Torsdag 29. august, Oslo
[ 04.07.2019 av Alf Otto Fagermo 0 Kommentarer ]

21.00 SAMTALE: FRIHETENS BYRDE: Kan frihet bli en byrde?

LITTERATURHUSET, WERGELANDSVEIEN 29, OSLO

 

(100,- hele kvelden) Kjøp billetter

 

Nordiske land er blant de mest frie i verden; og «kardommeloven» drar vi med på ferden. Men i Tyskland savner mange tida før murens fall. Kan frihet bli en byrde?

«Lord, help me to shoulder the burden of freedom, and give me the courage to be what I can», synger Kris Kristofferson, en av festivalens inspiratorer.

 

«Det var enkle tider; du ble fortalt hva du skulle gjøre, du visste hvor grensene gikk, og folk hadde arbeid. Noen mennesker liker ideen med et sterkt regime som sier hva, når og hvordan du skal gjøre ting,» forteller Trabant-utleier Daniel Wojahn om Øst-Tyskland (DDR). DDR-nostalgi er blitt et begrep i Tyskland. Det handler om interessen for og dyrkingen av livet og hverdagskulturen i DDR, særlig blant tidligere østtyske borgere.

 

DDR ble til for 70 år siden den 7. oktober 1949 etter opprettelsen av Vest-Tyskland. Det var en totalitær sosialistisk stat i den delen av Tyskland som Sovjet annekterte etter 2. verdenskrig. Muren i Berlin, reist i 1961, stod som symbol for skillet mellom øst og vest i den kalde krigen; inntil den falt for tretti år siden i 1989. Like etter falt lignende regimer i Europa. Murens fall ble feiret med konsert av Leonard Bernstein julaften 1989. Og den 21. juli 1990 fremførte Roger Waters Pink Floyds album «The Wall» på Potsdamer Platz, et tidligere ingenmannsland ved muren.

 

I dag er varer fra DDR blitt etterspurte i Tyskland. For noen år siden laget Jannicke Systad Jacobsen dokumentaren «Jon Blund – en sosialistisk supermann» om fjernsynsserien Jon Blund, som i sin tid var et symbol på det fine ved DDR, og som ble vist også på norsk barne-tv. I dag selges figurene fra serien som varmt hvetebrød.

 

Er full frihet egentlig det vi ønsker oss i en komplisert verden, som legger så mye ansvar på hver enkelt av oss?

Den serbiske satirikeren og journalisten Vlada Bulatovic-Vib har sagt at «absolutt frihet er det samme som meningsløshet, for mennesket er bare menneske i kraft av sine tallrike avhengighetsforhold».

 

Psykologistudent Ingrid Tande Ditlefsen skrev for noen år siden at dagens unge antakelig har mer frihet enn noen tidligere generasjon. Hun stilte spørsmålet om dette er et ubetinget gode, eller om friheten kan bli en byrde. Hun påpekte at med alle valgmulighetene i dag er det så lett å gjøre feil, og at dette er en av frihetens fallgruver.

 

Er det slik at mens vi før gikk på barrikadene for frihetens skyld, gjør vi det i dag for fritidas skyld? Er frihet med alle dens valgmuligheter og utfordringer blitt både en selvfølge og noe som skremmer oss? Har vi tatt for mye Møllers tran og bevilget oss for mye frihet? Kan det forklare både DDR-nostalgien, og at det tidligere marxist-leninistiske partiet her i landet – Rødt – nå seiler på en medvindbølge før valget i september?

 

Har negative faktorer som ulikhet, urett, grådighet og intoleranse blitt mer synlige ved økende frihet? Man kan si mye om det gamle DDR, men de sosiale og økonomiske forskjellene mellom folk flest var mindre.

Astrid Sverresdotter Dypvik, journalist og forfatter

Bård Larsen, historiker i Civita

Hilde Nagell, rådgiver i Tankesmien Agenda

John Petter Fagerhaug, psykolog

Erik Lunde, sentralstyremedlem i KrF

Samtaleleder: Liz Buer

Musikalsk innslag: Christoforos Schuff synger Kris Kristoffersons «Burden of Freedom»

(100,- hele kvelden)

Kjøp billetter

 

KART OVER OSLOPROTEST 2019

Torsdag 29. august, Oslo
[ 04.07.2019 av Alf Otto Fagermo 0 Kommentarer ]

19.00 SAMTALE: SÖTA BROR:

LITTERATURHUSET, WERGELANDSVEIEN 29, OSLO

 

(100,- for hele kvelden) Kjøp billetter

 

Er vårt naboland Sverige en ideologisk slagmark, et skrekkeksempel i Norden; helt annerledes enn Norge, Finland og Danmark?

