[ 01.09.2013 av Svein Inge Olsen 0 Kommentarer ]

Erik Byes Minnepris 2013: Per Fugelli

DSCF3329

Per Fugelli mottok Erik Byes minnepris i august 2013.

Generalsekretær i Kreftforeningen Anne Lise Ryel holdt talen til prisvinner:

UTDELING AV ERIK BYES MINNEPRIS 2013 TIL PER FUGELLI
UNDER PROTESTFESTIVALEN, KRISTIANSAND

 

 
Kjære publikum,

– Jeg har gledet meg til dette og føler meg beæret.
– Kriteriene for minneprisen er flotte, og selve prisen er flott – og personen som skal få prisen er flott.
– Personen betyr mye for meg
– og for Kreftforeningen
– og for kreftsaken
– og for mange andre helsesaker
– og samfunnssaker
– og for veldig, veldig mange folk i det ganske land

Hva er å si:

Det første jeg vil trekke frem:
Gjennom et langt liv stått på med et stort samfunnsengasjement for folkehelsa, særlig påpekt at det er folk som vil falle utenfor, bli stigmatisert, bli gjort små om vi på en gitt måte iverksetter eller gjennomfører noe, eller hvordan vi mener noe.
Han tar ståsted og perspektivet sett fra «hvermannsen», mannen i gata.
Han ser det fra fiskeren på Røst sitt ståsted.


Nettopp det gjør det til at det er en viktig stemme.
Ikke alltid enig.
Men ville aldri vært synspunktene foruten.
Et viktig og ofte nødvendig samfunnskorrektiv.


Og meningene er formulert så genialt – at uavhengig av om man egentlig ikke var så enig i sak – så blir man bergtatt av de presist formulerte, så godt visualiserte, genialt iakttatte, med språket lekende, statementene, slik at de faktisk overbeviser, eller målbinder.

Vi har med andre ord med en språkkunstner og språkskaper å gjøre.
Når man skaper ord som: Vi har fødselspermisjon, hvorfor har vi ikke dødspermisjon…?
Og engangslegen, og nam-nam. Da setter man spor.


Han trekker frem og gjør bruk av andres ord/uttrykk/formuleringer – være seg Hamsun eller Bjarne Brøndbo i DDE.
Og ofte er det han som gjør utsagnene til å bli kloke og/eller vittige når han putter dem inn i sin kontekst.


Dette kombinert med at personen har et overskudd av godt humør, ingen surpomp, er ikke snurt eller kverulerende i sitt engasjement for saken.


Hindrer ikke at han er full av selvironi – også iht. hvordan han liker å fremtre: Ikke alle går i 2013 med tversoversløyfe à la forrige århundre, og opptrer nærmest akademisk forfinet, samtidig som han rusler rundt i folkevrimmelen i sitt eget nærmiljø på Grønland i Oslo.
Der folket, folket fra alle verdenshjørner bor.
Det er der han hører til.
Dette viser at han ikke bare sier, men lever i tråd med de verdier han forfekter; det vesentlige er relasjoner og respekt og likeverd mellom mennesker.


Han er absolutt ikke en som går i flokk, men han tilhører flokken og får oss til å skjønne at nettopp det er det eneste fornuftige, det eneste helsefremmende og sjelefremmende.


Han har klare meninger og refleksjoner om velferd og velferdsstaten også nå i disse valgtider.
Han gjør sin stemme synlig og har tydelige budskap.


Alt dette sagt, det som virkelig gjorde ham kjent for alle i det ganske land var da han begynte å danse med døden. Ved å være åpen om egen sykdom, dele tanker og refleksjoner rund liv og død, alt formulert i et språk som satt, traff det hver og en især av oss i hjerne og hjerte. Han fikk satt på dagsorden den lengsel og det ønsket så mange har om å få døden tilbake og inn i våre liv igjen.
«Vi eier ikke døden lenger». «Den er flyttet inn på sykehusene og på institusjonene», som han uttrykker det.


