Du var så nær og viktig, så inspirerende og engasjert. Du tilhørte den indre kretsen av kjente folk som sto oss i Protestfestivalen nært. Du måtte alltid ha en dag ekstra å komme deg på, for å samle alle inntrykkene, og da kom du som regel på avslutningsarrangementene med en flaske vin eller noe annet til Kai og meg, og en inspirerende tale, som motiverte oss til å fortsette. Vi gikk sammen i Erik Byes begravelse og vi var preget av stundens alvor, men som regel var du bare et oppkomme av glede og engasjement. Vi har savnet deg når du har vært syk og du visste hva som ventet når du kom med en bok til hypokonderen med dikt om døden. Du snakket mye om temaet før hukommelsen sviktet. Glemmer aldri søndagen der du blåste i lur i Dronningens gate, Ellen Horn stoppet trafikken og Erik Bye gjorde eksersis med krykkene. Vi vil savne deg enda mer foran årets festival, nå når du har forlatt oss helt. Vår Herre hadde sikkert sine planer!
