MARINA LE MONDE, ØSTRE STRANDGATE 2
(200,- inkl. film og konsert kl. 21:00) Kjøp billetter
Står du alene igjen etter å ha brutt med foreldre eller søsken? Eller har du selv blitt utstøtt? Brutte relasjoner i familien er såret som aldri gror, som preger deg hvor enn du bor.
Henrik Ibsen brøt kontakten med sin familie, etter at han ble voksen. Ibsen så aldri foreldrene igjen. Han er ikke alene om det. Ett av de mest smertefulle relasjonsbrudd er det mellom barn og foreldre, skriver sjelesørger Tor Johan Grevbo i Agenda 3:16. Han mener dette er blant det minst omtalte, men mest smertefulle som kan skje, noen ganger verre enn å oppleve selvmord, død og fengsel. Grevbo anslår at 30 prosent av familiene har opplevd slike brudd. Heldigvis blir ikke alle permanente. Årsaken til bruddene er mange og varierte. Noen er faktisk svært forståelige, som arveopp- gjør, uforløste konflikter i barndommen eller ulike personligheter som ikke klarer å kommunisere sammen.
«Jeg har sluttet å telle antall begravelser jeg har forrettet i, hvor forholdet til avdøde har vært komplisert og vanskelig, hvor den nødvendige samtalen glimrer med sitt fravær. Det er hjerteskjærende å være vitne til hver gang,» skrev prest i Uranienborg kirke Ingrid Nyhus i sin faste spalte i Vårt Land. «Folk snakker ikke sammen før det er for sent. Ikke om døden, ikke om livet som har vært, i alle fall ikke om livet som ikke ble slik de ønsket. — Like sant er det at noen har tilsynelatende behov for å holde fast på bitterhet, hat og nag,» sier Nyhus.
«Du skal hedre din mor og far,» heter det i Bibelen. Men hva når mor eller far ikke har vært snille mot deg, eller når forskjellene mellom deg og dine foreldre eller søsken er så grunnleggende at kommunikasjon er umulig?
Psykologiprofessor Paul Moxnes har en annen tilnærming: «Hvorfor i all verden skal vi ikke kunne skille oss fra våre foreldre?» Mange kommer ut av barndommen med hat til foreldrene. Skal de da tvinges til å være sammen? Venner kan man bryte med. ektefeller kan man skille seg fra, men foreldre kan man ikke kutte ut. I VG forteller «Lisa» (45) om hvorfor hun måtte bryte kontakt med sin mor med en psykisk diagnose. For «Hanne» (37) førte et arveoppgjør til brudd. «Torill» (62) droppet kontakten med moren sin etter at stefaren hadde utsatt henne for seksuelle overgrep. For ti år siden kuttet «Petter» (50) kontakt med sin egen bror fordi han var utro med kona hans. «Kristoffer» (26) har en mor som har brutt kontakt med hele familien.
Forfatter Vigdis Hjorth fikk nok for 30 år siden: «Jeg har skrevet mye som er mer eller mindre selvbiografisk, og jeg har brutt med min primærfamilie for nærmere tretti år siden, og innenfor familien har vi ulike fortellinger om hva vi har vært med på,» fortalte Hjorth i samtaleboken «Vigdis, del for del» skrevet av Kaja Schjerven Mollerin. Boken kom ut høsten 2017, bare en måned etter at søsteren Helga Hjorth gav ut «Fri vilje» som et motsvar til Hjorths roman «Arv og miljø» om et arveoppgjør og oppløsningen av en hel familie.
«Det er sjelden en god ide å la arvingene dele familiehytta,» fastslår advokat Andreas Poulsson i Dagbladet. Han tror at mange familier har romantiske tanker om familieidyll og at alle skal være glade sammen, mens virkningen ofte er motsatt. Det skal så lite til før det blir bråk om noe man eier sammen, og det krangles om bruk, ved- likehold og påkostninger,» sier han. Ole Førland fra Søgne fortalte i samme artikkel om hvordan han trakk seg unna hele hytta han eier sammen med søsknene, men ønsker å fortelle historien fordi den er et klassisk eksempel på hvordan det kan skape konflikter i nære relasjoner når hyttearven skal fordeles.
På Facebook er gruppen «Enestående» opprettet for folk som har brutt med foreldre og søsken, eller blitt utstøtt av dem. I boken «Søsken for livet» skriver Kirsten Hofgaard Lycke, professor emeritus ved Institutt for pedagogikk ved UIO, om fraværet av kontakt. Ethel Fjellbakk Wright, leder av Konfliktrådet i Østfold og Follo, sier at krangler ofte handler om grunnleggende behov som å føle seg sett, elsket og respektert.
Er det gode grunner til å gjøre opp med og forsones med familien? Professor i filosofi i Bergen Espen Gamlund og lege og filosof i Bergen Carl Tollef Solberg sier i Samtidens utgave om «Meningen med døden»: «Vi bør bry oss om vårt ettermæle, fordi det som skjer etter vår død, kan ha tilbakevirkende kraft på livet vi levde. Noe i oss opphører ikke å eksistere, selv om livene våre stopper. Dette noe utgjør vårt ettermæle, minnene om oss, det vi blir husket for. Derfor bør vi bry oss om vår egen narrative overlevelse».
Samtale mellom
Peter Sandström (FIN), forfatter
Lise Skov (DK), kultursosiolog
Stein Reinertsen, biskop i Agder
Tor Johan Grevo, sjelesørger, forfatter og pensjonert professor
Heidi Wittrup Djup, psykologspesialist og leder av Klinikk for Krisepsykiatri
Sven Henriksen, skuespiller, dramatiker, samfunnsdebattant
Samtaleleder: Lena Ronge
(200,- inkl. film og konsert kl. 21:00)
Kjøp billetter
