens Perspektiv

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant (H)

Kurt Mosvold, investor

Åshild Bruun Gundersen, stortingsrepresentant og helsepolitisk talsperson (FrP)

 

Debattleder: Gunnar Stavrum

(150,- inkl. minikonsert)

Kjøp billetter

 

KART OVER PROTESTFESTIVALEN 2019

Onsdag 4. september, Kristiansand
[ 25.07.2019 av Alf Otto Fagermo 0 Kommentarer ]

20:30 MINIKONSERT: Désirée Saarela (FIN)

VICTORIA PUB, MARKENS GATE 19B

Saarala er singer-songwriter forankret i folkemusikk og de finlands- svenske tradisjonene. Hun har lenge vært opptatt av sine minori- tetsrøtter. Sangene og historiene fra svunne tider synger hun inn i vår tid med sin egen spesielle tolkning og fortellerstil. De tradisjonelle visene og Désirées egne sanger møtes i et grenseland mellom den tradisjonsbundne folktradisjonen og det nyskrevne.

(150,- inkl. debatt kl. 21:00)

Kjøp billetter

 

KART OVER PROTESTFESTIVALEN 2019

Onsdag 4. september, Kristiansand
[ 25.07.2019 av Alf Otto Fagermo 0 Kommentarer ]

18:30 DEBATT: ULIKHET – Fortsatt økende ULIKHETER – eller et rettferdig samfunn med plass til alle?

FOAJEEN, COMFORT HOTEL, SKIPPERGATA 7-9

 

(150,- inkl. foredrag) Kjøp billetter

 

Forskjellene mellom folk i Norge fortsetter å øke. Og det merkes: i lommeboka, på helsa, i mulighetene for fast jobb og i hverdagen til over 100.000 barn som vokser opp i fattigdom.

En stortingsmelding om temaet i år har den optimistiske tittelen «Muligheter for alle». Regjeringens mål sies å være «å motvirke ulik- het og utenforskap» og få «et sosialt bærekraftig samfunn der flest mulig kan bidra som en del av fellesskapet». Regjeringen mener innvandring er hovedårsak til økte forskjeller. Opposisjonen hevder problemet med innvandring er dårlig integrering, mens viktigste årsak til ulikhet er at de rike blir rikere. Karin Andersen (SV) mener dette er villet politikk. Eninntektsfamiliene er særlig utsatte for fattigdom. Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstads medisin er å redusere antall samlivsbrudd.

Regjeringen snakker ikke om det leder av EL- og IT-forbundet Jan Olav Andersen skrev i VG; at det har oppstått en ny gruppe arbeidere i Europa; folk som er i arbeid, men likevel er fattige. I USA kalles de «working poor». Han frykter en ny underklasse i Norge bestående av hardtarbeidende folk uten ei lønn til å leve av.

Få snakker om arbeidslinjas betydning. Men Mimir Kristjansson skrev i Klassekampen at mens arbeidslinja i 1930-årene ble lansert for de arbeidsledige, videreføres den nå av hensyn til staten. De arbeidsløse kommer i annen rekke. Arbeidslinja er et resultat av kapitalismen; krav om vekst styrer utviklingen. Og Sven Egil Omdal skrev i Aftenbladet: «Nå er arbeidslinja statens offisielle religion». Både Høyre og Arbeiderpartiet bekjenner seg til den: Vi må jobbe lenger og hardere, ingen må lure seg unna. Alle må være klar til å flytte, slutte og bytte jobb for å redde velferdsstaten. David Graeber, professor i antropologi ved London School of Economics beskriver det han kaller bullshit jobs – tullejobber – sysselsetting uten samfunnsverdi, opprettet i arbeidslinjas ånd.

I et manifest av en bok river den britiske filosofen Raoul Martinez i stykker illusjoner om våre demokratiske samfunn. I «Frihet. Makt, kontroll och kampen för vår framtid» (svensk utgave), beskriver han situasjonen slik: Et juridisk system skal gagne dem som former det. Rettssystemet bestemmer spilleregler alle må følge. Slaver skrev ikke lovene som undertrykket dem. Kolonier stiftet ikke lovene som utnyttet dem. Fagforeninger formulerte ikke lovene som kriminaliserte dem. Lover om ekteskapet, som definerte hustruen som mannens eiendom, ble ikke formulert av kvinner. De som kjempet mot slave- handel, kolonialisme og krig; for bedre arbeidsforhold, utvidet stemmerett, likeverd mellom kjønn og folkegrupper og vern av miljøet; de måtte sette seg opp mot lovene og ble derfor utsatt for politivold og fengsel. Lovene tok stilling for de mektige, mot de maktesløses rettigheter og interesser. Kapitalismen – sier Martinez – handler om maktkamp; dens svake ledd er gjerrighet, egoisme og materialisme.

Hvis det virkelig er slik at staten ønsker ulikhet, blir konklusjonen da at bare sivil ulydighet, «gule vester» og revolusjon kan stanse utviklingen mot stadig økende forskjeller??

