PROTESTFESTIVALEN 2018

Oppdatert pr 03.09.2018

OSLOPROTEST - Torsdag 6. september
  • Sted: HOVEDROMMET, KULTURHUSET, OSLO Pris: Fri

    Krf og sentrumsalternativet i krise – finnes det noen vei ut?

    Hans-Fredrik Grøvan i samtale med Magne Lerø.

    «KrF er et delt parti mellom ytre høyre og venstre, og en liten samling i sentrum. Det gjør det vanskelig for en partileder å ta vare på alle,» mener Tomas Moltu, som sammen med sin kone har forlatt partiet etter å ha leflet med «fienden», partiet De Kristne. Må Knut Arild Hareide som en fotballtrener snart ta et valg å stå for det? Skal Krf fortsatt satse på et sentrumsalternativ i full oppløsning, eller må partiet søke allianse med en av de to hovedblokkene i norsk politikk?

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: LABORATORIET, KULTURHUSET, OSLO Pris: 100,-

    Arbeiderpartiet og sosialdemokratiet i krise – Er storhetstida over for godt?

    I fjor gjorde Arbeiderpartiet sitt dårligste valg siden 1927, etterpå falt det ytterligere på de politiske målingene. Så kom Trond Giskes dramatiske fall på det verst tenkelige tidspunktet for partiet.

    Omtrent samtidig som Giske ble fjernet fra ledelsen, døde Odvar Nordli. «Den klassiske sosialdemokraten Odvar Nordli (1927-2018) er nok den siste statsministeren i sitt slag». Han kjempet for «at dei med sterkast rygg, skal bere tyngste børa», skrev Andreas Hompland i Dag og Tid. «Nordlis bortgang er også påminning om hva sosialdemokratiet en gang var i vårt land,» skrev Fædrelandsvennen på lederplass.

    I følge spesialrådgiver Asbjørn Wahl i «For Velferdsstaten» er Arbeiderpartiet inne i sin verste krise noensinne: «Krisa består presist i det faktum at det gamle er døende, og det nye ennå ikke blitt født. I mellomtida florerer alle slags morbide fenomener».

    «Det florerer av konspirasjonsteorier om Arbeiderpartiet på internett», skrev Vårt Land. Noen av dem er: Ap tjente Sovjet. AP begikk statskupp i 1939. Ap avkristner Norge. Ap indoktrinerer Norge. Ap islamiserer Norge.

    Mange hevder Jonas Gahr Støre er for rik til å lede Arbeiderpartiet. Hadia Tajik er sett på som «forræder» etter at Giske måtte gå.

    Handler partiets fall om at det er blitt for likt Høyre? «Stø kurs i den økonomiske politikken og lydhørhet overfor finansmarkedene er blitt Arbeiderpartiets varemerke. Den gamle ambisjonen om å kontrollere kapitalen var blitt svekket,» skrev sosiologen Linn Stalsberg i Samtiden. Må partiet endre kurs, gå tilbake til 70-tallet, til tiden før Gro Harlem Brundtland forlot Odvar Nordlis kurs og ideologi?

    Panel:
    Eivind Trædal, politiker (MDG), twitrer og miljøaktivist, byrådsleder i Oslo
    Raymond Johansen (Ap)
    Berit Aalborg, redaktør, politikk og verden i avisen Vårt Land
    Sigurd Grytten, partner i Zynk og tidligere stortingsrepr. Ap
    Dag Einar Thorsen, førsteamanuensis i statsvitenskap og medlem i studieutvalget i Oslo Ap
    Aslak Bonde, kommentator i Morgenbladet

    Debattleder: Anders Tangen

    Musikalsk innslag: Hallvardson synger Kristofferson

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: KULTURHUSET, OSLO Pris: Fri

    Makteliten og Gutteklubben Grei – Hvem er de? Hvorfor må de holdes under oppsyn?

    «Our lives begin to end the day we become silent about things that matter» Martin Luther King (1929-1968)

    Astrid Lindgren sa en gang: «När människor med makt slutar att lyssna på folk; då är det dags att byta ut dom”. Erik Bye sa i et filmopptak til Protestfestivalen like før sin død: «Maktmennesker skal hele tiden være der under observasjon».

    Hvorfor blendes vi av mennesker med makt og penger? Hvem er makteliten? Ifølge Knut Olav Åmås bok «Makteliten» er makten knyttet til formelle og uformelle posisjoner, basert på nettverk du bruker og utnytter, de formelle og uformelle sammenhenger du inngår i; som fester, middager, foreninger og andre steder og fora der mennesker møtes. Kriteriene for makt er formelle posisjoner, stillinger, beslutningsmyndighet, økonomisk kapital, profesjonelt nettverk, personlig nettverk, ressurser til disposisjon, styreposisjoner, andre verv, kulturell og symbolsk makt og kapital, gjennomslag i media, dagsordensettende makt, samt personlige egenskaper og vilje til maktutøving.

    «Vi har å gjøre med en livsholdning med lange tradisjoner og av tidløs karakter,» sa prest og forfatter Knut Grønvik for ti år siden om temaet penger & makt. Disse menn har som regel et eget nettverk av advokater og medhjelpere som støtter hverandre i politikk og privat næringsliv. Mange av dem er respektable og omgjengelige personer.

    Er vi nødt til å finne oss i en slik kultur og urettferdighet? Ønsker vi å ha en verden, et land og lokalsamfunn som kontrolleres på denne måten? Skal de rike fortsatt bli rikere? Skal de som har makt, få enda mer makt?

    PANEL:
    Innledning v/ jurist og stedsaktivist Audun Engh
    Knut Olav Åmås, direktør i Stiftelsen Fritt Ord
    Henrik Syse, filosof
    Eivind Trædal, politiker (MDG), twitrer og miljøaktivist
    Sol Nodeland, fotograf
    Karl-Fredrik Tangen, samfunnsgeograf

    Debattleder: Helge Simonnes

    Musikalsk innslag: Hallvardson synger Kristofferson

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -


KRISTIANSAND 10.-16. september

Mandag 10. september
  • Sted: GALLERI BI-Z, DRONNINGENS GATE 39 Pris:

    KUNSTUTSTILLING: UTSTILLING + INNSTILLING =

    Kine Hellebust stiller ut i Galleri Bi-Z under Protestfestivalen 2018. Åpning v/ fakultetsdirektør for kunstfag på UiA og leder i Kristiansand Arbeiderparti Jan Oddvar Skisland Med eit tjuetals verk i ulik storleik vil ho spegle det nærveret og den styrken det ligg i det ho kallar åleine-prosessen ein kunstnar oftast arbeidar i. Bileta hennar visar både kraftige og vàre uttrykk, og skildrar stemningar og opplevingar frå natur og sivilisasjon på fleire plan. Hellebust er utdanna mosaikkarbeidar (2012 - 2015) under Marit Bockelie, men har også lang røynsle som kunstfotograf (2010 -). Det er denne sjangeren utstillinga representerer. Sjølv kallar ho metoden Fotografikk; eit grafisk uttrykk, som går ut på å manipulere fotografiet på data. Dette vil ho fortelje om på Galleri Bi-Z, under årets protestfestival. Hellebust seier at å arbeide åleine ikkje er kongruent med å vere einsam. Georges Moustaki skreiv ei vise på 60-talet som han kalla ”Je ne suis jamais seul avec ma solitude: Eg er aldri einsam med åleineheita mi”. Som ein varm vind kom denne poetiske visa frå Paris til Nord-Noreg i hippie-tida; til ein landsdel der det var - og framleis er - langt mellom husa og menneska. Derfor vel ho å seie at denne utstillinga ikkje er ei utstilling om einsemd, men ei utstilling om innstilling til korleis ein kan leve med kvardagen sin om ein torer å skifte perspektiv i livet sitt når ein treng det. Kine Hellebust er kjent som skodespelar, songar, dramatikar, komponist og er også billetkunstnar. Ho er mest kjent for rollen som sentral del av Tramteatret og Pelle Parafins bøljeband.

