Fredag 6. september, Kristiansand
[ 29.07.2019 av Alf Otto Fagermo 0 Kommentarer ]

19:00 SAMTALE: FAMILIEKONFLIKTER – BRUTTE BLODSBÅND

MARINA LE MONDE, ØSTRE STRANDGATE 2

 

(200,- inkl. film og konsert kl. 21:00) Kjøp billetter

 

Står du alene igjen etter å ha brutt med foreldre eller søsken? Eller har du selv blitt utstøtt? Brutte relasjoner i familien er såret som aldri gror, som preger deg hvor enn du bor.

Henrik Ibsen brøt kontakten med sin familie, etter at han ble voksen. Ibsen så aldri foreldrene igjen. Han er ikke alene om det. Ett av de mest smertefulle relasjonsbrudd er det mellom barn og foreldre, skriver sjelesørger Tor Johan Grevbo i Agenda 3:16. Han mener dette er blant det minst omtalte, men mest smertefulle som kan skje, noen ganger verre enn å oppleve selvmord, død og fengsel. Grevbo anslår at 30 prosent av familiene har opplevd slike brudd. Heldigvis blir ikke alle permanente. Årsaken til bruddene er mange og varierte. Noen er faktisk svært forståelige, som arveopp- gjør, uforløste konflikter i barndommen eller ulike personligheter som ikke klarer å kommunisere sammen.

«Jeg har sluttet å telle antall begravelser jeg har forrettet i, hvor forholdet til avdøde har vært komplisert og vanskelig, hvor den nødvendige samtalen glimrer med sitt fravær. Det er hjerteskjærende å være vitne til hver gang,» skrev prest i Uranienborg kirke Ingrid Nyhus i sin faste spalte i Vårt Land. «Folk snakker ikke sammen før det er for sent. Ikke om døden, ikke om livet som har vært, i alle fall ikke om livet som ikke ble slik de ønsket. — Like sant er det at noen har tilsynelatende behov for å holde fast på bitterhet, hat og nag,» sier Nyhus.

«Du skal hedre din mor og far,» heter det i Bibelen. Men hva når mor eller far ikke har vært snille mot deg, eller når forskjellene mellom deg og dine foreldre eller søsken er så grunnleggende at kommunikasjon er umulig?

Psykologiprofessor Paul Moxnes har en annen tilnærming: «Hvorfor i all verden skal vi ikke kunne skille oss fra våre foreldre?» Mange kommer ut av barndommen med hat til foreldrene. Skal de da tvinges til å være sammen? Venner kan man bryte med. ektefeller kan man skille seg fra, men foreldre kan man ikke kutte ut. I VG forteller «Lisa» (45) om hvorfor hun måtte bryte kontakt med sin mor med en psykisk diagnose. For «Hanne» (37) førte et arveoppgjør til brudd. «Torill» (62) droppet kontakten med moren sin etter at stefaren hadde utsatt henne for seksuelle overgrep. For ti år siden kuttet «Petter» (50) kontakt med sin egen bror fordi han var utro med kona hans. «Kristoffer» (26) har en mor som har brutt kontakt med hele familien.

Forfatter Vigdis Hjorth fikk nok for 30 år siden: «Jeg har skrevet mye som er mer eller mindre selvbiografisk, og jeg har brutt med min primærfamilie for nærmere tretti år siden, og innenfor familien har vi ulike fortellinger om hva vi har vært med på,» fortalte Hjorth i samtaleboken «Vigdis, del for del» skrevet av Kaja Schjerven Mollerin. Boken kom ut høsten 2017, bare en måned etter at søsteren Helga Hjorth gav ut «Fri vilje» som et motsvar til Hjorths roman «Arv og miljø» om et arveoppgjør og oppløsningen av en hel familie.

«Det er sjelden en god ide å la arvingene dele familiehytta,» fastslår advokat Andreas Poulsson i Dagbladet. Han tror at mange familier har romantiske tanker om familieidyll og at alle skal være glade sammen, mens virkningen ofte er motsatt. Det skal så lite til før det blir bråk om noe man eier sammen, og det krangles om bruk, ved- likehold og påkostninger,» sier han. Ole Førland fra Søgne fortalte i samme artikkel om hvordan han trakk seg unna hele hytta han eier sammen med søsknene, men ønsker å fortelle historien fordi den er et klassisk eksempel på hvordan det kan skape konflikter i nære relasjoner når hyttearven skal fordeles.