Akkurat dette temaet har lenge opptatt meg, sterkt personlig.
Og det opptar Kreftforeningen.
Det var denne mannens engasjement rundt døden som ble startskuddet for Kreftforeningens temamøter om «Døden rusker i oss alle». Sammen på Litteraturhuset i januar, denne uke, neste uke sammen. Hundrevis kommer, kø. Truffet noe vesentlig.


Det siste jeg vil trekke frem er hans kjærlighet til Værøy og Røst. Steder han slett ikke er fra. Opprinnelig.
Men han løfter frem og synliggjør; naturen og dens kraft, og menneskene som lever så tett på den. Mennesker som har en ærefrykt og undring, en respekt og en nesten religiøs samklang med naturen. Han plasserer mennesket der det skal være, det lille, forgagne mennesket i den store, mektige, evige naturen.

Resultatet av dette – og at jeg har vært så heldig å få oppleve det sammen med ham, er at jeg nå, for noen uker siden, selv ble eier av et bittelite gammelt hus med gress på taket som i 130 år har stått stormene av. På Værøy. Et bo for min nordnorske sjel.

Takk til deg også for det.
Og deg, som jeg nå har prøvd å beskrive noen fasetter av, er som de som de fleste har skjønt, Per.
Per Fugelli. En fantastisk mann verdig Erik Byes minnepris.

Og før jeg gir stafettpinnen videre til Anne Eriksdatter Bye, Erik Byes datter, vil jeg si til deg, Per:

Vi er vandrelys alle sammen
Kommer til jorden
Lyser en stund
Og blir borte

[ 10.09.2012 av becka 0 Kommentarer ]

Erik Byes Minnepris 2012: Ada Sofie Austegard

ada austegard

Ada Sofie Austegard får Erik Byes Minnepris 2012 for sitt mangeårige arbeid for barns rettssikkerhet i kriminalsaker i Norge. Hun var mor til et av de to ofrene for barnedrapene i Baneheia i mai 2000, og etablerte kort etter det Stine Sofies Stiftelse som senere har blitt en tydelig aktør både i norsk debatt om kriminalpolitikk og straffeprosess og i arbeid for forebygging av overgrep mot barn og unge. Stiftelsen og dets leder har også stilt seg i spissen for det nærmeste man kommer en offerpolitisk bevegelse i Norge.

 Resultatene av Austegards arbeid er formidable. I løpet av de tolv årene som er gått siden hun etablerte stiftelsen er det gjennomført en rekke lov- og forskriftsendringer som har styrket ofrenes rettigheter i straffeprosessen i sin alminnelighet og barns rettigheter i særdeleshet. Hun har gjort en stor innsats for å avsanne mytene om at det er hevnmotiv som ligger bak kravene fra ofre og etterlatte, og hun har bygget nettverk og fora som har avhjulpet den tidligere isolasjonen som ofre og etterlatte har følt.

Erik Byes Minnepris deles ut årlig på første dag av Christiansand Protesfestival til en person som «over en periode har framvist et uredd og brennende engasjement for å påvirke samfunnsutvikingen i positiv lei, lokalt, nasjonalt eller internasjonalt. Vedkommende må ha framvist mot til å gå mot strømmen og de moteriktige standpunkt, til kompromissløst å kjempe for fred, rettferdighet og menneskeverd».

Byes døtre Ellen og Karen Bye delte ut prisen til Ada Sofie Austegard mandag 10. september kl 17 i Kilden, etter at barneombud Anne Lindboe hadde holdt en kort tale.

 

[ 01.09.2011 av becka 0 Kommentarer ]

Erik Byes Minnepris 2011: Johan Galtung

Johan GaltungI dag kl. 14 mottok fredsaktivisten Johan Galtung Erik Byes Minnepris under Protestfestivalens åpningsarrangement i Kristiansand.