Sverige er blitt en ideologisk slagmark, hevder svensk forfatter og journalist Kajsa Norman, bosatt i USA. Nå har hun utgitt boken «Sweden’s Dark Soul – the Unravelling of a Utopia». Hun spør om hvordan Sverige har utviklet seg de siste hundre årene, og hvorfor konformitet og konsensus står så sterkt i svensk kultur. Norman mener svenske ledere har ønsket å presentere Sverige som en moralsk supermakt; åpen, tolerant og moderne. Samtidig har det vært uvilje mot å se hva som faktisk karakteriserer den svenske kulturen. Den politiske eliten i Sverige har hatt en kunnskapsløs forestilling om det svenske samfunnet som et moderne «nirvana»; et sluttstudium som alle andre utviklede kulturer til slutt vil ligne. Reaksjonene vært sterke, om noen omtaler Sverige ufordelaktig. Landet har forvandlet seg fra utopisk sosialdemokrati til en omdiskutert migrasjonsnasjon, hevder Norman.

 

President Donald Trumps utsagn «Look at what happened last night in Sweden» ble møtt med sterke motangrep fra et nesten unisont Sverige. Også idehistorikeren Sven-Eric Liedman mener Sverige lider av ideologisk forvirring: «Livsstilen og kulturen har fått større betydning i politikken. Og konflikten mellom land og by risikerer å bli eksplosiv,» mener han. Etter sist valg tok det flere måneder før man ble enige om regjering, fordi ingen ville samarbeide med Sverigedemokraterna, og fordi venstresida ble sammenlignet med ytre høyre. «At Vänsterpartiet kalles ekstremistisk, er både latterlig og provoserende,» skrev Åsa Linderborg i Klassekampen. Hun mener den ideologiske debatten er blitt svak og forvirret. «De store samfunnsforandringene, som er preget av konflikt og motsetninger, har ikke fått noen idekritiske konsekvenser, særlig ikke hos dem som er vant med å føre ordet: de liberale,» mener hun. «Sverige er landet der 15-åringer er eksperter og professorer avfeies som Donald Duck-forskere,» hevder motstemmen Ann Heberlein; kjent som teologidoktor, politiker og forfatter.

 

Debattanter:

Vebjørn Selbekk, redaktør i Dagen

Åsa Linderborg, kommentator i svenske Aftonbladet

Thomas Hylland Eriksen, sosialantropolog og forsker

Hilde Nagell, rådgiver i Tankesmien Agenda

Ellen Engelstad, redaktør Manifest tidsskrift.

Debattleder: Magne Lerø

Musikalsk innslag: Christoforos Schuff

(100,- for hele kvelden)

Kjøp billetter

 

KART OVER OSLOPROTEST 2019

Torsdag 29. august, Oslo
[ 04.07.2019 av Alf Otto Fagermo 0 Kommentarer ]

17.30 DEBATT: NORGE: Det fødes for få barn i dette landet, ifølge statsministeren. Har hun rett? Er det flere skattebetalere hun vil ha

LITTERATURHUSET, WERGELANDSVEIEN 29, OSLO

 

(100,- hele kvelden) Kjøp billetter

 

Det ble født 55.120 barn i Norge i 2018, 1513 færre enn året før. Fruktbarhetstallet var 1.58 barn per kvinne, det laveste som er målt. Nedgangen kom etter finanskrisa 2008.

Statsministeren etterlyste flere fødsler i nyttårstalen. Politikere vil at folk får mange barn og jobber full tid: «At det blir født nok unger, har noe å si på bærekraft, verdiskapning og velferd i Norge. Derfor er vi opptatt av det, og derfor er vi bekymret» sa Hadia Tajik til Dagbladet i fjor. Jo Røed Skårderud skrev i Klassekampen at uten tilstrekkelig antall nye skattebetalere vil velferdsstaten knekke sammen.