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: HÅNDVERKEREN, RÅDHUSGATEN 15Pris: 100,- inkl. debatt

    FILM: Laurie på Skråplanet

    I 2004 viste NRK dokumentaren ”Laurie på Skråplanet”, som resulterte i at han umiddelbart ble invitert til Protestfestivalen året etter. I alle år etter det har arrangørene betegnet besøket fra Laurie som det mest ideelle i festivalens historie. Multikunstneren, anarkisten og antimaterialisten levde store deler av livet i fristaden Christiania, etter en konflikt med kunstnereliten i Bergen. Da han var fylt 90 år dro han hjem til Bergen for å dø, men i skrivende stund tegner han fortsatt. På denne dag er hans 95-årsdag. I den anledningen viser vi denne helt spesielle dokumentaren om et helt spesielt menneske.

    Laurie Grundt - den siste bohem Protestfestivalens ånd dukket i 2004 opp på TV-skjermen på selveste NRK under den litt underlige tittelen «Laurie på skråplanet»; en dokumentar om Laurie Grundt, laget av Egil Teige. Festivalens ideskapere skjønte poenget samtidig i telepati og kastet seg over telefonen til hverandre, som selvfølgelig var opptatt. Når så omsider den ene kom igjennom, var det rett på sak: «Han må vi ha på festivalen!»

    Laurie Grundt, «kaospilot» og «den siste bohem», var i sin tid drivende kraft i Bergens berømte kunstnermiljø «Gruppe 66». Utstillingene i Bergen kunstforening i 1966 og -70 ble karakterisert som sjokktilstelninger. Han gikk motsatt vei av den introverte kunsten, han ville bli forstått. Multianarkisten Grundt tente på alle pluggene da bergenserne hånet hans utstilling; slik som dette i et leserinnlegg: «Det var som en demon eller flere hadde sluppet løs. Så meget stygt, skittent og redselsfullt er det vel vanskelig å finne samlet på et sted … der skal vaskes lenge før Bergens kunstforening blir ren».

    Laurie Grundt pakket sakene og dro til fristaden Christiania i København, der han fant et rede i Fredens Ark og det inspirerende miljøet han mente Bergen manglet. I Christiania ble han i tiår etter tiår. Han skrev og malte om hverandre, og han glødet om religion, erotikk og politikk. I september 2005 dukket «villmannen Laurie Grundt», som da var over 80 år, opp på Protestfestivalen midt i bibelbeltet. Og her stjal han showet med befriende malerier av nakne damer eller om Norges historie og menneskerettigheter. Og han gjorde stunt med dikt og dans i Markens. Alltid hadde han kvinner i sentrum, slik som på bildet med nøgne, nøgne damer, som nå har hedersplass i stuene til begge festivalskaperne. For som Laurie skrev: Kvinden ser alt for sexy ud hun forvirrer begrepet kærlighed

    Eller som han skrev om maktvesenet: Makten og hatet er en farlig og fjollet herre, den blandes med religioner, selv om jeg synes Jesus var en sympatisk tenker, kan hanekampen aldri slutte.

    Til slutt kom Laurie hjem til Bergen. Etter eget utsagn dro han hjem for å dø. Men han døde ikke. Laurie Grundt vil fylle 95 år, om han lever til 10. september. Vår oppfordring er: Gi han en plass i kunstsiloen, så vil kanskje selv de mest ihuga silomotstanderne kanskje kunne leve godt med den.

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: HÅNDVERKEREN, RÅDHUSGT. 15Pris: 100,- inkl. film

    MAMMONS BY: Har Kristiansand gjort knefall for markedskreftene?

    Alla ska respektera varandra! Alla är lika värdefulla! Pengar borde fördelas mera rättvist! Politiker ska använda, inte missbruka sin makt.

    Dette er fire av 65 teser elever i sjuende klasse ved en finsk skole har satt opp for å forandre verden til det bedre. Og det trengs ungdom med vyer om en annen verden. Globalt har aldri så få mennesker eid så mye av jorda som i 2018. Forskjellene mellom de rikeste og de fattigste på kloden øker. De 85 rikeste mennesker i verden eier mer enn 3.5 milliarder av verdens fattigste.

    Også i Norge øker forskjellene. «Alle som vil, kan se ulikheten vokse. Men vil vi se?» spør Sandra Lillebø i Klassekampen. «De fattige barna i Norge hadde trengt at politikere tenkte nytt og radikalt. Slik at det ikke blir enda flere», skrev kulturredaktør i Fædrelandsvennen Karen Kristine Blågestad i april. Mange mener både Arbeiderbevegelsen og kristenfolket har sviktet sine idealer og verdier. «Stø kurs i den økonomiske politikken og lydhørhet overfor finansmarkedene er blitt Arbeiderpartiets varemerke. Den gamle tradisjonen om å kontrollere kapitalen var blitt svekket,» skrev sosiologen Linn Stalsberg i Samtiden.
    Situasjonen lokalt her sør følger det generelle mønsteret. Ulikhet, mistrivsel og urettferdighet øker. Vi får flere fattige familier, også blant etnisk norske. Over fire tusen barn lever i fattige familier i Vest-Agder. SVs lokale kristenalibi Tor Aurebekk refset for noen år siden KrFs lokalpolitikere for å være for opptatt av mammon. Nedlagte Quarts tidligere pressesjef Pål Hetland beskrev hvordan «Jesus og mammon regjerer med harde hånd, og deres ord var lov». Filadelfias tidligere pastor i byen, Egil Svartdahl, tok et oppgjør med sørlandske hyklere og viste til Bibel-ordet «Herre, jeg takker deg for at jeg ikke er som alle andre».

    Mens den stadig bedre stilte middelklassen kranglet om parkeringshuset, kunstsilo og containerhavn, burde vi kanskje heller hørt på 13-åringene, både i Finland og lokalt. Hvilken fremtid har de i et stadig mer individualistisk samfunn?