På Facebook er gruppen «Enestående» opprettet for folk som har brutt med foreldre og søsken, eller blitt utstøtt av dem. I boken «Søsken for livet» skriver Kirsten Hofgaard Lycke, professor emeritus ved Institutt for pedagogikk ved UIO, om fraværet av kontakt. Ethel Fjellbakk Wright, leder av Konfliktrådet i Østfold og Follo, sier at krangler ofte handler om grunnleggende behov som å føle seg sett, elsket og respektert.

Er det gode grunner til å gjøre opp med og forsones med familien? Professor i filosofi i Bergen Espen Gamlund og lege og filosof i Bergen Carl Tollef Solberg sier i Samtidens utgave om «Meningen med døden»: «Vi bør bry oss om vårt ettermæle, fordi det som skjer etter vår død, kan ha tilbakevirkende kraft på livet vi levde. Noe i oss opphører ikke å eksistere, selv om livene våre stopper. Dette noe utgjør vårt ettermæle, minnene om oss, det vi blir husket for. Derfor bør vi bry oss om vår egen narrative overlevelse».

 

Samtale mellom

Peter Sandström (FIN), forfatter

Lise Skov (DK), kultursosiolog

Stein Reinertsen, biskop i Agder

Tor Johan Grevo, sjelesørger, forfatter og pensjonert professor

Heidi Wittrup Djup, psykologspesialist og leder av Klinikk for Krisepsykiatri

Sven Henriksen, skuespiller, dramatiker, samfunnsdebattant

 

Samtaleleder: Lena Ronge

(200,- inkl. film og konsert kl. 21:00)

Kjøp billetter

 

KART OVER PROTESTFESTIVALEN 2019

Fredag 6. september, Kristiansand
[ 29.07.2019 av Alf Otto Fagermo 0 Kommentarer ]

17:30 FILM: INGEN RIKTIG FINNE

MARINA LE MONDE, ØSTRE STRANDGATE 2

 

(200,- inkl. samtale og konsert) Kjøp billetter

 

Regi: Mika Ronkainen. Utgivelsesår: 2012. Spilletid: 90 min.

En finsk musikkdokumentar om utenforskap, om røtter og identitet. Filmen vant pris under Göteborgs filmfestival i 2013 for «Beste nordiske dokumentar». Finlandssvensk er tema på årets festival. Denne filmen handler om svenskfinner, en annen minoritet som har fått lite oppmerksomhet. På 60- og 70-tallet dro 600 000 finner til Sverige for å få arbeid på grunn av stor arbeidsledighet i Finland. Omkring 200 000 av dem vendte hjem til Finland på 80-tallet. Mange år senere følger regissør Mika Ronkainen, Kai Latvalehto og hans far Tauno fra Oulo i Finland til Göteborg, der de bodde når Kai var liten på 70-tallet. Filmen er en musikalsk reise i minner med skam, skyld og familiehemmeligheter. Det skal mye til å ikke bli grepet av denne personlige historien om oppvekst, røtter og identitet, og om å finne et tredje hjemland i musikken.

Kai Latvalehto som filmen handler om, skrev senere doktor- avhandlingen «Finsk blod, svensk hjerte?» ved Åbo Akademi om hvordan andregenerasjons sverigefinner opplever sin identitet. I et intervju med Hufvudstadsbladet i fjor uttalte Latvalehto at svenske myndigheter burde gjort mer for å opplyse om sverige-finnenes historie og å ta vare på deres historiske arv. I likhet med finlandssvenskene i Finland har sverigefinnene havnet i skyggen, evdet han.

 

For å ha ryddet litt i begrepene:

  • Finlendere: personer fra Finland, uavhengig av språk.
  • Finne: Finlendere med finsk som morsmål.
  • Finlandssvensk: Finlendere med svensk som morsmål.
  • Sverigefinlender: Finlendere bosatt i Sverige.
  • Sverigefinne: Finskspråklige finlendere bosatt i Sverige.
  • Sverigefinlandssvensk: Finlandssvensk bosatt i Sverige.