Galtung (80) er opprinnelig samfunnsforsker med hele verden som virkefelt. Han er utdannet sosiolog og matematiker og regnes som grunnlegger av freds- og konfliktforskningen. Han er også stifter av PRIO (Institutt for Fredsforskning), det første i sitt slag i Europa, sammen med flere andre samfunnsforskere. Galtung ble utnevnt til professor i freds- og konfliktforskning av regjeringen ved Universitetet i Oslo i 1969. Galtung er i dag direktør for det internasjonale Transcend- nettverket for fred og utvikling, som han grunnla i 1993, og grunnlegger av Transcend-metoden. Galtung har også fungert som megler i flere land. Han har aldri fått den anerkjennelsen i sitt eget land, som han burde hatt, sier en av hans nærmeste medarbeidere. Galtung kom direkte fra Frankrike og drar videre for å holde foredrag i Bern i Sveits, fra prisutdelingen i Kristiansand.

Erik Byes Minnepris gis til en person som over en lengre periode har framvist et uredd og brennende engasjement for å påvirke samfunnsutviklingen i positiv lei lokalt, nasjonalt eller internasjonalt.Vedkommende må ha framvist mot til å gå mot strømmen og de moteriktige standpunkt, til kompromissløst å kjempe for rettferdighet, fred og menneskeverd. Protestfestivalens minneprisråd nominerer kandidater. Avgjørelsen tas i samråd med Erik Byes nærmeste familie. Erik Byes Minnepris er en statuett i bronse, laget av billedhugger Arne Vinje Gunnerud.

[ 01.09.2010 av becka 0 Kommentarer ]

Erik Byes Minnepris 2010: Erik Damman

Erik DammanI dag kl. 12.30 mottok miljøforkjemperen og forfatteren Erik Dammann Erik Byes minnepris. Selve prisutdelingen fant sted fra hovedscenen under The Tall Ship Races i Kristiansand, som et ledd i Protestfestivalens arrangement.

79 år gamle Erik Dammann og kona Ragnhild har rodd fra Oslo til Kristiansand for å motta prisen, som er en statuett i bronse av billedhuggeren Arne Vinje Gunnerud.
Erik Dammann sa til avisen Vårt Land i forbindelse med roturen tidligere i uken at ”mitt egentlige engasjement er ikke så mye miljø som det er rettferdighet. At vi ødelegger vår livsglede ved overflod mens barn dør i milliontall av sult. Og for å gjøre noe med det må vi endre vår økonomiske politikk. Det var folk veldig opptatt av i 1970-årene da jeg startet Framtiden i Våre Hender. Men i dag er på en måte den siden av saken glemt. Nå dreier det seg bare om miljø,” sa Dammann til avisen.
I sin bok Kontraster forteller Dammann om vennskapet med Erik Bye, i forbindelse med oppstarten av Forum for Systemdebatt: ”En av dem jeg hadde bedt om å bli med som representant for FSD, var NRK-kjempen Erik Bye, som satt i styret. Han sa først nei; han følte at han ikke hadde de kunnskapene han trengte for å kunne svare på journalistenes eventuelle spørsmål om hvorfor systemdebatten var nødvendig og hva den ville dreie seg om. Men etter en lengre telefonsamtale hvor vi ble enige om hva han kunne svare, lot han seg overtale. Men da han så ble spurt, ga han et ganske annet svar, et svar jeg husker ennå fordi det gledet meg mer enn det meste jeg har fått av tillitserklæringer: – Hvorfor har du gått med i dette, Erik Bye, spurte journalisten. – Fordi jeg stoler på han Erik som sitter der, sa han og pekte på meg. – Jeg er vant til det, jeg vet at når han starter noe, er det viktig. Så når Erik Dammann roper ”I gevær”, da stiller Erik Bye i givakt!”.