    PANEL:
    Jørgen Kristiansen, varaordfører i Kristiansand
    Terje Dragseth, poet og samfunnsdebattant
    Kurt Mosvold, investor
    Mali Tronsmoen, leder Kristiansand SV
    Arvid Grundekjøn, investor
    Nils Nilsen, samfunnsdebattant
    Kine Hellebust, skuespiller, sanger og bildekunstner

    PANEL 13:
    Lea Regina Miradatter Transeth, skoleelev
    Embla Kristine Stray Mortensen, skoleelev
    Auen Elias Labdon, skoleelev
    Matti Johannes Hammer Olsen, skoleelev

    Debattleder: Hans-Christian Vadseth

    Musikalsk innslag: Dag Ringstad synger «Mammons by»

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: SNADDERKIOSKEN, TANGEN 1 Pris: Fri

    Blomsternedlegging og sang ved Erik Bye-monumentet

    «Det var vår egen jord som var blitt borte, og marken lå der nattekald og våt.»

    Blomsternedlegging og sang ved Erik Bye-monumentet

    Tale v/ fotograf Morten Krogvold
    Sang m/ sjømannskoret Hermanos fra Lillesand

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
Tirsdag 11. september
  • Sted: TRIZTAN-TELTETPris: 100,- inkl. kl 1330

    DEMOKRATI: Har demokratiet en fremtid?

    Siv Kristin Sællmann i samtale med Hanne Nabintu Herland

    «Toleranse og overbærenhet er demokratiets viktigste grunnsteiner,» sier Steven Levitsky. Demokratiet er i ferd med å forvitre i USA, og Europa kommer etter. Levitsky skrev sammen med sin kollega boken «How democracies dies». Polarisering, mistillit og frykt for fremmede ligger ofte bak. Demokratier i dag dør ikke brått i kriger, de dør sakte. To viktige ingredienser er toleranse overfor meningsmotstandere og institusjonell overbærenhet. Man må anerkjenne dem man er uenige med. I Finland sto fascismen sterkt på 1930-tallet, men i motsetning til italienere og tyskere jobbet finnene sammen med meningsmotstandere for å hindre antidemokratiske krefter. Brexit og Trump som president i USA aktualiserer spørsmålet om fremtiden for demokratiet, slik vi kjenner det. Jan Hanvold, redaktør i den kristne TV-kanalen Visjon Norge, hevder vi i Norge lever i «demodiktatur».

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: TRIZTAN-TELTETPris: 100,- inkl kl1200

    BOK: “Nini”

    Avdelingsoverlege Karl Erik Karlsen samtaler med Lars Lillo Stenberg om Nini Stoltenberg

    Nini Stoltenberg (1963-2014) var mye på Protestfestivalen, og skulle vært vertinne i Triztan-teltet det året hun døde. Artist, låtskriver og frontfigur i De Lillos, Lars Lillo Stenberg, har skrevet bok om sin barndomsvenninne.

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: RESTAURANTEN, CLARION HOTEL ERNST Pris: 150,-

    MEDIA: Make Media Great Again!

    Har tradisjonelle medier spilt seg selv utover sidelinja? Preges de av flokktenkning og sviktende troverdighet? Trenger vi nye alternative media?

    Under halvparten av Norges befolkning har stor tillit til redaksjonelle nyhetsmedier, viste en undersøkelse fra nyhetsbyrået Reuters i fjor. «Det foregår en informasjonskrig i norsk offentlighet. Er sannheten dens første offer?», spurte Lars Unar Larsen Vegstein i Klassekampen. VG skrev at stadig flere kritiske røster hevder norske medier styres av én agenda, og at dekningen av Donald Trump bærer preg av svertekampanje. Norske media beskyldes for å være elitistiske, ensidige og løgnaktige.

    Siden Donald Trump ble president har det florert med meninger om såkalte «falske nyheter». Ett resultat er at Fritt Ord støttet mediesamarbeidet «Faktisk», igangsatt av Dagbladet, VG og NRK for å bekjempe falske nyheter. Frp’s informasjonsleder Kristian Larsson reagerte sterkt på dette: «Den 4. statsmakt vil altså opprette en 5. statsmakt, fordi de ikke stoler på seg selv, men hvis vi oppretter en faktasjekk for faktasjekkerne, hvem skal sjekke deres fakta?»

    Alternative nyhetsmedia (såkalte parallelle medieunivers) når i dag hundretusener i Norge. De har endret den norske offentligheten. Ett av dem er nettavisen Resett. Redaktøren Helge Lurås skrev i Aftenposten: «Vi i Resett har i høyeste grad fått merke hvordan det er å være i opposisjon til etablissementet i Norge. Behandlingen av Resett i de etablerte mediene har gått fra stigmatisering til ignorering utover høsten i fjor, og deretter til sinne og fullt angrep etter hvert som vi ikke forsvant, men snarere begynte å sette dagsorden».

    VG-kommentator Anders Giæver har gjort narr av at Hanne Nabintu Herland og «den gamle venstreekstremisten Pål Steigan» har funnet hverandre i motstanden mot tradisjonelle media. I et intervju med Klassekampen svarer Herland at «hvis du lar merkelapper som høyre og venstre styre hvem du lytter til, begrenser du deg selv veldig».

    Protestfestivalen har invitert representanter fra alternative media til å snakke om det de anser som svik fra tradisjonelle medier og hva de anser som fremtidas største utfordringer. En representant for de etablerte media slipper også til.


    PANEL:
    Arne Jensen, generalsekretær Norsk Redaktørforening
    Hanne Nabintu Herland, driver av The Herland Report (flere av intervjuene er sett over 100.000 ganger på Youtube).
    Helge Lurås, redaktør av Resett (800.000 unike brukere i januar)
    Anki Gerhardsen, journalist, kritiker og mediekritisk spaltist i Aftenposten
    Rita Karlsen, daglig leder i Human Rights Service (rundt 300.000 unike brukere i måneden)
    Nils Nilsen, skribent for Sørlandsnyhetene

    Debattleder: Vebjørn Selbekk

    Musikalsk innslag: Geirr Lystrup

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: MAX VOLUME, CLARION HOTEL ERNST Pris: 250,-

    FESTAFTEN: Utdeling av ERIK BYEs MINNEPRIS til ELIZABETH HOFF

    «Dama i Damaskus,» ble hun kalt i et portrettintervju i Klassekampen. Vårt Land kalte henne «stemmen fra Aleppo» da hun ble portrettert i Min Tro-intervju. WHO kaller henne den modigste kvinnen. Selv svarer hun at hun drives av en politisk overbevisning, av spørsmål om maktfordeling, urettferdighet og ulikhet».

    Jordmor og sykepleier Elizabeth Hoff fra Ålesund får prisen. Hun har jobbet internasjonalt med hjelpearbeid som leder for Verdens helseorganisasjon (WHO) i Syria de siste seks årene. I tretti år har hun viet livet sitt til de svakeste og mest utsatte i krigsområder i Afghanistan, Zimbabwe, Egypt, Armenia, Somalia og Syria. Siden 2012 har hun bygget opp en stab på 200 ansatte i Syria. Med fare for eget liv og helse har hun jobbet i kanskje verdens farligste land.
    «Elizabeth Hoff er blant de nordmenn som har vært utsatt for størst fare over lengst tid siden 2. verdenskrig,» sto det i begrunnelsen da hun mottok Gunnar Sønstebys pris i januar i år. Pengene hun fikk for prisen ville hun bruke til syke barns foreldre i Syria. Nylig fikk hun Peer Gynt-prisen, valgt av Stortinget.
    Elizabeth jobber døgnet rundt og kan betegnes som en norsk Mor Theresa. I et intervju med Dagbladet forteller en av hennes ansatte at hun har ingen frykt for autoriteter, og er ikke redd for å konfrontere de krigførende partenes ledere. Selv sier hun «Det blir mye elendighet og fæle skjebner i jobben, men det er «det gode i mennesket, takknemligheten og folks mot» som driver Hoff. Hver dag. Hun hevder kjærligheten fra Gud har vært med å forme henne. Elizabeth Hoff er 60 år, ugift og har ikke barn.