(200,- inkl. samtale og konsert)

Kjøp billetter

 

KART OVER PROTESTFESTIVALEN 2019

Fredag 6. september, Kristiansand
[ 29.07.2019 av Alf Otto Fagermo 0 Kommentarer ]

13:30 SAMTALE: KJØTTVEGRING

TRIZTAN-TELTET, ØVRE TORV

 

(150,- inkl. alt i teltet fredag) Kjøp billetter

 

Hvorfor blir ikke alle veganere eller vegetarianere?

«Antallet veganere har økt med 80 prosent på bare seks år; det er en vegetarisk matrevolusjon på gang,» sier Kaisa Ramona Hautala. Det er også i tråd med utviklingen internasjonalt; blant annet har antall veganere i USA økt med 600 prosent siden 2014, det finnes nå 20 millioner amerikanere som følger et utelukkende plantebasert kosthold. Men er det bare positive sider ved å slutte å spise kjøtt? Må ikke veganere putte i seg et lite lass av piller med vitamin- og mineraltilskudd? Og ifølge en ny studie ved det medisinske universitetet i Graz i Østerrike har vegetarianere høyere risiko for kreft, allergier og angst.

Kari Gåsvatn spør i Nationen om veganere nå er blitt det store problemet? Hun utdyper: «Hva er det med et samfunn som gjør at stadig flere tar avstand fra å spise dyr? Det er tusen slike grunner, men det er også en sammenheng med at dyr er redusert til innsatsfaktorer, som må presses mest mulig», mener hun.

Hvorfor slutter mange med kjøtt? Undersøkelse fra Opinion på oppdrag fra NOAH viser at kunnskap om hvordan kjøttstykket på tallerkenen vår påvirker egen helse, dyrene vi spiser og verden rundt oss, gir mer bevisste matvalg.

De lyser jo mot oss, i moden alder, Inger Lise Rypdal, Lillian Müller og Linn Stokke, som eksponenter for plantebasert mat, der de ser så mye yngre ut enn de i virkeligheten er. Det er vel det vi alle ønsker, et ungt ytre i en sunn kropp?

Lillian Müller er aktuell med «Si JA til livet!», en helsebiografi ført i pennen av Lillian og Anne-Karine Strøm. Linn Stokke og Sine Stokke har laget boken «Mat for livet – Helsen og jorden vår».

«Vi er veldig glad i mat! Samtidig er vi veldig opptatt av miljø og dyrevelferd. Dette har gått steg for steg for oss. Vi har lært mye underveis. Vi har gått noen skritt i en retning og funnet en annen løsning på veien. Justert litt her og der,» uttalte Liv Loftesnes i Dagbladet.

 

Samtale mellom

Linn Stokke, skuespiller, forfatter, sanger og veganer

Lillian Müller, fotomodell og veganer

Kari Gåsvatn, journalist i Nationen

Stian Espedal, slakter i Nortura

Hilde Lysengen Havro, debattleder og kommentator i Nationen

Samtaleleder: Anders M. Tangen

(150,- inkl. alt i teltet fredag)

Kjøp billetter

 

KART OVER PROTESTFESTIVALEN 2019

Fredag 6. september, Kristiansand
[ 29.07.2019 av Alf Otto Fagermo 0 Kommentarer ]

12:00 SAMTALE: FLYSKAM

TRIZTAN-TELTET, ØVRE TORV

 

(100,- inkl. alt i teltet fredag) Kjøp billetter

 

Stadig flere slutter å fly for å følge sine egne prinsipper i praksis – de tar klimautfordringene på alvor

«Det er veldig søtt at du er så engasjert». – Mens barna streiker for miljøet, gjør voksne narr av dem på sosiale medier, skriver avisen Vårt Land. Den svenske 16-åringen Greta Thunberg har satt i gang en folkeaksjon for at vi skal slutte å prate om miljøet og i stedet gjøre noe konkret. Som hun fortalte på Skavlan, organiserte hun skolestreik for å sette klimadebatten på agendaen under det svenske valget. Nå tar hun toget rundt i Europa for å tale verdensledere midt imot. Under klimaforhandlingene i Polen kalte hun verdensledere for hyklere.