Nå var det Erik Dammanns tur til å motta Erik Byes minnepris. Tidligere mottakere er Åge Aleksandersen (2005), Hanne Sophie Greve (2006), Erling Borgen (2007), Cindy Sheehan (2008) og Mads Gilbert (2009).
Komiker Trond Viggo Torgersen og artisten Helene Bøksle var blant de som deltok under seremonien. Introduksjonen av prisvinner ble foretatt av forfatteren Sidsel Mørck.

Erik Byes minnepris deles ut nå for 6. gang – ikke under Protestfestivalen som før, men altså under Tall Ships Races.
Erik Bye var som kjent sterkt engasjert i båt- og sjøliv – ikke minst gjorde han en stor innsats for Redningsselskapet. Han ble også elsket av hele Norge for sine underholdende, men seriøse TV-programmer, blant annet ”Vi går om bord.” Et stevne som Tall Ships Race – med små og store seilskuter fra flere land- er derfor en helt perfekt ramme rundt tildeling av denne prisen. Jeg er sikker på at han nå smiler fornøyd i sin himmel – hvor nå den måtte være.
Selv har Erik Bye mottatt hele 17 priser for sin viktige innsats på forskjellige områder, men nå er det altså han som hedrer en annen gjennom en minnepris.
Statuttene er klare, og de er tråd med hans eget liv og virke. Jeg siterer:
”Erik Byes minnepris gis til en person som over en lengre periode har framvist et uredd og brennende engasjement for å påvirke samfunnsutviklingen i positiv lei – lokalt, nasjonalt eller internasjonalt. Vedkommende må ha framvist mot til å gå mot strømmen og de moteriktige standpunktene, til kompromissløst å kjempe for rettferdighet, fred og menneskeverd.”

Det er en høvding og hedersmann som står bak denne minneprisen – og det er en høvding og hedersmann som skal motta den i dag. – Ja, så har jag altså sagt at prisvinneren er en mann!
Og han er en godt voksen mann, som ble tidlig voksen – det vil si at han før de fleste andre forsto at utviklingen hadde store negative konsekvenser både for menneske og miljø. For omkring 40 år siden trådte han med brask og bram inn på arenaen med et viktig varsko. Men datidens politikere verken hørte eller så – det var kanskje både evne og vilje som sviktet. Mange av oss mener at de svikter fortsatt.
Gjennom et par bokutgivelser rundt 1970 ble prisvinneren for alvor en offentlig person. Bøkene fikk store oppslag i mediene, også i våre naboland, og ble oversatt til flere språk. Spesielt gjennomslag fikk boka ”Fremtiden i våre hender” som kom i fem opplag, og som handlet om vårt ansvar for den fattige verden, vårt vettløse forbruk, vår miljøfiendtlige livsstil og vårt fokus på økt vekst. Boka var et rop om rettferdighet og ny livsstil.

Men forfatteren hvilte ikke på sine laurbær; suksessen med boka ble fulgt opp. Neste prosjekt var å skape et informasjonssenter, og arbeidet pågikk et par år. I 1974 ble ideen lansert på et gigantmøte i Nadderudhallen i Oslo med over 3000 mennesker. Møtet ble starten på en folkeaksjon og en organisasjon, som lever i beste velgående. I dag har ”Fremtiden i våre hender” godt over 20.000 medlemmer og er en seriøs og respektert organisasjon, som også står bak tidsskriftet ”Folkevett”.
Selvfølgelig møtte han motstand for sine krtiske tanker – og selvfølgelig var det både mørkeblå og lyseblå samfunnsstøtter som mente at han var en verdensfjern romantiker – eller også en surmaget gledesdreper. Men dette prellet av, og han kom med flere nye framstøt for å forandre samfunnet i positiv retning – blant annet den statsstøttede utredningen ”Alternativ Framtid” og et aktivt møtested for debatt: ”Forum for systemdebatt”…