    ELIZABETH HOFF
    ROBERT MOOD
    LARS LILLO STENBERG
    SOLVEIG LEITHAUG
    KINE HELLEBUST
    GEIRR LYSTRUP
    DICK HOLMSTRÖM (FIN)
    INGER LISE STULIEN M/ KNUT KJETIL MØEN
    TORE THOMASSEN
    HERMANOS
    JAN ENGERVIK
    IRMELINN RAMO


    Programleder: ERIK WOLD

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
Onsdag 12. september
  • Sted: KONGENS SENTER, DRONNINGENS GATE 42 Pris: Fri

    ENSOMHET: Lever vi i eremittenes tidsalder? Ufrivillig ensomhet – et helseproblem

    I Norge bor nesten 900.000 mennesker alene ifølge magasinet Tara. I Oslo bodde 28 prosent av befolkningen alene i 2014. Sissel Gran opplyste i Klassekampen at Norge er landet i verden med høyest andel single og ett av landene der mange er på Tinder. Mange lever alene i sin beste alder, eldes alene og dør kanskje alene uten pårørende.

    I følge Norge Røde Kors er ensomhet et stort folkehelseproblem. Ensomme mennesker har flere fysiske og psykiske helseproblemer enn dem som føler seg koblet til andre, sier forsker og professor Bruce Rabin til TV2. Ensomhet følges av usunt kosthold, depresjon og svekket immunforsvar; i verste fall selvmord.
    I store byer er vi omringet av mennesker på alle kanter, men likevel opplever stadig flere ensomhet, skrev Aftenposten Innsikt i en stor reportasje. Størrelsen på husholdningen spiller en rolle for grad av ensomhet; jo mindre husholdning, jo mer ensomhet. Og mennesker som leier sin bolig, er mer ensomme enn dem med boliglån. Det urbane livet er mer stressende enn det på landet, men om livet i byen er mer ensomt, er en pågående debatt.

    Ensomhet kan imidlertid også være frivillig valgt. Kim Gerdts skrev i Nettavisen at han «oppsøker ensomheten, når bunnpunktet forløser sjelen. Det er en intens sjelelig smerte, som en fysisk smerte, som bygger seg opp innvendig. Det er som en demning som brister. Til slutt flommer det bare over». Han mener det finnes stadier i livet da det eneste fornuftige er å la alt gå til helvete.

    Men hva gjør den ensomme som ikke har valgt tilstanden? Hvordan kan ensomhet motarbeides?

    PANEL:

    Stein Reinertsen, biskop i Agder
    Tove Gundersen, generalsekretær Rådet for Psykisk Helse
    Dagfinn Haarr, kommunelege i Kristiansand
    Andreas Aamodt, psykolog
    Kine Hellebust, skuespiller, sanger og bildekunstner

    Debattleder: Anders Tangen

    Musikalsk innslag: Solveig Leithaug

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: TRIZTAN-TELTETPris: 100,- inkl alt i teltet onsdag

    NY BOK: Hanne Nabintu Herland: Det nye Babylon – Hvordan Vesten mistet sin storhet

    Herland analyserer i sin nye bok, det hun kaller «den ekstrem-liberale utviklingen og det kulturelle forfallet i Vesten».

    I introduksjonen til boka skriver hun:
    De verdiene som holdt samfunnsfellesskapet sammen, slik som solidaritet og empati, har i stor grad blitt byttet ut med grådighet, materialisme og ensidig vekt på selvrealisering. Samfunnet bærer preg av en bemerkelsesverdig sterk jantelov der respekten for forskjellighet og ulike meninger forsvinner.
    Vi lever på mange måter i en fryktkultur med utstrakt mediesensur preget av hedonisme, etniske konflikter og raseskiller, en destruktiv feminisme og familiens dramatiske sammenbrudd. De internasjonale elitene har «stjålet» demokratiet vårt og drevet oss inn i en ny glomalistisk struktur som kun de selv tjener penger på. Man har grunnleggende endret definisjonen på hva som er rett og galt.

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: TRIZTAN-TELTET, Pris: 100,- inkl alt i teltet onsdag

    DØDSKAFÉ: FEELING MORTAL «Döstäda» (rydde opp før du dør) – ett av fjorårets nyord hos söta bror. Bør vi importere det?

    Leder og fagansvarlig Foreningen for barnepalliasjon NATASHA KJÆRSTAD PEDERSEN, komiker og gestaltterapeut ANDERS TANGEN og bedemand, gravferdskonsulent, daglig leder ESPEN ISAK EGELAND deltar.

    Döstädning er kåret til fjorårets nyord i Sverige. Forfatteren Margareta Magnusson har skrevet bok om «å rydde opp etter deg» før du dør. Nå er ordet blitt folkeeie hos våre naboer. Trenger vi en bevisstgjøring om temaet?
    Ifølge Magnusson skal döstädning foretas av omtanke, så man ikke etterlate mye skitt etter seg. Mange er ubetenksomme og vet ikke en gang hva de har. Det er våre barn og slektninger som får jobben med å rydde opp etter oss.

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: Hos NaboenPris: 150,- inkl debatt 1830

    Joggerne – ute og lufter dødsangsten?

    Hans-Christian Vadseth i samtale med Andreas Hompland om boka «Livsløp» og om hvordan han ble bitt av «løpebasillen».
    «Han har løping på hjernen, er en ideologisk bannerfører i flere løpemiljø, fast fartsholder i Oslo maraton, blant Europas beste langløpere i klassen «røykjarar over 70 år» og har skrevet bok om å løpe og alt det merkelige og nesten unevnelige løping kan føre med seg», skrev Magne Lerø i Plot. Journalist og sosiolog Andreas Hompland har løpt hele livet og har skrevet boka «Livsløp». Men ifølge forfatter Dag Solstad er joggere bare folk som er ute og lufter dødsangsten.
    Eskil Skjeldal skrev i Dag og Tid om boken: «Andreas Hompland er galen etter å springe, og han veit det. Han spring fordi det er eit vanedannende rusmiddel. Hompland har freista å trappe ned, men så kjem abstinensen. Skjeldal skriver at «for dei som har sprunge, men har slutta, vil denne boka vere vond. Anten må du hive henne i veggen for aldri meir å opne henne, eller så må du tørke støvet av tightsen og kome deg ut att».

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: Hos NaboenPris: 150,- inkl Joggerne

    Må mennesker få en psykiatrisk diagnose for å sikres inntekt?

    Psykiater og lege Annette Toresdatter stilte et betimelig spørsmål i Aftenposten: «Det siste året har jeg blitt tildelt flere pasienter med eksempelvis følgende problematikk: Voksen mann på 52 år. Mistet jobben pga overtallighet for 2,5 år siden. Fått avslag på arbeidsavklaringspenger. Økende deprimert og av og til selvmordstanker. Henvises for terapi.»

