12:00 SAMTALE: RUSSLAND – DEL 1: GÅTEN PUTIN

10. SEPTEMBER KL. 12:00, TRIZTAN-TELTET, JENS BJØRNEBOES PLASS

 

(150,- teltpass lørdag) Kjøp billetter

– maktsyk tyrann, psykopat, egosentrisk maktelsker, kreftsvekket syttiåring, nasjonalistisk fedrelandspatriot eller —?

«Ingen vet hvordan Putin fungerer,» skrev Erna Solberg i ei avis. Mange har sagt noe lignende, fra statsledere verden over til middelklassen i hans eget land Russland.
Russiske statsledere har også tidligere vært gåtefulle og skremmende ek-sempler på uforutsigbare statsledere. I mange år levde Europa i frykt under den kalde krigen. Senere flørtet en full Boris Jeltsin med atomknappen. Denne våren gikk så Vladimir Putin til invasjon av Ukraina. Putin krever at Ukraina, Finland og Sverige ikke søker medlemskap i NATO, men har opp-nådd det motsatte. Frykten for Russland ser ut til å sende Sverige og Finland inn i NATO. Stadig møter verden nye uforutsigbarheter fra den russiske presidenten. Mens han proklamerer hvordan han vil ha det, sitter Europa og resten av verden og undrer seg på hva hans neste trekk vil bli.
Morten Stand i Dagbladet funderer på hva som kan stanse Putin. Er det maksimalt press og konfrontasjon, eller er det en utstakt hånd og forståelse for Russlands sikkerhetsbehov? Den finske debattanten Sanna Sarromaa skriver i VG om russere, at «de respekterer forutsigbar styrke. Dialog og svakhet har de bare avsky for.»
Men har Putin all skyld? Er han så ond som resten av Europa mener? Kunne invasjonen av Ukraina vært unngått, om vi ikke hadde tirret den russiske bjørnen? Én begrunnelse for krigen ligger i en påstand om at NATO lovet å ikke bevege seg østover. Sovjetunionens siste leder, fredsprisvinner Mikhail Gorbatsjov, skal ha inngått muntlig avtale med ledende vestlige politikere om dette for tretti år siden. Det var en stund så trivelig mellom stormaktene at Gorbatsjovs etterfølger Boris Jeltsin snakket om å melde Russland inn i NATO. Men vennskapeligheten skulle ikke vare lenge.

Ulf Andenæs, som var Øst-Europa-korrespondent for Aftenposten på den tida, la nylig ut en alvorstynget melding på Facebook. Han innleder med hvordan Jeltsin noen år senere som en truet bjørn slynget ut fra talerstolen sin fordømmelse av NATOs utvidelse mot øst. Gorbatsjovs feilgrep var at han ikke insisterte på en skriftlig avtale. USA presset på for å få også Ukraina inn i NATO. Jens Stoltenberg som NATOs generalsekretær har strødd salt i såret med å uttale at «vi vil hjelpe Ukraina fram mot NATO-medlemskap». Er det resten av Europa og USA som har gjort Putin «ond»? Hva sier den nå 90-årige Mikhail Gorbatsjov i dag, når krigen er et faktum? «De ble arrogante og selvsikre,» sa han om Vesten og USA. «Vinnerne» bestemte seg for å bygge et nytt imperium. Derfra kom ideen om NATO-utvidelse østover.
Uffe Ellemann Jensen, som var utenriksminister i Danmark i 1982, har han en annen versjon. 80-åringen sier i et intervju i danske medier at «Putin går til krig fordi han betrakter Sovjetunionens oppløsning som den største geo-politiske katastrofen i det 20. århundre. Han har en drøm om å gjenskape fortidens sovjetiske, tsariske rike med et stort Russland, som har en rekke lydriker omkring seg.» Vi må innrette oss på en ny virkelighet, mener han.
Den fremstående finlandssvenske Russland-eksperten og korrespondent i Moskva Anna-Lena Lauren mener invasjonen av Ukraina er begynnelsen på slutten for Putin. Men er det realistisk?

En samtale mellom

Ledet av:

Halvor Tjønn

 

(150,- teltpass lørdag) Kjøp billetter

COVID-19: SMITTEVERN

Alle arrangementer under Protestfestivalen forholder seg til de smittevernregler som gjelder ved arrangementstart. Det er begrensede plasser.

 

KART OVER PROTESTFESTIVALEN 2022