Det er mye vi her i Norge vet om Kris Kristofferson. Vi et for eksempel at han har spilt hovedrollen i en av de mest sette filmene her til lands, helt fra 70-tallet og frem til i dag, da han spilte trailersjåføren Rubber Duck i Convoy.
Vi vet at han har spilt mot Barbra Streisand i «A Star Is Born». Vi vet at han skrev Janis Joplins mest kjente sang «Me and Bobby MeGee» med stofen som finnes i alle sitatbøker – «freedom’s Just Another Word For Nothing Left To Lose», og vi vet at han har skrevet klassikere som «Help Me Make It Through The Night» og «Sunday Mornin Comin Down». Vi vet også at han har vært en av fire i supergruppa The Highwayman sammen med sine venner Johnny Cash, Willie Nelson og Waylon Jennings. Vi vet ganske mye om han. De fleste av oss.
Men det er ikke derfor vi i Protestfestivalen nå ønsker å ha han med som den femte pilaren, som Protestfestivalen arrangeres i ånden til. Hvem er de andre fire pilarene? Henrik Wergeland (1808-1845) var forfatteren og aktivisten som regnes som nasjonaldagens far . Neste år feirer Norge 200-årsjubileum som selvstendig stat. Henrik Wergeland var forfatter, redaktør, samfunnsaktivist og altså mannen bak 17. mai, født i denne by. Han kjempet for friheten til å ytre seg. Han ville likt «To Beat the Devil». Jens Bjørneboe (1920-1976) var radikal forfatter og samfunnsaktivist. Han hadde elsket tekstene til Kris, som f.eks. den som heter «Law Is For Protecting Of The People». Axel Jensen (1932-2003) var forfatter og bohem. Han ble et en av pilarene våre mens han levde. Han lå i sykesengen uten å kunne bevege seg da han fikk vite det, og gav sin velsignelse. Erik Bye (1926-2004) var journalist, forfatter, sanger og samfunnsaktivist. Han ble kåret til Norges nest mest populære nordmann, bare slått av Kong Olav. Han brukte kjendisstatusen til å snakke om menneskerettigheter, rettferd og fred. Han syntes Protestfestivalen var viktig, som en festival mot den store tausheten.
Erik Bye har fortalt at det var for han en plikt å bruke sitt kjente navn til å fremme menneskerettigheter, fred og rettferdighet. Vi vet at Kris har sagt noe av det samme.
Kristoffersons samfunnsengasjement gjennom mange år, og hans tilstedeværelse for «the underdogs», og hans støtte til Protestfestivalen gjennom flere år, hans medmenneskelighet og hans bidrag for en bedre verden er det vi ønsker å ta med oss videre, så lenge Protestfestivalen eksisterer.
Protestfestivalen ønsker å ha forbilder å vise for kommende generasjoner. Vi er en festival, og formidler dermed gjennom kulturbegrepet. Derfor trekker vi frem kulturpersonligheter, gjennom historien, som festivalen ønsker å inspireres av.
Lørdag 31. august hedret vi Martin Luther King med ni talere som alle holdt sin «I have a dream»-tale. Det ble en mektig opplevelse. Vi startet det hele med Kristoffersons sang «They Killed Him» fremført av singer-songwriter Signe Marie Rustad. Til ei norsk avis sa han en gang at radiokanalene ikke ville spille sangene hans om Gandhi og Martin Luther King. Det vil vi, mer enn gjerne.
Han hyller friheten som kanskje er hans sterkeste drivkraft. Kanskje er det derfor han kjemper så sterkt for fred og rettferdighet. Kristoffersons ånd vil alle menneskers frihet. Han bruker frihet ofte i sangene sine. Ja, han har vel sagt at tar du bort ordet frihet fra tekstene, blir det lite igjen av dem. I «Don’t let the bastards get you down» synger han «They’re killing babies in the name of freedom». Her snakker han om de som misbruker ordet frihet. I «The Eagle and the Bear» synger han «I will fight and i will die for freedom». I «Third World Warrior» synger han «You can’t defeat him; he’s fighting for freedom».
