Jeg er stolt og gla for igjen å bli invitert til Protestfestivalen. Denne gang for å dele ut Erik Byes minnepris.
Om Erik Bye er det sagt: Tekstene hans er vakre og velklingende, preget av dyp respekt for mennesket. De er krasse og barske, preget av bekymring og alvorlig sinne over menneskenes uforstand og ødeleggelser. De er kloke og stemningsvare, preget av varme og hjertelag. Dette slår an tonen for Erik Byes minnepris.
-Erik Byes minnepris gis til en person som over en lengre periode har framvist et uredd og brennende engasjement for å påvirke samfunnsutviklingen i positiv lei lokalt, nasjonalt eller internasjonalt.
-Vedkommende må ha framvist mot til å gå mot strømmen og de moteriktige standpunkt, til kompromissløst å kjempe for rettferdighet, fred og menneskeverd.
-Protestfestivalens minneprisråd nominerer kandidater. Avgjørelsen tas i samråd med Erik Byes nærmeste familie. Protestfestivalen med festivalens venner er med og stemmer frem de som deltar i den avgjørende utvelgelsen. Siste ord har familien til Erik Bye.
Erik Byes minnepris er en statuett i bronse, laget av billedhugger Arne Vinje Gunnerud.
Årets vinner er en som virkelig gjør en forskjell – og det på liv og død – og med eget liv som innsats. Han er beskjeden og trekker gjerne frem andre som han arbeider sammen med, deler æren, og skinner av beundring for andres innsats. Han er en verdig vinner.
Han vokste opp i et sterkt politisk hjem med diskusjoner og høyt under taket. Hans mor var en stor inspirasjonskilde, og hun lærte ham å tenke kritisk og til å bli bevisst det å velge side for de svake.
Han ville bli veterinær, begynte på det, men opplevde at lillebror ble skadd i en trafikkulykke og kom på sykehus. Det han så der, imponerte ham så kraftig at han umiddelbart sluttet på veterinærhøgskolen og ville begynne å studere medisin. Dette er en historie som tiltaler meg som tilsynsfører i den norske helsetjenesten. Jeg mistenker også at hans mor som sykepleier hadde beredt grunnen for en slik respekt for helsearbeidere og helsetjenesten.
Slik traff vi hverandre på medisinerstudiet i Oslo for 40 år siden. Jeg har fulgt hans liv siden. På en de aller stilleste juledagene i fjor, fikk jeg sms fra ham med ønske om en god og fredelig jul. Da visste ikke han hvordan hans nærmeste dager skulle bli. Tredje juledag fikk han en sms fra en annen: ”Nå smeller det. Hvor er du?” Det tok ikke lang tid før prisvinneren var på plass i Shifa, Gaza, med god hjelp fra statsminister Stoltenberg, slik den medisinske hjelpeorganisasjonen NORWAC som prisvinneren hadde vært med å stifte, også gjennom årene har fått betydelig støtte fra UD. Snart fikk mange hans fortvilte sms-er: ”Gjør noe!”
Det var ingen andre vestlige observatører i området. Israels blokade sørget for det. Men verden fikk vite fra prisvinnerens og kollegaens rapporteringer gjennom krigen, til norske og internasjonale medier. Ved siden av deres enestående medisinske innsats sammen med høyt kvalifiserte og dedikerte lokale helsearbeidere, ga de verden innblikk i grusomhetene som skjedde og hvordan de skjedde. Deres innsats var i tråd med de høyeste idealer for leger og høstet beundring verden over.
Men prisvinneren er så uendelig mye mer enn dette. Hans kjærlighet til Nord-Norge, både folk og natur, har gitt grunnlag for et brennende engasjement som flere helseministre har fått føle. Deres reformer har ikke alltid vært i prisvinnerens ånd og har i hans øyne ikke alltid tjent de lokalsamfunn og pasientene i distriktene, som han selv har valgt å tjene. Han brenner som Erik Bye for kystens folk. Hans engasjement har kastet mye av seg i lokalsamfunn der nord, på samme måte som i Palestina og Libanon – og Angola og Burma. Han er en sann idealist og opptatt av menneskers ve og vel. Han er uredd, og skulle frykten ta ham, trosser han den i den gode saks hensikt – som det heter i en av de mange profilene pressen har laget av ham. Selv sier han: ”Dette er arbeid som gjør at jeg føler meg intenst til stede i livet.” Han står som en høvding i norsk medisin, akkurat som Erik Bye var en høvding i sitt virke.
Prisvinneren, professoren, er ikke professoral i den forstand at han sier på den ene siden, på den andre siden, og fremstår så balansert at det kan være vanskelig å få tak i budskapet. Han nektet å støtte Leger uten grensers TV-aksjon, fordi de ville være nøytrale i konflikter. Det går ikke an, sier prisvinneren. Da han skulle holde forelesning i Australia rett etter Tampa-saken, hvor Australia nektet å ta imot flyktningene som den norske båten reddet på havet, avlyste han forelesningen i protest. Vi ser Erik Byes ånd i de valg prisvinneren har gjort.
Sjølproletariseringen i AKP(ml), forsøksvis som brannmann – senere som jernbinder, ga et grunnlag for hans senere politiske virke i partiet Rødt. Som han selv sier ”Undertrykte må slåss for å få makta, og kampen for rettferdighet kan være blodig mange steder der brutale diktaturer undertrykker flertallet” – og: ”Det er lite innen medisinen som ikke er politikk.” Bredden i hans engasjement lokalt vises også i innsatsen i nettverket ”Ja til kysten, nei til OL.”
Dette er ikke den første prisen vår prisvinner får. Fra Nordlys sine leseres Årets nordlending, via Lærdals ærespris innen akuttmedisin, til The Power of Humanitary Award fra det palestinske røde halvmåne, Fritt Ords honnør med begrunnelsen ”enestående øyenvitneskildringer av sivilbefolkningens lidelser under bombingen av Gaza”, og nå som et høydepunkt Erik Byes minnepris.
Prisvinneren har vært ekstremt engasjert, pågående og ustoppelig. Og takk for det!
Erik Byes minnepris 2009 går til den kompromissløse legen Mads Gilbert som engasjerer seg mot urett, overgrep og undertrykkelse – både hjemme og ute. Han gjør en forskjell for mange – på liv og død – som behandler, forsker, underviser og reporter. Takk skal du ha, Mads. Gratulerer!
Lars E. Hanssen, Direktør i Statens Helsetilsyn