Lav lønn, økende ulikhet og ny underklasse er blant de dystre spådommene for Norge fra Guy Standing, professor i utviklingsstudier ved School of Oriental and African Studies, London. Han er en av de fremste talsmenn for borgerlønn som et verktøy mot økende ulikhet. I Norge vil endringene skje raskt. «Dere har en ny regjering som ikke vil forsvare velferdssystemet i samme grad. Samtidig har globaliseringens krefter slått hardt inn i andre deler av Norden, som Sverige og Finland; hvor prekariatet er stort», sier han til avisen Vårt Land.
Tirsdag 6. september kommer han til Protestfestivalen for å snakke om et av årets heteste tema i en del medier. Det handler om borgerlønn, i fjor et av tabuene på festivalen. Professor Guy Standing kommer for å snakke om hvorfor «basic income» er en god løsning. Standing er britisk professor i utviklingsstudier, en av grunnleggerne av «Basic Income Earth Network» (BIEN) og forfatter av flere bøker, inkludert «The Precariat: The New Dangerous Class» og «Work After Globalization: Building Occupational Citizenship» (2009). Standing er tilhenger av borgerlønn og såkalt deliberativt demokrati, et system av politiske beslutninger basert på konsensusbeslutning og representativt demokrati.
I sin mest kjente bok hevder han at globaliseringen har ført til at stadig flere mennesker blir en del av prekariatet, en ny sosial underklasse. Innen sosiologi og økonomi innebærer begrepet eksistens uten forutsigbarhet eller sikkerhet. Ordet blir spesifikt brukt om tilstand med periodisk arbeidsløshet og mangel på arbeid, som fører til såkalt prekariær eksistens. Situasjonen påvirker både den materielle og psykologiske velferden
Festivalen følger opp besøket med debatten «Må Norge gjøre som Finland, vurdere borgerlønn mot økende ulikhet?».
Innleder er Professor Olli Kangas, leder av grundinkomstprosjektet i Finland. Han er tilknyttet finske Kela (NAV), som står bak forsøket med borgerlønn fra neste år. Lokal NAV-leder har foreløpig ikke svart på henvendelsen om å delta i debatten.
Andre deltakere i panelet er Annika Lillemets som kommer fra svenske Riksdagen der hun har sittet i flere år som representant for Miljöpartiet, forskeren Nanna Kildal, redaktør i Nettavisen Gunnar Stavrum og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Kari Henriksen.
I Finland er arbeidsledigheten over 10 prosent, hos unge nær 23 prosent. Det «finske NAV» – Kela – har et radikalt forslag: Innføring av borgerlønn til alle voksne i landet med 800 euro utbetalt rett i lomma. Grunntanken er at et velferdssystem der man må søke på ulike ordninger, og der ordningene er basert på tidligere inntekt, er ineffektivt, dyrt å administrere og lite treffsikkert.
Statsminister Juha Sipilä i Finland har satt av nærmere 200 milliarder kroner til et omfattende eksperiment med borgerlønn høsten 2017. Prosjektet skal ledes av Kela.
Protestfestivalen har forsøkt å få noen fra ledelsen både i Arbeids- og sosialdepartementet og NAV i Norge til å stille opp i denne debatten. Men forgjeves. Man kan gjøre seg sine tanker om hvorfor.