    NAV har følgende regler: Mister man jobben, får man dagpenger i to år, samt tilbud om jobbsøkerkurs osv. Dersom man ikke er i jobb etter to år, mister man rett til stønad. Alternativ er arbeidsavklaringspenger, dersom det dokumenteres medisinsk årsak til at man ikke er kommet i jobb. Et annet alternativ er sosialstønad, men da må man først selge alt man har. Fortvilede fastleger ser ingen annen løsning enn å finne en diagnose som sikrer sykepenger og inntekt ett år.

    Et økende antall mennesker i 50- og 60-åra får ikke jobb. Noen passer bare ikke inn og får ikke jobb i et vanlig jobbmarked. De er mennesker med familie, barn, utgifter og bolig; som står uten inntekt. Ifølge Toresdatter ønsker de faktisk å jobbe. Er det da riktig å gi en psykiatrisk diagnose for å sikre dem inntekt? Er vi i ferd med å lage en ny type psykiatriske pasienter? Hva kan psykiatrien gjøre for dem? Er samfunnet tjent med det? Koster medikaliseringen like mye som en økonomisk stønad? Skylder vi ikke disse menneskene en verdighet?

    «Retten til et verdig liv – hele livet gjennom – er, som jeg ser det, det menneskerettighetene dypest sett handler om,» skriver jurist og tidligere dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg Hanne Sophie Greve da hun fikk oversendt problemstillingen av Protestfestivalen.

    PANEL:
    Tove Gundersen, generalsekretær Rådet for Psykisk Helse
    Nils Rune Langeland, professor
    Charlotte Lunde, lege
    Odd Einar Dørum, tidligere justisminister
    Erik Lønnmark Werner, professor i allmennmedisin UIO


    Debattleder: Madeleine Cederström


    Musikalsk innslag: Aslak fra Klovner i Kamp

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: RESTAURANTEN, CLARION HOTEL ERNSTPris: 200,- inkl samtale om angst

    MINIKONSERT: Gunstein Draugedalen

    Gunstein fyller 72 år nå i september. Han er opprinnelig fra Kviteseid i Telemark og mest kjent for sine tolkninger av evangeliske sanger fra den kristne bedehustradisjonen. Han har utgitt omtrent 40 soloinnspillinger og solgt mye plater. På «Om hundrede år er allting glemt» fra 2003 tok han for seg Knut Hamsuns tekster. Draugedalen var som Hamsun en periode bosatt i Grimstad der han drev begravelsesbyrå. Han har tonesatt en rekke poeter. Innspillingen av «Blott en dag» fra 2007 ble kåret som årets beste kristne plate. Mest kjent er han nok for «Doggdropen» og «tett ved sida mi går Jesus». Draugedalen har de senere årene vært åpen om et liv med angst.

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: RESTAURANTEN, CLARION HOTEL ERNSTPris: 200,- inkl minikonsert

    SAMTALE: Å leve med ANGST!

    Madeleine Cederström i samtale med
    TV-profil Jannecke Weeden
    Venstre-politiker Odd Einar Dørum
    bilselger Lars Erik Bakken
    sanger og komponist Gunstein Draugedalen
    rapper i klovner i kamp og grunnlegger av panikk.no Aslak Hartberg

    - «Jeg tror at angst og desperasjon er den sterkeste drivkraften for oppfinnelser og risikovillighet», (lege og direktør ved Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg i Morgenbladet).

    - «Den som ikke kan føle angst, mangler noe som ingen kan være foruten: Fantasi.» (Herta Møller)

    De to innledende sitatene gir angst en positiv vinkling. Men angst er fortsatt angst. Den handler om å unnvike, slik den svenske psykologen Anna Kåver skriver i sin bok «Uro. Att leva Med Tilvarons Ovisshet»: Vi mennesker gjør alt som står i vår makt for å unngå det farlige, unngå katastrofen. Å leve med angst betyr ofte å leve begrenset. Man isolerer seg og unnviker mange aktiviteter, så vel sosiale som andre, hvilket skaper følelse av meningsløshet og nedstemthet. Kåver betegner angst som en ond sirkel. Man tenker fremover, langt frem og lager seg ulike scenarier. Følelser, kropp og handlingsmønster starter et snurrende hjul som er vanskelig å stanse.

    Den finlandssvenske terapeuten og teologen Tommy Hellsten, som kommer til festivalen, skriver i en av sine bøker: «Det går inte at finna trygghet utanfor sig själv, varken i pengar, människor, rusmedel eller makt. Den enda tryggheten finns i oss själva. Vägen dit går via otryggheten, den otrygghet vi känner når vi avkläds allt som vi klamrat oss fast vid».

    Det finnes 10 typer angst, ifølge det danske magasinet Psykologi: Litt bekymret for alt (generell angst). Angst for å få panikk, bli sinnssyk (panikkangst). Angst for nærhet. Angst for å være syk (hypokondri). Angst for å ikke være perfekt. Angst for dyr og/eller andre ting. Angst for å miste kontrollen. Angst for å miste. Angst for å skulle prestere. Angst for store forsamlinger (sosialfobi). (200,- inkl. minikonsert)

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
Torsdag 13. september
  • Sted: Triztan-teltetPris: 100,- inkl alt i teltet torsdag

    Barns utvikling – fra frihet til kontrollert aktivitet – fra lek i naturen og kald på øra til TV-spill og kjøring til døra

    v/ Professor Sveinung Berntsen på UIA

    Barn får stadig mindre fysisk aktivitet og fri lek. For tolv år siden oppga 52 % av norske barn mellom seks og tolv år at de lekte uten foreldretilsyn minst fire ganger i uka. Dette sank til under 40 % på ni år. I Oslo sank andelen fra 42 til 24 % på åtte år.

    I tillegg innskrenkes omkretsen barn får lov å bevege seg innen. I 2007 undersøkte britiske forskere barns fysiske frihet og sammenlignet dem som da var åtte år med tidligere generasjoner. De fant dramatiske endringer. Mens åtteåringer i besteforeldregenerasjonen fikk vandre 1,6 kilometer uten begrensninger, kunne foreldrene bevege seg rundt 800 meter, og åtteåringene i 2007 kunne bare gå 275 meter fra hjemmet uten tilsyn.

    Det har vært en radikal nedgang i fri lek de siste årene. Trenden ser ut til å være klar. Ingen leker cowboy og indianer lenger. I dag sitter ungene inne og spiller TV-spill. Når de først er i aktivitet, er denne gjerne organisert på et sted man blir kjørt til. Hvor sunt er det, når barn kan mer om dataspill enn om naturen?

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: Triztan-teltetPris: 100,- inkl alt i teltet torsdag

    Det sekulære Norden – hva skjer når det liberale blir autoritært?