Lørdag 31. august hedret vi Martin Luther King med ni talere som alle holdt sin «I have a dream»-tale. Det ble en mektig opplevelse. Vi startet det hele med Kristoffersons sang «They Killed Him» fremført av singer-songwriter Signe Marie Rustad. Til ei norsk avis sa han en gang at radiokanalene ikke ville spille sangene hans om Gandhi og Martin Luther King. Det vil vi, mer enn gjerne.
Han hyller friheten som kanskje er hans sterkeste drivkraft. Kanskje er det derfor han kjemper så sterkt for fred og rettferdighet. Kristoffersons ånd vil alle menneskers frihet. Han bruker frihet ofte i sangene sine. Ja, han har vel sagt at tar du bort ordet frihet fra tekstene, blir det lite igjen av dem. I «Don’t let the bastards get you down» synger han «They’re killing babies in the name of freedom». Her snakker han om de som misbruker ordet frihet. I «The Eagle and the Bear» synger han «I will fight and i will die for freedom». I «Third World Warrior» synger han «You can’t defeat him; he’s fighting for freedom».
Kris Kristofferson gir oss gode verdier, som linjen i sitatet som finnes på postkort over hele verden: Tell the truth, Sing with passion, Work with laughter. Love with heart. I «Casey’s Last Ride» synger han om det iskalde storbysamfunnet. I Johnny Lobo synger han om sin venn indianeraktivisten John Trudell, som mistet hele familien da noen tente på huset. Han har engasjert deg sammen med Mandela, Gorbatchov og flere andre for å få frigitt Leonard Peltier. Han har deltatt på menneskeretts-opptredener med Vanessa Redgrave, selv om det satte sinnene i kok hos samarbeidspartnere. Han har trosset råd fra filmagenter og plateselskap, fordi han mente menneskerettigheter var en plikt. Han støttet sandinist-revolusjonen i Nicaragua og han har sammen med en rekke andre artister støttet Vietnam Veterans of America Foundation og kampen mot landminer. Han var politisk ukorrekt og våget å si sitt land midt imot da USA bombet Irak. Der var Kris og Erik Bye hjertens enige. Han har engasjert deg for meksikanske dagarbeidere og palestinske skolebarn.
I et intervju med norske Filmmagasinet svarte han dette da han ble spurt om sitt samfunnsengasjement: For meg har det alltid vært et spørsmål om plikt i ordet rette betydning. Å ikke ha levd som jeg gjorde ville vært et svik. I forkant av teksten til «Burden of freedom» har han inspirert av sitt forbilde William Blake uttalt følgende: «Jeg kan se hvordan hele livet blir en kamp for personlig frihet – frihet til å ytre seg. Jeg har kommet meg ut av flere såkalt sikre liv som ble programmert for meg av andre, og i hvert tilfelle – når jeg gjorde det – var følelsen oppmuntrende, som et fritt fall, og litt skremmende. Alt dette dreide seg om å tillate meg sjøl å være den jeg var og skulle være, og det tror jeg er en kamp for hver og en av oss.
Vi kan ikke tenke oss et bedre forbilde for oss i Protestfestivalen, så får det ikke hjelpe at vi også elsker sangene hans, filmene og det får heller ikke hjelpe at ikke alle er enig i politiske standpunkt. Det viktige er friheten til å ytre seg, og respekten for at alle har sin historie, sine drømmer og sitt engasjement. Vi tror at han som den eneste i live av disse fem, også er en glitrende representant for de fire andre pilarene som ikke er i blant oss. Avslutningsvis tillater vi oss å sitere en av tekstene, som passer godt som oppvekker for oss her i Bibelbeltet: Jesus Was A Capricorn. He Ate Organic Food. He believed in Love and Peace, and Never Wore No shoes. Long hair, beard and sandals and a funky bunch of friends. Reckon we’s just nail him up if he came down again. Og I siste linje i denne sangen sier han den ene linjen som kan gå hånd i hånd med hovedtema for festivalen i 2013 «Ignorance Is The Enemy».”Most of us hate anything that we don’t understand.”
Det er en vekker for oss alle.