La meg ta en kjapp bio av meg selv.
Jeg er en 28 år gammel politisk nørd.
Født og oppvokst i et politisk og samfunnsengasjert hjem, fikk jeg politikk inn med morsmelken. Politikk og samfunn ligger i ryggmargen og er det som engasjerer meg mest. Derfor var det en ære å bli spurt om å blogge for protestfestivalen i år.
Igjennom uken skal jeg forsøke å få med meg minst ett arrangement om dagen.
Kveldens arrangement ble ulikhetsdebatt på Håndverkeren med panel bestående av Christian Borch, forfatter og journalist. Finske Olli Kangas, professor Kela (finske NAV) . Annika Lillemets, medlem i svenske riksdagen (miljøparti), og Kristiansands egen ordfører Harald Furre. Debatten ble styrt av nettavisens redaktør Gunnar Stavrum.
Den lokale musikeren Hanne-Mari Horverak sto for vakkert musikalsk innslag med sin selvskrevne låt, All children are someones children. Absolutt et av høydepunktene for kvelden.
Debattens tema var som nevnt ulikheter. Det ble en ryddig og god debatt men jeg savnet et litt bredere spekter rundt temaet. Ikke overraskende var arbeid og økonomiske forskjeller det store temaet. Jeg hadde håpet på at debatten kunne ha utviklet seg litt utenfor disse to, absolutt viktige temaene, da jeg anser samfunnsforskjeller til å være mer enn bare det økonomiske. F.eks hadde det vært interessant å høre panelet diskutere kultur og religionsulikhetene som preger oss. Man kan jo si at alle ulikheter bunner ned til det sosioøkonomiske, men selv vil jeg si at vi må snakke mer om de andre ulikhetene som preger samfunnet.
Av Natalia B Harsvik