Onsdag 4. september, Kristiansand

21:00 DEBATT: ULIKHET – Lederlønninger i millionklasse, lukrative pensjonsordninger og fete sluttpakker

[ 25.07.2019 ]

VICTORIA PUB, MARKENS GATE 19B

(150,- inkl. minikonsert) Kjøp billetter

Lederlønninger i millionklasse, lukrative pensjonsordninger og fete sluttpakker – er det sunt i et samfunn med stadig større ulikhet? Hvor er samvittigheten og aktsomheten?

Filosofen John Dewey skrev at demokratiet «ikke kan gå fremover så lenge den store massens intelligens ikke er opplært til å forstå sin egen tids sosiale realiteter».

For få tiår siden var forskjellene i samfunnet relativt små. I dag er de eskalerende. På 1970-tallet var de fleste av oss i samme «bås», bortsett fra skipsredere som levde i sin egen verden. Hva har skjedd siden den gang? Hvordan påvirker utviklingen forskjellene og trivselsfaktorene i samfunnet? Hvor er det blitt av solidariteten og kravene til grunnleggende rettferdighet? Topplederlønningene i Norge har økt betydelig mer enn gjennomsnittslønnen. Eksemplene fra lokalt og nasjonalt næringsliv og offentlige arbeidsplasser er mange:

Daglig leder i Cultiva Erling Valvik utalte at «kunstnere trodde de kunne gå kjøkkenveien til gode penger»; selv gikk han ut hoved- inngangen med fire millioner, da han sluttet som direktør. Tidligere styreleder Ansgar Gabrielsen sa «det var styrets vurdering å gå for en slik løsning». Varaordfører Jørgen Kristiansen mente avtalen var «skamløst god», men så ingen vei utenom. Selv har han en bruttolønn på 1.2 millioner, mens ordfører Harald Furres lønn er et par hundre tusen mer, og opposisjonsleder Mette Gundersen (Ap) tjener 1.3 millioner.

I Oslo har 60 kommunale topper millionlønn. Byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) krevde nylig tilbake 4.5 millioner tilskuddskroner fra seks barnehager; bl.a. fordi pengene var brukt til årslønn i million- klasse og helgeturer til europeiske storbyer. Thorkildsens egen lønnslipp lyder på 1.228.514 kroner, ifølge Nettavisen.

Toppledere i norske bompengeselskaper tjener mer enn statsråder i regjeringen.

Samtidig som arbeidsledige og uføre blir holdt i ørene med mini- mumsinntekt for at det skal lønne seg å jobbe, har NAV-sjef Sigrun Vågeng en årslønn på 1.9 millioner kroner, flere hundretusen mer enn statsministeren. VG har avslørt helsetoppenes millionavtaler med etterlønn, dyre firmabiler, gratis coaching og internett på hytta. Dobbelt så mange ledere har millionlønn etter effektivisering i Folkehelseinstituttet; best betalt er direktør Camilla Stoltenberg med 1.466.400. I 2010 sa Erna Solberg at hun var kritisk til de lukrative lønnsavtalene i helse-Norge. Avtalene burde ettergås, uttalte Høyre-lederen, i dag er hun statsminister.

Tidligere direktør ved Sørlandets sykehus, Jan Roger Olsen, har tatt sin sluttpakke til retten. I likhet med Olsen har flere ledere gjennom årene fått fyken grunnet alt fra store skandaler til ordinære manglende resultater. Likevel har de fått med seg gigantiske sluttpakker. Både DNB, Telenor, NSB, Norske Skog og andre selskaper har gitt tidligere ledere sjusifrede sluttpakker.

Vipps-direktør Berit Svendsen fikk med seg 6.8 millioner kroner ut døren fra Telenor. Totale godtgjørelser i 2018 ble på 11.4 millioner ifølge Dagens Næringsliv. Dagsavisen finner det meningsløst at noen – som statoil-sjef Eldar Sætre – tjener 11.5 millioner kroner, mens andre får 525.600. Det gir heller ikke mening at man som direktør for statlig spillmonopol på Hamar skal tjene 3.2 millioner kroner.

I frittstående næringsliv er inntektsnivået enda mer ute av kontroll. DNB-topp Rune Bjerke får over 8 millioner. Konsernsjef i Norsk Hydro Svein Helge Brandtzæg fikk 15.2 millioner i lønn i fjor, ifølge Nettavisen. Elkems konsernsjef Helge Aasen, som bor i Kristiansand, fikk 19.1 millioner i 2018; av dette var 5.4 millioner lønn, resten var insentiv-elementer, meldte Fædrelandsvennen. Flere andre ledere fikk store bonuser etter et godt år i konsernet.

Er Norsk Tipping med på å godkjenne økt ulikhet, når det opererer med svimlende summer i pengepremier? Nylig vant ei dame 220 millioner kroner. Hadde det vært mer sunt for samfunnet om det i stedet ble delt ut én million til 220 personer?