    Leder for strategisk utvikling ved NLA Høgskolen, Rolf Kjøde, mener regjeringspartia med sin ny-definerte plattform har tatt opp kampen mot mangfoldet. Venstre vil bruke makt mot religion og livssyn for å avgrense friheten til å tilhøre en minoritet, hevder han. Venstres stortingsmann Carl-Erik Grimstad argumenterte på Dagsnytt atten med at Normisjons syn på ekteskapet er sært og gammeldags; og slike holdninger ville han som liberal ikke ha noe av. Kjøde mener vi trenger liberale politikere med prinsipiell styrke til å stå opp for det de selv ikke identifiserer seg med. Ellers havner vi i det autoritære, og hva blir da poenget med livssynsmessige alternativ i skolepolitikken?

    Musikalsk innslag: Solveig Leithaug

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: Triztan-teltetPris: 100,- inkl alt i teltet torsdag

    Rett til barn eller rettigheter for barn? – Om bioteknologiens muligheter og biologiens verdi

    Øyvind Håbrekke forteller om sin bok «Den liberale familien – Biologiens comeback?»

    I en kronikk i VG skriver Håbrekke: «En liberal oppfatning av morskap bør innebære at morskapet eksisterer uavhengig av staten. Når loven i dag slår fast at kvinnen som føder barnet skal regnes som mor, begrenser staten seg til å bekrefte et allerede eksisterende morskap. Det er altså ikke motstanderne av surrogati som representerer det statlige inngrepet i denne diskusjonen. Det er surrogatitilhengerne som åpner for å gripe inn i familierelasjonene som representerer den statlige maktbruken. Når staten på denne måten tiltar seg makten til å definere familien, innebærer ikke dette bare å definere en ny mor for barnet. Like viktig i denne sammenheng er det at staten også definerer fødemor og hele hennes slekt ut av barnets familie. Surrogati innebærer som oftest også eggdonasjon, og i disse tilfellene er det også en genetisk mor og genetisk slekt som defineres ut av barnets liv.

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: VOLUME 1, CLARION HOTEL ERNST Pris: 200,- inkl barnevern, film og tilhørighet

    Trenger barn et vern mot barnevernet?

    Barnevernet ødelegger barna, hevdes det i utallige brev og medie-innlegg.
    En skare av foreldre og aktivister skriver om barn som er utsatt for «overgrep» fra barnevernet ved at de urettmessig er fratatt foreldrene sine. På sosiale medier fortelles i sterke innlegg om politi og barnevern som tok barna, tilsynelatende uten god grunn. Barnevernet splitter familier i dramatiske scener med desperate barn og foreldre. Noen ganger skjer det i samband med barnefordelingssaker, der mor og far er uenige om omsorgen.

    Cecilie har tidligere deltatt i debatt om barnevernet på Protestfestivalen. Hun hevder å ha blitt fratatt sitt barn urettmessig. «Foreldre og barn som er undertvunget barnevernet, er en melkeku for advokater, fosterforeldre, sakkyndige psykologer, tilsynsførere etc.», skriver hun på Facebook. Under ett av innleggene hennes skrev ei kvinne: «Heller dødsstraff enn å miste barna». Likevel settes det bare av to-tre dager i retten for å avgjøre en slik sak.

    Men barnevernet svikter også ved ikke å handle. Barnevernet mottar hvert år 53.000 bekymringsmeldinger. KrF-medlem John Kristian Stranden og medlem av barnevoldsutvalget Torleiv Ole Rognum skrev i Vårt Land at politi og barnevern forteller om overgrep og mishandling av barn i stort omfang. Overgrepene begås ikke av «monstre», men av «vanlige mennesker». Fem prosent av alle barn opplever grov vold som slag, spark og lugging. Ti prosent av alle jenter og fire prosent av gutter under 13 år blir utsatt for seksuelle handlinger fra personer som er minst fem år eldre. Flere barn dør av omsorgssvikt, mishandling og drap enn i trafikken. Politiets barnehus undersøker årlig 6.300 barn grunnet mistanke om vold og overgrep.

    Hvorfor er kritikken mot barnevernet så sterk? Trenger vi en stemme både for stemmeløse barn som lider under omsorgssvikt, vold og overgrep; og for dem som har mistet far eller mor i en konflikt? Hvem skal redde barna (og foreldrene), dersom både foreldre og myndigheter svikter?

    PANEL:
    Yngve Nedrebø, bestefar og tilknyttet «Fokus på barnevernet»
    Øyvind Håbrekke, faglig leder tankesmia Skaperkraft
    Marita Moltu, uavhengig repr. Bergen bystyre
    Aline Lima, barnevernsbarn
    Siren Winjor, barnevernsarbeider

    Debattleder: Astrid Dalehaug Norheim

    Musikalsk innslag: Dick Holmström (FIN)

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: VOLUME 1, CLARION HOTEL ERNSTPris: 200,- inkl barnevern, film og tilhørighet

    FILM: Käraste Dick – mamman som forsvann

    Om Dick Holmström (FIN) som ble forlatt av sin hippiemamma. Introduksjon v/ Dick Holmström.

    Eventyrlig og gripende TV-dokumentar om Dick som ble forlatt av sine foreldre som ettåring. Moren Ingrid var hippie og levde i Asia, Australia og til slutt USA. Historien har ført til både radiodokumentaren Bravmamman og denne TV-dokumentaren. Dick drar på reise i morens fotspor, etter å ha planlagt turen i årevis. Hvert femte år kom moren på besøk for å se til sønnen, som ble tatt hånd om av besteforeldre. Han minnes juledagen i 1965, da mamma var på besøk i Pargas. Hun ville Dick skulle overnatte med mamma hos hennes foreldre, men gutten ville hjem til farmor.

    Regi: Kati Grönholm-Kulmala.

    27 min.

    Från mammans ö Martha´s Vineyard där Dick läser brev som mamma Ingrid skrev till honom och släktingarna om bl.a. Vietnamkriget, då Ingrid höll restaurang nær Vientiane på den thailändska sidan av gränsen.


    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: VOLUME 1,CLARION HOTEL ERNSTPris: 200,- inkl barnevern, film og tilhørighet

    TILHØRIGHET – Jakten på sitt opphav

    «Tore på Sporet» ble starten på en lang serie av program der jakten på opphav står sentralt. En tid med helt andre familiekonstellasjoner enn tidligere fører til et økende behov for å finne sine røtter. Ifølge FNs barnekonvensjon har barn rett til å kjenne sine foreldre, så langt det er mulig. «Betydningen av biologisk tilhørighet er et komplekst felt det trengs mye mer forskning på» uttalte psykologspesialist Marit Johanne Bruset til Dagbladet. Også Bioteknologinemda etterlyser mer forskning på feltet. Yngve Nedrebø, historiker og arkivar ved statsarkivet i Bergen, forteller at utover 1960- og 1970-tallet skjedde det stadig oftere at mor ikke oppga fars navn ved fødsel, grunnet økonomiske støtteordninger som gjorde det mulig for kvinner å forsørge barn alene. Det går oftest an å finne mor, men å oppspore far kan være umulig.

    Samtale mellom historiker Yngve Nedrebø
    teater-regissør Dick Holmström
    forfatter av «Den liberale familien – biologiens comeback?» Øyvind Håbrekke
    leder av organisasjonen Adopterte Marilyn Førsund
    psykologspesialist som bl.a. har jobbet mye med barnesaker og enhetsleder ABUP Gunnar Oland Åsen

    Samtaleleder: Bente Karlsen Røstad

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: RESTAURANTEN, CLARION HOTEL ERNST Pris: 150,- inkl #metoo

    SEX – Er det monogame samliv i strid med den menneskelige natur?

