Protestfestivalen er en protest mot avmakt og likegyldighet, for engasjement og handling. En protest mot ensrettingen i samfunnet, den ensporede markedstenkningen og et slapt toleransebegrep.
Et program i ånden til Henrik Wergeland, Jens Bjørneboe, Erik Bye og Axel Jensen.
Disse forfatterne gikk mot strømmen. Derfor lier vi de!
Festivalen ble startet av Kai Erland og Svein Inge Olsen i juli 2000. Målet var å utfordre toleransebegrepet i en tid da en mening ofte var dominerende i samfunnsdebatten. Mente man noe annet ble man hengt ut. Det er en farlig utvikling hvis vi får et samfunn der kun en mening teller, hvor andre meninger på feies under teppet. Vi har sett mange eksempler på det de siste årene. Vi har bevisst ikke ønsket å ha ”gjerder”. Her møtes den mest konservative og den mest liberale hippien eller anarkisten. Det tror vi er hovedgrunnen til at festivalen har overlevd i alle disse årene. Protestfestivalen er religiøst og politisk fri og det skal den være. De fleste deltakere stiller opp gratis og ofrer dermed noe for å delta.
I tillegg til å utvide toleransebegrepet er formålet at folk flest skal engasjere seg mer og ta mer del i samfunnsdebatten. Engasjement er viktig, eller som den amerikanske artisten og aktivisten Kris Kristofferson sa det da han holdt støttekonsert for oss i 2004: Kampen mot apati er uhyre viktig og helt sikkert like aktuelt i Norge, som i mitt hjemland USA.
Temaene spenner vidt i alle himmelretninger. Det bør finnes noe for alle på festivalen. Her diskuteres filosofi, politikk, religion, menneskerettigheter, etikk og kulturspørsmål. Enkelte aviser har skrevet at det er litt sirkus og litt alvor. Vi krangler ikke om den betegnelsen. Ofte må man ha litt sirkus for at man skal forstå alvoret.
Det vi har sett gjennom årene er at temaene vi tar opp ofte blir hete tema i media både i forkant og etterkant av festivalen. Det har til tider vært meget høy temperatur på debattene. Det er debattene som utgjør kjernen, selv om kunsten, musikken, boklanseringene og alt det andre er en like viktig del av Protestfestivalen.
Erik Bye var sterkt engasjert i festivalen de to siste årene han levde. Han oppdaget at det farligste med dette samfunnet var tausheten. Derfor er Protestfestivalen så viktig. Dødssyk som han var formanet han oss til å holde festivalen gående. På grunn av at han var så sterkt involvert fikk festivalen æren av å dele ut Erik Byes Minnepris etter hans bortgang i 2004.
Artisten Jahn Teigen hadde en annen grunn til å involvere seg. På Protestfestivalen fikk han slippe til direkte i møter med publikum, uten det filteret media ofte er. De siste årene er festivalen preget av at flere kjente navn med engasjement i festivalen er gått bort. Det gjelder i første rekke Triztan Vindtorn, Steinar Lem og Tove og Erik Bye. Heldigvis er nye kommet til.
Festivalen varer over ni dager og har som regel et hovedtema som gjelder hele festivalen. I tillegg er det forskjellige tema hver dag.
Vårt ønske er at vi lærer å respektere hverandre tross ulike meninger. Like viktig er det at vi får lov til å mene noe, selv om det kanskje ikke er helt i tråd med det de fleste mener. Samfunnet trenger ulikheter for skape balanse.
Flere av de vi har snakket med sier det er en spesiell stemning i byen under festivaldagene. Den stemningen håper vi å bevare, for det er den som gjør Protestfestivalen til noe helt eget i den norske festivalfloraen. Vi er dessuten stolte over at vi er den eneste festivalen i sitt slag i Norden. Antakelig i hele Europa.
Med hilsen
Svein Inge Olsen
Festivalleder