FREDAG 19. SEPTEMBER 13:30, Triztan-teltet, Jens Bjørneboes plass
(150 – gjelder alt i teltet) Kjøp billetter
Er det på tide å fjerne ADHD som diagnose, og i stedet konstatere at det normale ved at vi alle er forskjellige?
I løpet av fire år har antall nordmenn på ADHD-medisiner doblet seg. I 2019 var det under 60 000 personer som hentet ut ADHD-medisiner fra. I 2023 var tallet 117 000 ifølge Folkehelseinstituttets legemiddelstatistikk. «Økningen er skremmende,» sa fastlege Tor Kristian Gaard til NRK. ADHD-medisiner inneholder sentralstimulerende stoffer som ligner amfetamin, og som kan virke prestasjonsfremmende.
Mange mener at det foregår en overdiagnostisering, at personer uten ADHD får diagnosen. Til NRK sier psykiater Trond Aarre: «En stor økning i antall diagnostiserte i løpet av kort tid passer bedre med en mote enn med en ekte økning i forekomsten». Mediene forteller om gründere og kjendiser med ADHD-superkrefter, og på sosiale medier er ADHD for lengst blitt en hype. Generalsekretær i ADHD Norge, Gry Lunde, mener diagnosen skal henge høyt. Hun avviser at ADHD gir superkrefter, og mange med ADHD er slett ikke morsomme og kreative, sier hun til Dag og Tid. Hun mener det kan være vanskelig å klare seg uten medisinen. «Vi veit at risikoen for å bli arbeidsledig, ufør eller kriminell er større om man har ADHD», sier hun. «Det er lettere å medisinere et barn enn å endre skolen eller samfunnet, sier Henriette Kirkaune Sandven, som er overlege og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri. Hun mener ADHD-medisineringen har sklidd ut. Når en fireåring er uoppmerksom, hyperaktiv eller impulsiv, kan det være helt naturlig og normalt. Men i Norge i dag kan det føre til at barnet blir diagnostisert med ADHD. I boka «Diagnosefellen» tar hun et oppgjør med det som stadig oftere gir henne en dårlig magefølelse: «Vi ser at mange som kommer til oss, er høymotiverte for å få en diagnose». «Dersom et barn ikke støter på utfordringer og ikke opplever plager, så er det ikke et barn, og det lever ikke et liv,» sier hun.
Folkehelseinstituttet fastslår at ADHD-medisin har liten betydning for barns skoleresultater. Hovedmannen bak introduksjonen av ADHD-diagnosen i forrige århundre, Allen Frances, har senere gitt ut boka «Saving Normal», der han tar selvkritikk på at han har vært med på å diagnostisere normalitet.
I panelet:
-
Psykolog
avdelingsoverlege, BUPA, Sykehuset i Vestfold
Politiker, Høyre
Student, gründer
Samtaleleder:
Musikalsk innslag: Batal Jon (DAN/NOR)
(150 – gjelder alt i teltet) Kjøp billetter
