Fredag 9. september

19:30 SAMTALE: NORDENS FINSK-UGRISKE MINORITETER

[ 01.08.2022 ]

9. SEPTEMBER KL. 19:30, KIRKENS BYMISJON, FISKEBRYGGA

(250,- kveldspass fredag) Kjøp billetter

Samer, kvener og skogﬁnner, hvordan stå sammen, uten en vinner?

Hvorfor flagges det ikke offentlig på Kvenfolkets dag 16. mars, når det flagges på Samenes dag og under Skeive dager?
«Uretten mot samer, kvener og skogfinner er ikke bare enkeltvise handlinger, men et tankegods som vi har bygd vår nasjonale historie på, og deler av teologien spilte med,» skriver Turid Sylte i en kommentar i Vårt Land. Hun deltok på konferansen «Forsoning uten nordmenn?» som tok for seg om det blir en virkelig forsoning etter uretten begått mot samer, kvener og skogfinner, med mindre hele storsamfunnet går inn i oppgjøret som en egen sannhets- og forsoningskommisjon er i gang med. Videre skriver hun at «hver og en av oss kan prøve å forestille oss hva det vil si å tilhøre slekter som forskere, lærebøker i høyskoler og grunnskole og myndigheter i fullt alvor mente var laverestående og mindre intelligente». Harald Stanghelle sier at «mye av det som vi nå får dokumentert har sine røtter i nedlatende holdninger som skamløst og nesten sømløst har overlevd inn i vår egen tid,» mener han. Han tror rapporten som foreligger i juni neste år vil vekke oppsikt, og at mange kan komme til å si: «Oi, var det så ille? Men hva har det med oss å gjøre?»
I 2005 valgte Protestfestivalen å ta sjansen på en debatt om kvener, selv om mange her sør knapt hadde hørt ordet. Man kan trygt si vi ble overrasket over interessen, og hvor harde konfliktfrontene var mellom samer og kvener. Samme året ble kvensk godkjent som minoritetsspråk i Norge. I Sverige har språket meänkieli vært anerkjent som minoritetsspråk siden 2000. Skogfinner, kvener, rom, romani og jøder var alle folkegrupper
som i 1998 ble anerkjent som nasjonale minoriteter i Norge. I gruppen av nordiske minoriteter inngår også finlandssvensker, som Rosanna Fellman representerer.
En grunn til at vi velger å ta opp igjen dette temaet i år, er at flere bøker om emnet nå er kommet ut. M. Seppola Simonsens diktsamling «Hjerteskog» på norsk og kvensk har kanskje fått mest oppmerksomhet. Andre bøker – i tillegg til Bente Imerslunds bok – er Marte Hellems «Fremmed blod» og Kathrine Nedrejords pamflett «Flukta til Finnmark: 1800-talet»
Nå kan det se ut som diskusjonen rundt samer og kvener tilspisser seg. I åpent brev til Sannhets- og forsoningskommisjonen, og som et innlegg på nordnorsk debatt, leverer leder Bjørnar Seppola og saksutreder Ivar Dervo i Kvensk Finsk Riksforbund en kraftig kritikk av kommisjonen. I et åpent brev tar de bl.a. opp etnisk forskjellsbehandling, samifisering av det kvenske, og at kvenske ønsker og krav utydeliggjøres. Riksforbundet mener det er liten grunn til forskjellsbehandling, da «samene på ingen måte var først på nordkalotten.
Samefolkets dag 6. februar blir viet stor oppmerksomhet både på TV, i samfunnet ellers og som offentlig flaggdag; mens kvenfolkets dag 16. mars fortsatt er ukjent for mange.
Det anslås å være cirka 17 000 samer i Norge, mens det uoffisielt snakkes om mellom 10 000 og 30 000 kvener.
Skogfinnene kan nå endelig juble etter mange års kamp for midler til et eget museum. Bør ikke samer, kvener og skogfinner få den oppreising de fortjener sammen, og ikke ved at man blir satt opp mot hverandre?
«Det er urettferdig, rett og slett, at kvenene er så godt skjult,» sa *Unni Elisabeth Huru til NRK. Som 59-åring fant hun ut at hun var kven, og det endra livet hennes. Gjennom Norske Kvener Ytre Oslofjord vil hun gjøre kvener på Østlandet synlig. I år ble hun valgt til nestleder i Norske Kveners Forbund.

I Finland har finlandssvensker status som nasjonal minoritet, og hører dermed til dem som regnes som minoriteter i Norden. Ifølge folkloristen Karin Sandell, som har skrevet doktoravhandling, er netthatet mot finlandssvensker høyst levende. «Finnlandssvenskar är rika svin, de lever
i hop med fästingar eller har dyra innerstadsadresser och skolkade från Finlands krig. I hemlighet vill de at Finland invaderas av Sverige,» er noen av påstandene Sandell har i sin avhandling.

En samtale mellom