Debattanter:

Gunnar Stavrum, redaktør i Nettavisen

Siv Sangolt, leder foreningen Samfunnsviterne, NAV

Jan Olav Andersen, leder i EL- og IT-forbundet

Kristine Løkås Vigsnes, prosjektleder Nye mønstre – Trygg oppvekst, Kristiansand

Andreas Slettholm, kommentator i Aftenposten

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant (H)

Debattleder: Knut Petter Rønne

Musikalsk innslag: Dan Fägerquist (SVE)

(150,- inkl. foredrag)

Kjøp billetter

 

KART OVER PROTESTFESTIVALEN 2019

Onsdag 4. september, Kristiansand
[ 25.07.2019 av Alf Otto Fagermo 0 Kommentarer ]

17:30 FOREDRAG – Truls Øhra: «Maktens historie»

FOAJEEN, COMFORT HOTEL, SKIPPERGATA 7-9

 

(150,- inkl. debatt kl. 18:30) Kjøp billetter

 

Er kristendommen, med sitt enestestående egalitære og menneske- vennlige rammeverk, blitt et hjerteløst redskap for det onde? Øhra mener maktens historie på mange måter er kristendommens historie. Ved hjelp av et historisk grep som gjør det mulig å skille den nytestamentlige og den gammeltestamentlige kristendommen fra hverandre, gir han en forklaring på hvorfor verden er uforbederlig ond.

Johan Galtung i forordet til Øhras bok «Maktens historie – Mytene skaper verden»:

”Aldri har jeg holdt en så mektig bok i min hånd. Mektig, ikke bare på grunn av sitt omfang, og ikke bare fordi det dreier seg om makt, men fordi den forklarer den onde maktens vesen”

Truls Øhra

(150,- inkl. debatt kl. 18:30)

Kjøp billetter

 

KART OVER PROTESTFESTIVALEN 2019

Onsdag 4. september, Kristiansand
[ 25.07.2019 av Alf Otto Fagermo 0 Kommentarer ]

12:00 – 15:00: DØDSKAFÉ: Vi er jo de døde, nå snart

TRIZTAN-TELTET, ØVRE TORV

Programvert: Liv Iren Hognestad

Musikalsk innslag: Dan Fägerquist (SVE)

 

(100,- gjelder alt i teltet onsdag) Kjøp billetter

 

12:00 MENINGEN MED DET HELE – Om å være, elske og dø –

Vi møter den danske forfatteren Jakob Holm.

Lykke er vår tids moralske imperativ. Men utviklingstrang og positi- vitetstyranni skaper sårbare og ensomme mennesker. Tiden kaller til opprør.

Den danske forfatteren Jakob Holm har skrevet boka «Meningen med det hele – Om at være, elske og dø», omtalt som månedens bok i tidsskriftet Psykologi. Jeg har frihet til å leve mitt liv, som jeg vil, men hvordan skal jeg leve det, og hvordan unngår jeg å leve etter andres forskrifter? Eksistensen går som kjent forut for essensen, så det er kun deg, som kan finne din essens i livet, men du kan heldigvis finne inspirasjon hos filosofiske tenkere, hvis filosofier bokens forfatter innvier oss i: Du kan som Nietzsche sette spørsmålstegn ved alle verdier, som Kierkegaard finne noe som er større enn oss selv (Gud), eller som Camus se på livet som absurd.

 

13:00 OM DET Å MISTE – «Alt det vakre» – Om å miste, om å leve og om det aller siste.

Patrick Hagman vil være med oss på skjerm fra Finland, da han er en av dem som har begrenset sine flyreiser på grunn av klimaet.

Den svensktalende finske forfatteren, samfunnsdebattanten og dosenten i politisk teologi ved Åbo Akademi Patrik Hagman (f.1976) har skrevet bok for alle som er glade i noen og en dag skal miste dem. Det er også en bok om å være tenåring, om å være kjæreste, ektefelle og forelder. Han forteller usentimentalt om sine tre store tap. Han mistet faren i tenårene. Når han selv blir far, dør sønnen Joel rett før seksårsdagen. Kona Kika dør et par år etter.

Musikalsk innslag: Hallvardson synger Kris Kristofferson

 

14:00 SAMTALE: DØDSDYRT? – Hvorfor er det så dyrt å dø? Hvorfor skal etterlatte i sorg risikere så store utgifter at de ikke har nok til brød?

Skal gravferdsbransjen lykkes med å øke tilliten i befolkningen, må den opptre mer rettferdig overfor kundene. Det handler om pris, men også om å forstå hvilken situasjon de etterlatte er i, sier Henrik Tveter, daglig leder i begravelsesbyrået Verd. Byrået er nytt og har spesialisert seg på billige, raske og enkle løsninger. En gravferd med seremoni hos Verd koster 28 000, mens en gravferd uten seremoni koster 8.500 kroner.

Det er ikke bare begravelsen som koster. Etter noen år får man beskjed om å betale festeavgift, for å beholde graven. Flere må av økonomiske grunner motvillig gi avkall på gravstedet.

Kristiane Myckland Hansson, sorgekspert og forfatter

Ingrid Andås Kolstad, gravferdskonsulent i Andås Begravelsesbyrå

Nils Terje Andersen, sogneprest

Marte Ulltveit-Moe, førstekandidat Kristiansand MDG

Samtaleleder: Liv Iren Hognestad

 

(100,- gjelder alt i teltet onsdag)

Kjøp billetter

 

KART OVER PROTESTFESTIVALEN 2019