    Et økende antall reportasjer forteller om mennesker som lever med flere enn én partner. Spørsmålet reises om ikke tiden er inne for offentlig akseptering og normalisering av polyamorøst samliv.
    Ett eksempel: Aina er ikke elskerinnen til Dag. Lynn og Aina er begge kjærester med Dag, men har ikke noe forhold til hverandre. «Hun er likestilt i forholdet, som meg,» fortalte Lynn Steinset Myrdal (40) i VG. Myrdal har fått spørsmål om hun er deprimert, pervers eller om det er noe annet «galt» med henne, siden hun har endt opp slik. Hun har fått kommentarer som «Må en akseptere alt nå til dags? Hva blir det neste? Sex med dyr eller barn? Ekkelt!». På fagspråket kalles forholdet til Aina, Dag og Lynn en V-relasjon. Et annet eksempel: Ida Wennerstrand (24) er kjæreste med Søren (25), og har to andre sexpartnere – en kvinne og en mann.

    Noen hevder at monogami er i strid med menneskenaturen. Zoolog Petter Bøckman mener mennesker ikke er polygame av natur, men heller seriemonogame. Biolog Dag Hessen anser at mennesker er halvveis monogame. Psykolog Anita Skrautval uttalte til VG at det ikke er uvanlig at par som åpner opp forholdene sine, opplever forelskelse og «ny-forholds-energi». Professor i psykologi Frode Thuen er mer kritisk og tror polyamori kan fungerer for noen, men ikke for folk flest; forutsetninger for at det skal gå bra, er at man er trygg på seg selv og lite sjalu.

    Samtale mellom Lynn Steinset Myrdal, leder Poly Norge
    Anita Skrautvol, psykolog
    Hanne Kro Sørborg, sex-rådgiver i Songdalen
    Shurika Hansen, samfunnsdebatant
    og skribent Andreas Årikstad, teolog i NLM og foreningen Skaper

    Samtaleleder: Berit Hedemann

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: RESTAURANTEN, CLARION HOTEL ERNST Pris: 150,- inkl. det monogame samliv

    #ME TOO – Trakassering eller sjekking? Hvor går grensen?

    «Alt i verden handler om sex, unntatt sex. Sex handler om makt», skrev Oscar Wilde. Karl Ove Knausgård formulerte det slik: «Det første menn tenker på når de møter en kvinne, er hvordan det er å ligge med henne».

    Tidligere var det ekteskap og forestillinger om synd som regulerte seksualiteten. I dag er det forestillingen om likeverdige og frivillige relasjoner, mener forfatter og forsker i kirkehistorie Eivor Oftestad. Glad og uhemmet seksualitet i selvbestemt utfoldelse er idealet. Men denne reguleringen har blindfelt. Spørsmålet om moral er ett, forståelsen av natur et annet. Det siste handler om at alle relasjoner mellom menn og kvinner i utgangspunktet er seksualiserte.

    #Metoo-skredet viste at mange ikke kjenner og/eller aksepterer reglene for spillet. Ole Petter Erlandsen mener det verken er alkohol eller manglende impulskontroll som er problemet, men at vi ikke lenger vet hva sunne grenser er. Vi er blitt en kultur hvor alle er hverandres jaktmark og hverandres bytte, og hvor ingen jaktlisens trengs.

    Kritiske røster mener #Metoo-bevegelsen har sporet av, blitt for unyansert og har fått inn elementer av hekseprosess. Forfatteren Arne Berggren fikk beskjed om å pakke ned tissen for godt da han forsøkte å nyansere #metoo-debatten (NRK Ytring, 15.11.17). Tidligere leder i Vänsterpartiet i Sverige, Lars Ohly, ble kastet ut av partiet og mistet jobben etter å ha lagt hånden på feil rompe.

    Samtale mellom Lynn Steinset Myrdal, leder Poly Norge
    Berit Hedemann, journalist
    Mari Skurdal, journalist i Klassekampen,
    Lillian Müller, modell og skuespiller
    Shurika Hansen, samfunnsdebatant og skribent

    Samtaleleder: Sylfest Lomheim

    Musikalsk innslag: Solveig Leithaug

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
Fredag 14. september
  • Sted: FISKÅ UNGDOMSSKOLE, VÅGSBYGD Pris:

    Trenger vi rosabloggerne? Hvilke verdier gir de populære bloggerne til ungdommen?

    Ulrikke Falch nektet å ta imot pris fra en overflatisk bransje. Hun mener flere av de nominerte bloggerne er dårlige forbilder. Bloggleser og journalist Anne Gunn Halvorsen tror blogger erstatter såpeserier og dameblad. Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland uttalte til VG: «Bloggere gir ut rabattkoder og reklamerer for silikon og fillers til barn nede i 12-årsdalderen. Samtidig viser forskning at hele ni av ti jenter i 16-årsalderen ønsker å endre på kroppen sin. Har bloggerne en del av skylden?»
    Ministeren mener bloggere og andre påvirkere har et stort ansvar, ikke bare for å følge lover og regler, men også for den påvirkningen de har på sine trettenårige følgere.

    I en kronikk i VG reiste personlig trener og psykologistudent Camilla Lorentzen og masterstudent i Empowerment og helse- fremmende arbeid Carina Elisabeth Carlsen spørsmålet om hva som skjer når kropp settes i bås. De mener vi ikke lenger sammenlikner oss med den peneste jenta i klassen, men med de peneste i hele verden. Samtidig melder Folkehelseinstituttet at en av ti tenåringsjenter sliter med psykiske lidelser. Mental Helse mener vi står foran et urovekkende problem.
    Psykolog og feminist Torild Skard skrev i en kronikk i Klassekampen at «psykiske lidelser hos unge jenter kan skyldes at de opplever økt kropps- og prestasjonspress fra samfunnet og andre unge, blant annet gjennom sosiale medier». Hun mener foreldrene bør spille en viktig rolle ved gradvis å utvide den sosiale kontakten ettersom barnet er rede for det.

    PANEL:
    Natalia Bagoslawsky Harsvik, Kranglefant-blogger
    Heidi Rosander Lund, blogger
    Lillian Müller, fotomodell
    Ann Marielle Lekven Lipinska, rosablogger og tidligere Paradise hotel-deltaker
    Christina Legreid, rosablogger
    Linas Tunaal-Larsen, skoleelev
    Ingeborg Senneset, forfatter og journalist, utdannet sykepleier, tidligere blogger og psykiatrisk pasient

    Debattleder: Astrid Dalehaug Norheim

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: SHUFFLE, CLARION HOTEL ERNSTPris: 150,- inkl. debatt

    FILM: We Are the Nation

    25 år gamle Billian Okoth bor i Mathare utenfor Nairobi, ett av de største slumområdene i Afrika, som stadig er hjemsøkt ac opprør og voldelige konflikter. Halvparten av befolkningen er barn, og mange av dem er foreldreløse. For å hjelpe barna har den selvlærte 25-åringen startet «Billian Music Family» - et musikkollektiv som rapper, synger og danser for å overleve. We Are the Nation er en vakker og viktig film om å gjøre alt en kan for å hjelpe de som trenger det mest.

