Til tross for at Norge er ett av verdens mest likestilte land, er arbeidslivet kjønnsdelt. Kvinner har lavere deltakelse i yrkeslivet enn menn, de jobber mer deltid, de har høyere sykefravær og flere blir uføretrygdet. Den ferske og foreløpig eneste (!) doktorgraden i Norge om temaet er av Marianne Gjellestad. Den viser at kjønnsforskjeller i arbeidsdeltakelse og sykefravær hovedsakelig har vært sett i sammenheng med strukturelle, kulturelle og arbeidsmiljømessige forhold; ikke med at kvinner og menn har ulik biologi og derfor får ulike helseutfordringer.
Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS) har tradisjonelt tatt utgangspunkt i industriens mannsdominerte arbeidsplasser og ikke inkludert kvinners helse- og arbeidsforhold. Det mangler kunnskap om hva kvinnehelsen betyr for kvinners arbeidsdeltakelse. Det trengs mer kunnskap om sammenhenger mellom kvinnehelse og kvinners deltakelse i arbeidslivet.
I Gjellestads avhandling påpekes det at kvinnehelsens usynlighet og manglende anerkjennelse i arbeidsmiljøet kan påvirke kvinners arbeidsdeltakelse, og at dette kan medføre ekstra belastning i yrker med preg av høye emosjonelle krav og rollekonflikter. Kvinnehelsens kompleksitet og kvinners livsfaser er ikke ivaretatt av dagens kjønnsnøytrale HMS-system. Usynlighet og manglende anerkjennelse av kvinners helseforhold kan føre til unødvendig sykeliggjøring av normaltilstander og individualisering av kollektive problemstillinger.
Økt kunnskap om kvinners helse bør legges til grunn for utvikling av arbeidsmiljøtiltak som kan ivareta og inkludere kvinnelige arbeidstakere. Dette vil fremme rettferdighet og likestilling og bidra til et mer helsefremmende og bærekraftig arbeidsliv.
TORSDAG 18. SEPTEMBER 21:00, Hartmanns brygge, Nodeviga 1
(250 – Kveldspass mandag – torsdag) Kjøp billetter
Er det for mye forlangt at samfunnet anerkjenner kvinnehelsens kompleksitet og betydningen av ulike livsfaser i det moderne samfunns- og arbeidslivet?
I panelet: