17.30 DEBATT: NORGE: Det fødes for få barn i dette landet, ifølge statsministeren. Har hun rett? Er det flere skattebetalere hun vil ha

LITTERATURHUSET, WERGELANDSVEIEN 29, OSLO

 

(100,- hele kvelden) Kjøp billetter

 

Det ble født 55.120 barn i Norge i 2018, 1513 færre enn året før. Fruktbarhetstallet var 1.58 barn per kvinne, det laveste som er målt. Nedgangen kom etter finanskrisa 2008.

Statsministeren etterlyste flere fødsler i nyttårstalen. Politikere vil at folk får mange barn og jobber full tid: «At det blir født nok unger, har noe å si på bærekraft, verdiskapning og velferd i Norge. Derfor er vi opptatt av det, og derfor er vi bekymret» sa Hadia Tajik til Dagbladet i fjor. Jo Røed Skårderud skrev i Klassekampen at uten tilstrekkelig antall nye skattebetalere vil velferdsstaten knekke sammen.

Norge kåres som ett av de beste land å bo i; vi er likestilte, lykkelige og velstående; har god råd, gode velferdsordninger og velorganisert arbeidsliv. Alt burde ligge til rette for flere barn. Hanne Skartveit stilte i VG spørsmål om unge mennesker i dag er mer redde for usikkerhet. Må de ha alt på stell før de får barn? Og hvorfor er det stadig færre av dem med to barn, som går for ett til? Skyldes det bekvemmelighet, fremtidsfrykt eller økonomi? Høyreveteran og tidligere statsminister Kåre Willoch (90) spør: «Kan vårt samfunn se rolig på at det fødes så få barn? At den norske befolkningen kan bli halvert på bare noen få generasjoner»? Han ønsker høyere barnetrygd.

«Det er ikke abortnemnder som truer kvinners reproduktive frihet i Norge. Det er arbeidslinja,» skrev Anne Eskild, professor på Institutt for klinisk medisin ved UIO, i Klassekampen. «Det er dyrt å ha barn,» skrev Jøran C. Gamman i Fædrelandsvennen. Tidligere barneminister Linda Hofstad Helleland ble spurt av Klassekampen: Dersom det er umulig å få høy fødselsrate med to foreldre i full jobb; hva er da viktigst? Full jobb eller flere barn? «Jeg vil ikke utelukke det ene eller det andre. Det er kombinasjonen av de to som er avgjørende», svarte hun.

Er det også slik at mange ikke finner noen å lage barn med? Eller utsettes det å få barn til det er for sent? Hver fjerde mann over 45 år har ikke barn; er de er blitt «valgt bort»? Og hvorfor får kvinner med høy utdanning færrest barn?

Men noen mener det ikke er et problem, tvert om et gode, at vi får færre barn. Ifølge miljørådgiver Maja Dineh Sørheim trenger verden færre barn. Hun mener det statsministeren sier, er paradoksalt og selvmotsigende. Sørheim har av hensyn til miljøet valgt å ikke få barn; fordi dagens befolkningstall og -vekst har fatale konsekvenser for natur og klima. Jørgen Randers, professor emeritus i klimastrategi mener Erna Solbergs oppfordring om flere barn er totalt irrasjonell og idiotisk; at det ikke finnes noen fordeler med en større befolkning i Norge: «Det blir mindre uberørt natur og mer kø på flere mennesker. Oljeformuen må deles på flere. Det er klart at den enkleste måten å få ned utslippene i Norge på, er å redusere antall mennesker», uttalte Randers til Vårt Land.

Det finnes også dem som slett ikke har lyst på barn; som samfunnsdebattant, barnevernspedagog og kunstner Donna Gashi. Hun får følge av artisten Jorunn Stiansen fra Vennesla og Belinda Jakobsen fra Lyngdal. Betyr dette at de ikke tar samfunnsansvar?

 

Debattanter:

Anne Gunn Halvorsen, forfatter og journalist

Anne Eskild, seksbarnsmor og overlege ved Kvinneklinikken Ahus

Lill May Vestly, skribent, foredragsholder og familiepolitisk talskvinne i Partiet De Kristne

Jørgen Randers, professor ved BI, klimaaktivist og forfatter.

Lars Dommermuth, Seniorforsker i SSB, gruppe for demografi og levekårsforskning

Erling Holmøy, seniorforsker SSBs forskningsavdeling.

Silje Bekeng-Flemmen, journalist i Klassekampen og forfatter

Debattleder: Gordon Andersen

Musikalsk innslag: Christoforos Schuff

(100,- hele kvelden)

Kjøp billetter

 

KART OVER OSLOPROTEST 2019

[put_wpgm id=1]