«Flyskam» er et nytt begrep i Sverige og ble årets nyord hos «söta bror» i fjor. I Danmark kaller de det «klimaskam».

De svenske kristenlederne Peter Halldorf og Magnus Malm vil ikke lenger fly; de vil bidra til å redusere klimautslippene: «Ikke fordi vi tror at flyreiser er den primære årsaken til klimaforandringene. Men som et lite, konkret tegn på vår vilje til å bevege oss i en annen retning», skriver Halldorf og Malm i et brev til media. De vil ta sin tro på alvor. De vil ikke bare prate uten å handle.

Burde flere følge etter, eller går verden glipp av foredrag og ekte engasjement, som man aldri vil kunne følge opp på samme måten uten ved å ta fly? Og hvor mye hjelp er det egentlig i at noen få mennesker kutter ut flyreiser?

 

Samtale mellom

Kjell West, forfatter

Hildegunn Marie Tønnessen Schuff, forsker og politiker (MDG)

Hilde Lysengen Havro, debattleder i Nationen

Sven Henriksen, skuespiller, dramatiker og samfunnsdebattant

Anja Bakken Riise, leder i Fremtiden i våre hender

Dag Brekkan, markeds- og kommunikasjonssjef i Vy Tog Sør

Samtaleleder: Anders M. Tangen

Musikalsk innslag: Siri Byrkjedal

(100,- inkl. alt i teltet fredag)

Kjøp billetter

 

KART OVER PROTESTFESTIVALEN 2019

 

Fredag 6. september, Kristiansand
[ 29.07.2019 av Alf Otto Fagermo 0 Kommentarer ]

12:00 – 14:00 UNG PROTEST

VÅGSBYGD KULTURSENTER, KIRSTEN FLAGSTADS VEI 30

La oss leve for hverandre!

Framtida formes i fortida – Utenforskap ødelegger framtida. Hva skal til for at alle skal bli med i skoletida og i fritida? – Er du den som har føkka opp stemninga, eller er du den som joiner med alle? Må det serr seff være sånn at det er enten eller?

I byens gater finner vi et av landets tøffeste ungdomsmiljøer, skrev journalist Elise Kruse i en lengre reportasje fra Kristiansand i avisen Vårt land. Det er dette miljøet som bl.a. førte til at Jakob Hassan, som gikk på Fiskå skole, ble drept i desember 2016, og det er dette miljøet som kaller det å stjele en sykkel for en «liten dritt-ting». Samtidig hevder Lars Ivar Bratsberg, som er ungdomsrådgiver i Agder og Telemark bispedømme, at omtrent en tredel av byens ungdom går i det kristne ungdomsmiljøet i Q42. Må man være kristen eller spille fotball for å havne i rett miljø i
Kristiansand i dag?

Er du den snille, den pene, skulkeren, den dumme, den gode, den alle liker, den ingen liker? Forfatter og filosof Raoul Martinez beskriver boka «Frihet. Makt, kontroll og kampen for vår framtid», hvordan vi alle er en del av det store fødselslotteriet. Vi er uskyldige tilskuere til vår tilstedeværelse i verden helt fra fødselen av. Vi velger ikke å bli født, heller ikke hvilket miljø vi blir født i, ikke religion, ikke om vi blir født i et fredfullt villaområde eller i et krigsområde. Vi kan heller ikke velge om vi er glade eller ulykkelige, friske eller syke. Det meste handler om vår biologiske arv og det miljøet vi utsettes for.

Med dette for øyet, hva kan vi gjøre for å ta bedre vare på hverandre? Og hva kan vi gjøre for at Kristiansand og skolen skal bli et bedre sted for alle?

Debattanter:

Stein Arve Graarud, ungdomspastor i Frikirken

Jolin Slotte, finlandssvensk forfatter

Ida Marie Høeg, professor i religionssosiologi UiA

Magnus Storm, YouTuber, blogger og gatemusikant

Heidi Wittrup Djup, psykologspesialist

Mina Hadjan, stifter Røverradion

Erlend Segberg, kaptein på IK Start

Debattleder: Elise Kruse

Musikalsk innslag: Siri Byrkjedal