TIRSDAG 16. SEPTEMBER 18:00, Til minne om vår venn Thomas Hylland Eriksen (1962-2024), Hartmanns brygge, Nodeviga 1
(250 – Kveldspass mandag – torsdag) Kjøp billetter
Filosofen Arne Næss skrev i boken «Livsfilosofi» at det er noe grunnleggende urettferdig med hvordan vi blir slynget inn i livet. Vi blir kastet inn i det ved fødselen. Så blir vi kastet videre i «møter», som kan være alt fra redselsfulle til vidunderlige. Noen lider fra første åndedrag, mens andre ser ut til å leve lykkelig livet ut.
Men hvordan klarer vi å leve hele livet på grensen til å opphøre å eksistere? Vi er faktisk bare et hjerteslag fra å ikke eksistere. Kan livet bli mer sårbart?
Vår venn Thomas Hylland Eriksen levde lenge med alvorlig kreft. Mens han var syk, skrev han boka «Syv meninger med livet», der han tar oss med på innsida av sykehusetavdelingen for dødssyke. Han ble han overrasket over at de eldste kunne være like mye preget av dødsangst som de unge.
Thomas mente at man kan forberede seg på døden ved å filosofere. Han maktet på imponerende vis å leve med dødelig sykdom, som han ikke kunne holde avstand til. Som et klokt og vennlig menneske gav han oss kloke ord med på veien. Han mente døden burde være god, uansett hvilken art man tilhører og hva slags forutsetninger man har til å tenke over den. «En god død, sier indere jeg kjenner, kommer ikke av seg selv», skrev han, «du må ha god tid til å forsone deg med alle tings forgjengelighet, også din egen, og du skal dø med de nærmeste rundt deg».
Psykoterapeuten Irvin D. Yalom skriver i boka «Vi er alle døgnfluer» om at alle mennesker har det til felles at de skal dø. Hver enkelt er ensom i den forstand at vi er alene sammen med andre. Døden er ensom, alle dør alene, selv om man ikke er alene. De fleste av oss gjør hva som helst for ikke å dø, selv om vi ingenting har å si når det gjelder liv og død, og selv om livet til tider er hardt og kan fortone seg meningsløst. Måten vi gjerne løser denne situasjonen på, er å være døgnfluer, å tenke minst mulig på det som er vår felles skjebne, mener Yalom.
«Klag ikke under stjernene over mangel på lyspunkter i ditt liv,» sa Henrik Wergeland og døde 37 år gammel. Når vi lytter til Leonard Cohens «You Want It Darker» eller David Bowies «Lazarus», vet vi at det er døden de synger om, og at det var noe av det siste de gjorde. «Är det ingen annan som är redd?» spør låtskriveren Oscar Danielson.
Meningen med livet er å finne mening i seg selv, uansett hvor dumt det høres ut. Det er jo et mirakel at vi makter å leve uten å ramle fra hverandre med den skjebnen vi alle deler. Kanskje kan vi finne trøst i dikteren Rolf Jacobsens ord om at den som har elsket lenge, ikke har levd forgjeves?
Og så gjenstår spørsmålene: Finnes det en mening i livet? Og finnes det et liv etter livet?
I panelet:
-
Forfatter og musiker
Professor, filosof, forfatter
musiker
