Hovedtema skal alltid være en linje som passer som en rød tråd gjennom festivalen. Årets tema er ei linje fra en Kris Kristofferson-sang som heter «Third World Warrior». 22. juni fylte låtskriveren, artisten, filmstjernen og aktivisten 80 år, noe vi ønsket å markere ved å ha et hovedtema fra en av hans mange fabelaktige poetiske sangtekster.
Han er den eneste gjenlevende av festivalens fem inspiratorer, der de andre er Henrik Wergeland, Jens Bjørneboe, Axel Jensen og Erik Bye.
Kris har sagt at tar du ut ordene «freedom» og «rainbow» av sangene hans blir det lite igjen. Det er ingen tilfeldighet. Frihetstrangen er en enorm kraft. Don Quixote sa til sin væpner: «Friheten kommer, Sancho, den er en av de kosteligste gaver mennesket har mottatt fra himmelen». Nikolaus Cybinski sa at det er bare nerver som setter grenser for friheten. Lyrikeren Gunvor Hofmo sa det på en annen måte: «Friheten finnes bare i ytterpunktene: den absolutte nedverdigelse og den absolutte suverenitet». Nedverdigelsen finner man i Kristoffersons mest berømte strofe fra sangen «Me And Bobby McGee»: «Frihet er bare et annet ord for å ikke ha mer å tape». Med andre ord, hvis du har alt har du frihet (men også bundethet). Har du mistet alt har du også frihet. Frihet er å kunne ha muligheten til å følge det man i sitt indre mener er rett, selv om det går på tvers av holdninger i samfunnet.
Når Protestfestivalen i år tar opp temaet borgerlønn, er vi inne på det med å kunne leve sitt liv slik man mener er rett, uansett hvilke forutsetninger vi har. Får man ikke, eller kan ikke få en jobb slipper man å nedverdiges til et liv som sosialklient. Når vi tar opp religion hvert år handler det om at ingen har rett til å nekte noen en tro, selv om den skiller seg ut fra mengden. To andre av årets tema «skam» og «ulikhet» er forbundet med ufrihet. Lørdagen møter vi de kontroversielle som har blitt foraktet og elsket, de som har våget å være fri til å mene det de fleste ikke mener. Til sist møter vi 70-tallets hippier – eller den kristne greina av dem – som mer enn noen har blitt regnet som selve symbolet på de frie menneskene.
Når vi ville markere 80-årsdagen til Kristofferson ante vi ikke at han skulle få Erik Byes minnepris. Han var en av sju nominerte, men det lå ikke i kortene at han skulle få prisen.
Når Kris i år får Erik Byes minnepris er det vel unt. På Kristoffersons bursdag 22. juni 2004 hadde Kai Erland og jeg hentet Kris og Lisa Kristofferson i Oslo. Jeg hadde forsøkt intenst å få til et møte mellom han og Erik Bye. Men på veien ble Erik dårlig. Han kviknet til igjen senere, men da var allerede Kris ute av landet. Men Erik sendte hilsen til Kris to måneder før han døde, til han som «var en av de som ikke kunne holde kjeft». Erik likte så godt de som våget å tale urett og krig midt imot. Kris sendte hilsen til Erik fra Kristiansand før han fremførte sangen «Don’t let the bastards Get Yo Down».
I min bok «Kris Kristofferson: Dikter. Drømmer. Lærer. Løgner» (1999) omtalte jeg Bye som Norges Kris Kristofferson og Kris som USAs Erik Bye. De har begge vært høyt aktet. Låtskrivere. Poeter. Artister. Aktivister. Indianervenner. Fredselskere. Menneskerettsforkjempere.
Når årets festival går av stabelen 5.-11. september er det for første gang som en mer nordisk festival enn noensinne. Vi ønsker nemlig å være en nordisk verdifestival og ser frem til å ta imot våre nordiske gjester, sammen med våre andre deltakere. Festivalen er den 17. i rekken siden starten sommeren 2000.
Jeg tror vi kan si med frimodighet at det er den mest topptunge deltakerlista vi har hatt siden 2002.
La oss slå et slag for at festivalen skal få den friheten fremover at vi skal slippe å tenke på økonomiske utfordringer og i stedet bruke tiden på å fortsette å skape det Vebjørn Selbekk mener er Norges viktigste festival.
45 kjente kulturaktører, samfunnsaktivister og mediefolk, skrev under på oppropet som du kan se et annet sted i Absolutt Protest.
Kanskje kan vi ta Kris ord til oss selv, fra sangen som inneholder linjen som er blitt årets hovedtema:
«Du kan ikke slå han; han slåss for frihet. Det er alt han ønsker; alt han trenger. Du kan ikke vinne over han med våpen og penger. Ingen lenker er sterkere enn trangen til frihet»
La meg så avslutte årets leder med et dikt av poeten Arnold Eidslott som fylte 90 år i juni. Han er helt klart en av «Nordens vise menn», selv om vi – på grunn av høy alder – ikke inviterte han til programmet vårt fredagskvelden.
Diktet går rett inn i et annet tema Kris har satt på dagsorden under årets festival, nemlig «ondskapens sirkel, kan den brytes?». Selveste Hanne Sophie Greve har takket ja til å snakke om dette mandag 6. september på dagtid. Hanne Sophie Greve er ingen hvem som helst. Hun har i mange år vært dommer ved menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Hun har fått Fritt Ords Pris, Brobyggerprisen og Erik Byes minnepris (som hun fra nå av har til felles med Kris Kristofferson).
Tematikken handler om det faktum at mange av fredsheltene gjennom historien er blitt myrdet av krigsmenn. Martin Luther King, Kennedy-brødrene, Mahatma Gandhi, Yizhak Rabin og Jesus endte alle opp som martyrer for det de trodde på.
For den som dreper
dreper Lammet
men den som dreper Lammet
dreper seg selv –
således går døden i sirkel
for at den kan ramme
alle
(Arnold Eidslott, «Unge bajonetter», Kronen av røk)
Med ønske om meningsfylte og gode festivaldager!
Svein Inge Olsen
Festivalleder