Prisvinneren er en varsler. Og den viktigste varsleren vi har hatt – og fortsatt har – med et bokstavelig talt livsviktig budskap. I nærmere 40 har har han advart mot vår ensidige vekstpolitikk. I dag ser vi at han hele tiden har hatt rett: Med vår livsstil tapper vi jordas ressurser og skaper matkrise, forurensning og forsøpling, klimaendringer …
Så kan vi jo spekulere på hvor vi hadde vært i dag, om politikerne hadde vært mer lydhøre for prisvinnerens utspill. De kom etter hvert også gjennom mange av hans bøker – totalt 16 utgivelser. I 2005 kom selvbiografien med tittelen ”Kontraster – beretning om et mangfoldig liv.” Boka handler om makt og avmakt – og ikke minst om motmakt. Det er en varm og personlig bok som viser at det koster å være idealist og å stå på barrikadene. Men det er også skarp kritikk av vårt materielle overflodssamfunn – og kloke veivisere mot en bedre framtid.

Prisen er en statuett, laget av billedkunstneren Arne Vinje Gunnerud.
Og det er en helt spesiell glede å overrekke prisen til mitt, og mange andres, store forbilde og inspirator: Erik Damman!
Gratulerer!

[ 01.09.2009 av becka 0 Kommentarer ]

Erik Byes Minnepris 2009: Mads Gilbert

Mads GilbertJeg er stolt og gla for igjen å bli invitert til Protestfestivalen. Denne gang for å dele ut Erik Byes minnepris.

Om Erik Bye er det sagt: Tekstene hans er vakre og velklingende, preget av dyp respekt for mennesket. De er krasse og barske, preget av bekymring og alvorlig sinne over menneskenes uforstand og ødeleggelser. De er kloke og stemningsvare, preget av varme og hjertelag. Dette slår an tonen for Erik Byes minnepris.

-Erik Byes minnepris gis til en person som over en lengre periode har framvist et uredd og brennende engasjement for å påvirke samfunnsutviklingen i positiv lei lokalt, nasjonalt eller internasjonalt.

-Vedkommende må ha framvist mot til å gå mot strømmen og de moteriktige standpunkt, til kompromissløst å kjempe for rettferdighet, fred og menneskeverd.

-Protestfestivalens minneprisråd nominerer kandidater. Avgjørelsen tas i samråd med Erik Byes nærmeste familie. Protestfestivalen med festivalens venner er med og stemmer frem de som deltar i den avgjørende utvelgelsen. Siste ord har familien til Erik Bye.

Erik Byes minnepris er en statuett i bronse, laget av billedhugger Arne Vinje Gunnerud.

Årets vinner er en som virkelig gjør en forskjell – og det på liv og død – og med eget liv som innsats. Han er beskjeden og trekker gjerne frem andre som han arbeider sammen med, deler æren, og skinner av beundring for andres innsats. Han er en verdig vinner.

Han vokste opp i et sterkt politisk hjem med diskusjoner og høyt under taket. Hans mor var en stor inspirasjonskilde, og hun lærte ham å tenke kritisk og til å bli bevisst det å velge side for de svake.

Han ville bli veterinær, begynte på det, men opplevde at lillebror ble skadd i en trafikkulykke og kom på sykehus. Det han så der, imponerte ham så kraftig at han umiddelbart sluttet på veterinærhøgskolen og ville begynne å studere medisin. Dette er en historie som tiltaler meg som tilsynsfører i den norske helsetjenesten. Jeg mistenker også at hans mor som sykepleier hadde beredt grunnen for en slik respekt for helsearbeidere og helsetjenesten.

