ONSDAG 17. SEPTEMBER 12:00, TRIZTAN-TELTET, Jens Bjørneboes plass
(150 – gjelder alt i teltet) Kjøp billetter
Norge har aldri hatt så mange milliardærer som nå. Lederlønninger er skyhøye, sluttpakker likeså. Tidligere Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund fikk 45.8 millioner, da hun gikk av i fjor. Samtidig øker køene utenfor matsentralene. Er det mulig å få ned forskjellene når noen kan hente ut enorme summer? De økonomiske ulikhetene har økt lenge. Hva gjør det med samfunnet? Skjev fordeling av rikdom og makt påvirker oss alle, uansett hvor mye penger vi har, viser forfatter Trine Østereng i den nye boka «Farlege forskjellar».
Jo mer velfylt lommebok man har, jo bedre er helsa. Privatøkonomien påvirker også trivsel, mulighetene til utdanning, kvaliteten på bostedet og sjansene for å få barn. Økende forskjeller er et demokratisk problem. Det stimulerer til polarisering og uro, tilliten til samfunnet svekkes. Lar vi rikdommen for de privilegerte vokse ukontrollert, klarer vi ikke å bekjempe fattigdom.
Samfunnsøkonom Morten Søberg mener dagens pensjonssystem er rigget for å øke forskjellene mellom folk, og at ulikhetene blant pensjonister vil bli større enn blant lønnsmottakere. I et intervju med Klassekampen beskriver han sin fortvilelse. Pensjonsreformen medfører risiko og usikkerhet. Pensjonen er investert på børs. Det gjør systemet sårbart. «Det er ingen selvfølge at pensjonene våre er knyttet så tett til børsen. Det er i stor grad som følge av pensjonsreformen som ble initiert av Stoltenbergs første regjering i 2001». Nå sitter samme mann som finansminister.
Finland ble i år for åttende år på rad kåret til verdens lykkeligste land. Norge på sjuendeplass er dårligst i Norden. Forskerne mener økte ulikheter er én av årsakene til at vi kommer dårlig ut.
I panelet:
-
politisk rådgiver
professor
samfunnsøkonom
