Kommunikasjonsdirektør i UNICEF Norge, Jean-Yves Gallardo, holdt en tale for prisvinneren og snakket blant annet om FNs barnekonvensjon som Liv Ullmann var involvert i arbeidet med. Bildet over viser Ullmann, UNICEFs Goodwill-ambassadør, ved siden av James P. Grant, generaldirektør i UNICEF og andre ledere i organisasjonen som Karin Sham Poo til venstre for henne, under singeringsseremonien av UNICEFs barnekonvensjon.
«The Convention on the Rights of the Child (CRC), adopted last November by the UN General Assembly, as opened for signature on 26 January 1990 at the United Nations. During and official ceremony, sixty-one Governments signed the Convention. Signing the protocol indicates a Government’s intention to consider ratification, which is a process involving legislative or parliamentary approval of the Convention as binding law in that country. It will become active international law when it has been ratified by 20 countries.» Foto: © UNICEF/UNI39404/Mera.
Talen ble fremført under minneprisutdelingen 23. oktober 2019 og kan leses i sin helhet under:
I år er det 30 år siden FNs konvensjon for barns rettigheter ble vedtatt for å sikre barn over hele verden samme rett til trygghet og beskyttelse. For 30 år siden var du også sterkt involvert i arbeidet rundt barnekonvensjonen. Til pressen i New York snakket du om behovet for at konvensjonen skulle ratifiseres. Og det er kun ett land i dag som ikke har gjort det og det er USA.. Alle andre land i verden stiller seg bak den.
I anledning at det er 30 år siden verden fikk konvensjonen har magasinet ErlikOslo invitert en av mine kolleger Kristin Oudmayer fra UNICEF som gjesteredaktør og viet hele bladet til saker om barndom, oppvekst og barns rettigheter og kalt november-utgaven «Den ene barndommen». Og som redaktøren Erlend Paxal skriver i sin leder: «Alt for ofte må vi helt tilbake til barndommen før vi forstår årsaken til at man som voksen har havnet, eller stilt seg, på utsiden av det samfunnet de fleste regner seg som en del av. Det er gjerne nettopp i barndommen grunnlaget legges for å kunne navigere noenlunde stødig gjennom resten av livet».
I forbindelse med forestillingen «Liv» som du turnerer med har du sagt at det du trekker fram som ditt viktigste budskap er at det ikke finnes noen «den andre». Det er oss alle.
Og den innsikten og selvinnsikten i det å være menneske – og barn – er nok noe du hadde tidlig, noe som fikk deg til å engasjere deg for flyktninger, for kvinner, for barn, men det er også en innsikt som du har utviklet gjennom hele livet.
Fra din egen barndom har du tatt med deg mye i det voksne liv. Derfor åpnet du din bok «Changes» med et sitat fra den danske forfatteren Tove Ditlevsen «There’s a young girl in me who refuses to die.»
En ting er å ha innsikt, empati, men en annen ting er å omsette det til handling, føle at du kan gjøre en forskjell, påvirke politikerne, mediene, opinionen med én ambisjon i siktet: å gjøre verden til et bedre sted. Denne makten – å fange medienes oppmerksomhet – forstod du tidlig at du hadde og at du kunne utøve den for å hjelpe mennesker i nød over hele verden. Dette står det respekt av!
“Asking Questions can bring results. If I keep asking questions simply because I don’t understand, sooner or later someone has to answer!” har du sagt en gang. Det kan vi lære av.
Liv, du er uredd, modig, kunnskapsrik – du har virkelig reist verden rundt – flere ganger faktisk – med UNICEF og andre organisasjoner for å treffe andre mennesker, for å forstå.
Du har vært og er en endringsagent for så mange mennesker, oppfordret noen til å åpne lommeboken, andre til å fatte viktige beslutninger og andre til å endre mening.
Reisen med UNICEF strekker seg over flere tiår – åttitallet, nittitallet – og ikke minst ble du den første kvinnelige UNICEF-ambassadør. Nesten en livslang reise, og en livslang læring.
Mange sterke historier ble det også langs veien: en av de fineste er kanskje den med ringen du fikk en gang i USA av en 14-år gammel jente som hadde hørt deg dele noen av de historiene fra feltreise med UNICEF. Du hadde fortalt om en annen liten jente som hadde gitt deg det eneste og kjæreste hun hadde: en ring. Så kom den amerikanske jenten bort til deg med en ring og spurte “Kan du ta denne ringen og neste gang du besøker et land, gi den til en jente som ikke har ring?»
Jeg tror din styrke som ambassadør har vært at du har ord i din makt og at du samtidig har en fantastisk, usedvanlig evne til å fortelle, å formidle samt å bringe historien til det nære, noe alle kan forstå, enten du er barn eller politiker.
Så når man leser formålet med Erik Byes minnepris, er det vel ikke «Rocket Science» å se at de verdiene prisen skal fremme er nettopp de verdiene du forsvarer og at denne prisen rett og slett er skreddersydd for deg.
Jeg startet med å snakke om «Den ene barndommen» og vil runde av med et vakkert sitat fra deg på UNICEFs 40 års jubileum i 1986:
«If the sad statistics are not enough to compel us to work for peace, let us think of the faces of the children. Think of the pleading face of a hungry boy in the Sudan, a frightened face of a little girl in Lebanon. Think finally of the face you love the most, the face of your own child”.
Og ja, tragisk nok er det den dag i dag fortsatt barn I nød i Sør Sudan; tragisk nok er det i disse dager jenter i Libanon som er vitner til uro og demonstrasjoner. Men vi som jobber i UNICEF mister ikke håpet og vi gir aldri opp.
Nye personer har overtatt stafettpinnen fra deg når det gjelder å engasjere seg for verden og barnerettighetene som UNICEF-ambassadører. Nylig oppnevnte vi vår yngste ambassadør, Penelope Lea, 15 år og klima-aktivist som vil stå på barrikadene med UNICEF og bli en del av løsningen for fremtiden.
Men også du står på barrikadene, når du forsvarer flyktninger og sier at de ikke har noe valg, fordi som du sier, nød, det er å ikke ha noe valg. Men heller ikke vi har noe valg, vi må åpne våre samfunn for dem og gi dem både valg og håp igjen.
I UNICEF er vi stolte og glade for alt det arbeidet du har gjort, som har bidratt til å gjøre oss til verdens viktigste forkjemper for barnerettighetene.
Takk for at du har vært en UNICEF-ambassadør!
Takk for at du fortsetter å engasjere deg, og for at du gir andre en stemme og et ansikt!
Tusen hjertelig takk for at du fortsatt er en stor inspirasjon for oss alle!
Gratulerer med prisen!
Jean-Yves Gallardo
Kommunikasjonsdirektør UNICEF
