21:00 DEBATT: DER INGEN SKULLE TRU AT NOKON KUNNE BU

GRENSELØS BAR, RADISSON BLU CALEDONIEN HOTEL, VESTRE STRANDGATE 7

 

(250,- kveldspass onsdag) Kjøp billetter

Bør erfaringene fra koronapandemien få oss til å tenke nytt om framtida for de nordiske bygdesamfunnene? Eller burde Norge gjort som Sverige og avfolket bygdene?

Bygdelivet er vinneren under en pandemi. Ny forskning viser at livet utenfor de store byene er bedre enn i sentrale strøk under koronakrisen. I tider med epidemier, terror og trusler om krig er det best på bygda. Siste året har samfunnet lært at flere enn vi trodde kan bo hvor som helst og jobbe hjemmefra. Kan flyttetrenden fra landsbygda ha nådd slutten?
”Det er mulig jeg hadde bodd i blokkleilighet, og levd slik som mange nordmenn ikke ønsker at husdyr skal gjøre,” skrev sauebonden Marianne Dolpen i Nationen om hva som hadde skjedd om faren hennes ikke hadde tatt over gården.

På andre siden skriver politisk redaktør i Nationen Anne Ekornholmen, som selv har sete i Oslo med distriktenes avis Nationen: ”Det er kritisk for distriktene når bare tre av ti jenter sier de vil bosette seg i bygda der de vokste opp,” Karen Blågestad i Fædrelandsvennen mener at mange unge voksne ikke vil bo i bygdene eller i småbyene. De vil ikke bo nær sin egen familie, eller firmaet til far eller mor, ta over gården eller firmaet, dyrke familierøttene i det samme grisgrendte strøket. Bygde-Norge er i ferd med å bli et vakkert gamlehjem, sier professor Victor Normann som er oppvokst i Risør. I sin utvalgsrapport heter det at vi har 10-15 år på oss på å sprøyte inn nytt blod, ellers blir bygda først et gamlehjem og så en kirkegard. Han vil gi tilskudd til riving av gamle og tomme bygninger for å rydde opp på bygda. Senterpartiets Åslaug Sem-Jacobsen mener det å rive er lite miljøvennlig og kan føre til at kulturarv går tapt. Generalsekretær i Fortidsminneforeningen Ola H. Fjeldheim sier at flere kommuner i Norge og Sverige har brukt gamle hus som middel for å trekke til seg nye innbyggere, mange med stort hell. Også Anne Ekornholmen i Nationen tar til orde for tilskudd til istandsetting av gamle hus, ikke til å rive dem. Forfatter Marit Eikemo har kalt dem samtidsruiner; bygg som har vært i funksjon i vår levetid, og som også forfaller i vår levetid.

Agderposten spør om vi får flere spøkelseskommuner. Avisa mener det kan bli resultatet av det regjeringen ikke snakker høyt om. Etter at 119 kommuner er blitt til 47, jobber regjeringen i det stille med flere reformer. Dokumenter Mediahuset har fått innsyn i, viser hvordan et offentlig utvalg skal få i oppdrag å vurdere det såkalte generalistsystemet, som har skapt rammene for hvilke tjenester norske kommuner har tilbudt siden 1950-tallet. Regjeringen vil danne et A-lag og et B-lag blant kommunene, hvor de med færre enn 3000 innbyggere får ansvar for færre tjenester. Bjørgulv Braanen skriver at tonen skjerpes i debatten om distriktenes framtid og sentraliseringspoltikken. Han siterer bl.a. Andreas Slettholm i Aftenposten som skriver at «urbansieringen vil fortsette. Fraflyttingen kan neppe stanses. Og arbeidsplasser på bygda er neppe så viktig som politikerne – ikke minst Senterpartiet – skal ha det til.

Morgenbladet stilte nylig spørsmålet om svenskene har forstått noe vi ikke vil vedkjenne oss. Kan Norge redde klimaforpliktelsene ved å ofre bygda? Når Sverige har redusert sine klimagassutslipp, skyldes det først og fremst at man ikke varmer opp «stugan» med olje og gass. Bio- og avfallsforbrenning har tatt over i store fjernvarmeverk, noe som har gitt store utslippskutt. Sentraliseringen er en forutsetning for suksessen.

Debattanter:

 

Debattleder:

Astrid Dalehaug Norheim

 

Kunstnerisk innslag:

Lina Teir

 

Musikalsk innslag:

Inger Lise Stulien

 

(250,- kveldspass onsdag) Kjøp billetter

COVID-19: SMITTEVERN

Alle arrangementer under Protestfestivalen forholder seg til de smittevernregler som gjelder ved arrangementstart. Det er begrensede plasser.

 

KART OVER PROTESTFESTIVALEN 2021