Norge kåres som ett av de beste land å bo i; vi er likestilte, lykkelige og velstående; har god råd, gode velferdsordninger og velorganisert arbeidsliv. Alt burde ligge til rette for flere barn. Hanne Skartveit stilte i VG spørsmål om unge mennesker i dag er mer redde for usikkerhet. Må de ha alt på stell før de får barn? Og hvorfor er det stadig færre av dem med to barn, som går for ett til? Skyldes det bekvemmelighet, fremtidsfrykt eller økonomi? Høyreveteran og tidligere statsminister Kåre Willoch (90) spør: «Kan vårt samfunn se rolig på at det fødes så få barn? At den norske befolkningen kan bli halvert på bare noen få generasjoner»? Han ønsker høyere barnetrygd.

«Det er ikke abortnemnder som truer kvinners reproduktive frihet i Norge. Det er arbeidslinja,» skrev Anne Eskild, professor på Institutt for klinisk medisin ved UIO, i Klassekampen. «Det er dyrt å ha barn,» skrev Jøran C. Gamman i Fædrelandsvennen. Tidligere barneminister Linda Hofstad Helleland ble spurt av Klassekampen: Dersom det er umulig å få høy fødselsrate med to foreldre i full jobb; hva er da viktigst? Full jobb eller flere barn? «Jeg vil ikke utelukke det ene eller det andre. Det er kombinasjonen av de to som er avgjørende», svarte hun.

Er det også slik at mange ikke finner noen å lage barn med? Eller utsettes det å få barn til det er for sent? Hver fjerde mann over 45 år har ikke barn; er de er blitt «valgt bort»? Og hvorfor får kvinner med høy utdanning færrest barn?

Men noen mener det ikke er et problem, tvert om et gode, at vi får færre barn. Ifølge miljørådgiver Maja Dineh Sørheim trenger verden færre barn. Hun mener det statsministeren sier, er paradoksalt og selvmotsigende. Sørheim har av hensyn til miljøet valgt å ikke få barn; fordi dagens befolkningstall og -vekst har fatale konsekvenser for natur og klima. Jørgen Randers, professor emeritus i klimastrategi mener Erna Solbergs oppfordring om flere barn er totalt irrasjonell og idiotisk; at det ikke finnes noen fordeler med en større befolkning i Norge: «Det blir mindre uberørt natur og mer kø på flere mennesker. Oljeformuen må deles på flere. Det er klart at den enkleste måten å få ned utslippene i Norge på, er å redusere antall mennesker», uttalte Randers til Vårt Land.

Det finnes også dem som slett ikke har lyst på barn; som samfunnsdebattant, barnevernspedagog og kunstner Donna Gashi. Hun får følge av artisten Jorunn Stiansen fra Vennesla og Belinda Jakobsen fra Lyngdal. Betyr dette at de ikke tar samfunnsansvar?

 

Debattanter:

Anne Gunn Halvorsen, forfatter og journalist

Anne Eskild, seksbarnsmor og overlege ved Kvinneklinikken Ahus

Lill May Vestly, skribent, foredragsholder og familiepolitisk talskvinne i Partiet De Kristne

Jørgen Randers, professor ved BI, klimaaktivist og forfatter.

Lars Dommermuth, Seniorforsker i SSB, gruppe for demografi og levekårsforskning

Erling Holmøy, seniorforsker SSBs forskningsavdeling.

Silje Bekeng-Flemmen, journalist i Klassekampen og forfatter

Debattleder: Gordon Andersen

Musikalsk innslag: Christoforos Schuff

(100,- hele kvelden)

Kjøp billetter

 

KART OVER OSLOPROTEST 2019

Torsdag 29. august, Oslo
[ 04.07.2019 av Alf Otto Fagermo 0 Kommentarer ]

17.00 LANSERING: Frank Rossavik: Best å holde kjeft?

LITTERATURHUSET, WERGELANDSVEIEN 29, OSLO

 

(100,- for hele kvelden) Kjøp billetter

 

Rossavik har en lang karriere som journalist, forfatter, redaktør og kommentator i norsk presse, han har også spesielle forutsetninger for å uttale seg om spørsmålene han tar opp til drøfting i boka som nå lanseres: Står ytringsfriheten slik vi kjenner den – som demokratiets bærende premiss – under et press vi ikke ser konsekvensene av? Rossavik har fulgt utviklingen i samfunnsdebatten med et skarpt blikk i årevis.

 


Frank Rossavik

(100,- for hele kvelden)

Kjøp billetter

 

KART OVER OSLOPROTEST 2019