Slik traff vi hverandre på medisinerstudiet i Oslo for 40 år siden. Jeg har fulgt hans liv siden. På en de aller stilleste juledagene i fjor, fikk jeg sms fra ham med ønske om en god og fredelig jul. Da visste ikke han hvordan hans nærmeste dager skulle bli. Tredje juledag fikk han en sms fra en annen: ”Nå smeller det. Hvor er du?” Det tok ikke lang tid før prisvinneren var på plass i Shifa, Gaza, med god hjelp fra statsminister Stoltenberg, slik den medisinske hjelpeorganisasjonen NORWAC som prisvinneren hadde vært med å stifte, også gjennom årene har fått betydelig støtte fra UD. Snart fikk mange hans fortvilte sms-er: ”Gjør noe!”

Det var ingen andre vestlige observatører i området. Israels blokade sørget for det. Men verden fikk vite fra prisvinnerens og kollegaens rapporteringer gjennom krigen, til norske og internasjonale medier. Ved siden av deres enestående medisinske innsats sammen med høyt kvalifiserte og dedikerte lokale helsearbeidere, ga de verden innblikk i grusomhetene som skjedde og hvordan de skjedde. Deres innsats var i tråd med de høyeste idealer for leger og høstet beundring verden over.

Men prisvinneren er så uendelig mye mer enn dette. Hans kjærlighet til Nord-Norge, både folk og natur, har gitt grunnlag for et brennende engasjement som flere helseministre har fått føle. Deres reformer har ikke alltid vært i prisvinnerens ånd og har i hans øyne ikke alltid tjent de lokalsamfunn og pasientene i distriktene, som han selv har valgt å tjene. Han brenner som Erik Bye for kystens folk. Hans engasjement har kastet mye av seg i lokalsamfunn der nord, på samme måte som i Palestina og Libanon – og Angola og Burma. Han er en sann idealist og opptatt av menneskers ve og vel. Han er uredd, og skulle frykten ta ham, trosser han den i den gode saks hensikt – som det heter i en av de mange profilene pressen har laget av ham. Selv sier han: ”Dette er arbeid som gjør at jeg føler meg intenst til stede i livet.” Han står som en høvding i norsk medisin, akkurat som Erik Bye var en høvding i sitt virke.

Prisvinneren, professoren, er ikke professoral i den forstand at han sier på den ene siden, på den andre siden, og fremstår så balansert at det kan være vanskelig å få tak i budskapet. Han nektet å støtte Leger uten grensers TV-aksjon, fordi de ville være nøytrale i konflikter. Det går ikke an, sier prisvinneren. Da han skulle holde forelesning i Australia rett etter Tampa-saken, hvor Australia nektet å ta imot flyktningene som den norske båten reddet på havet, avlyste han forelesningen i protest. Vi ser Erik Byes ånd i de valg prisvinneren har gjort.

Sjølproletariseringen i AKP(ml), forsøksvis som brannmann – senere som jernbinder, ga et grunnlag for hans senere politiske virke i partiet Rødt. Som han selv sier ”Undertrykte må slåss for å få makta, og kampen for rettferdighet kan være blodig mange steder der brutale diktaturer undertrykker flertallet” – og: ”Det er lite innen medisinen som ikke er politikk.” Bredden i hans engasjement lokalt vises også i innsatsen i nettverket ”Ja til kysten, nei til OL.”

Dette er ikke den første prisen vår prisvinner får. Fra Nordlys sine leseres Årets nordlending, via Lærdals ærespris innen akuttmedisin, til The Power of Humanitary Award fra det palestinske røde halvmåne, Fritt Ords honnør med begrunnelsen ”enestående øyenvitneskildringer av sivilbefolkningens lidelser under bombingen av Gaza”, og nå som et høydepunkt Erik Byes minnepris.

Prisvinneren har vært ekstremt engasjert, pågående og ustoppelig. Og takk for det!

Erik Byes minnepris 2009 går til den kompromissløse legen Mads Gilbert som engasjerer seg mot urett, overgrep og undertrykkelse – både hjemme og ute. Han gjør en forskjell for mange – på liv og død – som behandler, forsker, underviser og reporter. Takk skal du ha, Mads. Gratulerer!

Lars E. Hanssen, Direktør i Statens Helsetilsyn