    Regi: Håvard Holme, 52 min.

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: SHUFFLE, CLARION HOTEL ERNSTPris: 150,- inkl. film

    Bistandsorganisasjonene under lupa: Mer opptatt av å sikre egen inntekt enn å hjelpe?

    De største bistandsorganisasjonene i Norge er milliardbutikker. I 2014 var samlede inntekter om lag 4.9 milliarder kroner. Rundt 2.5 milliarder kom fra statskassa, 1.5 milliarder fra norske privatpersoner og bedrifter, resten kom fra internasjonale organisasjoner som FN og EU. De organisasjonene som henter inn mest, er Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Strømmestiftelsen, Care Norge, SOS-Barnebyer, Leger uten Grenser og Plan Norge.

    Lønn til generalsekretærene i de største organisasjonene varierer fra i overkant av 1 million ned til 600.000. Gjennomsnittslønna for seniorrådgivere i Norad er på 520.000 kroner; i regnskogfondet omtrent det samme.

    Har idéen om at pengene skal «trickle down» i mottakerlandene fungert? Eller fører bistand til at rike mennesker blir rikere, mens de fattige sitter fast i fattigdommen? Produserer bistandsindustrien suksesshistorier om hjelp til fattige for bruk i markedsføring og inntjening av penger som kan holde hjulene i gang i egen organisasjon?

    «Trenger» organisasjonene en katastrofe i ny og ne for å få samlet inn mer penger, som kan settes på bok?

    PANEL:
    Tina Sødal
    , generalsekretær i Strømmestiftelsen
    Jan Ledang, tidligere bistandsarbeider og generalkonsul
    Karine Nordstrand, president Leger Uten Grenser
    Lars-Ivar Gjørv, tidligere bistandsarbeider
    Rune Edvardsen, evangelist og bistandsarbeider
    Øyvind Eggen, daglig leder Regnskogfondet
    Håvard Holme, regissør We Are the Nation

    Debattleder: Gunnar Stavrum

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: RESTAURANTEN, CLARION HOTEL ERNSTPris: 200,- inkl. debatt

    Norsk fotball og Start – er penger svaret, eller forårsaker de bare nye spørsmål, som setter fotballens verdier I fare?

    Gunnar Stavrum i samtale med sportsjournalist og tidligere Start-spiller og landslagspiller Ole-Martin Årst, tidligere spiller Gullaget 1980 Preben Jørgensen, Startkeeper Håkon Opdahl og medeier og styreleder i Start Christopher Langeland

    Musikalsk innslag: Dick Holmström (FIN)

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: RESTAURANTEN, CLARION HOTEL ERNST Pris: 200,- inkl samtale

    Ødelegges verdens mest populære idrett av søkkrike eiere? På tide å slå opp med favorittklubben

    Liverpools legendariske trener Bill Shankly ble fornærmet om noen mente fotball «bare» var et spill på liv og død. Ifølge ham var det mye viktigere! Hva har skjedd siden? Jan Swensson skrev i Dagbladet at fotballfans bryr seg lite om hvem som eier favorittklubben, så lenge premieskapet fylles med sølvtøy. Boka «The Billionaires Club - The Unstoppable Rise of Football’s Super-rich Owners» av James Montague, viser at superrike eiere har mer til felles med griske onkel Skrue enn med tøyseonkler i familieselskap. Milliardærer i øst og vest tar strupetak på klubber som tidligere ble støttet av lokale forretningsmenn og velgjørere. Manchester City og Paris Saint Germains møte i kvartfi nalen i Champions League 2016 var i realiteten et lokaloppgjør i Gulfen. I 2008 kjøpte sjeiken i De forente arabiske emirater Manchester City, samtidig ble Paris Saint Germain kjøpt av staten Quatar.

    I en større sak i Aftenposten 9. april i år med overskriften «Fotballsjeikens plan for verdensherredømme» fortelles det hvordan 48 år gamle Sjeik Mansour bin Zayes Al-Nahyan fra Abu Dhabi har tenkt å gjøre Manchester City til klodens største fotballklubb, og det gjøres ved at City gjennom holdingselskapet City Football Group har kjøpt opp klubber i Spania, USA, Australia, Uruguay og Japan. Nå går de løs på Kina og India som neste fremstøt. Fremstøtet viser også en annen side av fotballen. Kritikere mener de arabiske eierne forsøker å pynte på imaget til en undertrykkende stat.

    I VG skrev Trond Johannessen om «Den brutale sannheten om Champions League»: Turneringen har ødelagt internasjonal klubbfotball. Ligaen er blitt en ny Money League. Den har skapt klasseskille som bare øker. De største klubbene vil ha mer. Klubber med utømmelige pengebinger, de feteste TV-avtalene og sponsing fra oljemilliardærer, vil også ha nesten alle Champions League-pengene. «Det er trist at de beste spillerne er i noen få klubber, og at veldig mange kamper er avgjort før de spilles».

    I Dagbladet stilte Tom Stalsberg spørsmål om det er tid for å slå opp med Manchester United; ikke fordi de spiller gjespende fotball, men fordi managerens sutrende arroganse ikke passer i klubben, og fordi United driver en lønnspolitikk som ikke henger på greip. Sistemann til klubben - Alexis Sanchez - tjener over tre millioner kroner i uka. Han er ikke alene. Lenger ned i divisjonene i England har fansen i klubber som Coventry og Hull laget demonstrasjoner mot eiere de mener skader klubben.

    I norsk fotball har rike klubber som Rosenborg kunne velge og vrake blant spillere på norske klubblag, med den følge at Rosenborg har blitt omtrent uslåelig. Det vakte kritikk hos Norges Idrettsforbund (NIF) da gambling-millionærer overtok Start. NFF var positive. Med alternativer som konkurs eller oppkjøp av russiske billionærer, fantes det noe bedre alternativ? De fl este større klubber er såkalte «kjøpelag». Start har i år handlet inn nesten et helt lag med utlendinger. Burde fotballen over hele verden innføre krav om minimum 50 % lokale spillere på alle lag for å bevare lokal balanse og interesse, og for å hindre at barns favorittidrett bare handler om penger?

    PANEL:
    Jan Swensson
    , forlagssjef
    Ole Martin Årst, tidligere fotballspiller
    Gunnar Stavrum, tidligere sportsjournalist
    Arve Hjelseth, førsteamanuensis i Idrettssosiologi NTNU
    Lars Johnsen, journalist i fotballmagasinet Josimar
    Frank Mersland, journalist i Fædrelandsvennen
    Christopher Langeland, medeier i Start

    Debattleder: Lene Julsen

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
Lørdag 15. september
  • Sted: Triztan-teltetPris: 100,- inkl alt i teltet lørdag

    ALKOHOLISME: «Flodhesten i vardagsrommet»

    - den finske forfatteren og terapeuten Tommy Hellsten snakker om sin bestselgende bok, som handler om alkoholisme i hjemmet..

    Det hevdes at den som lever med en alkoholiker, lever med en flodhest i stua. Alle legger merke til flodhesten, som tvinger familiemedlemmene til å innordne seg under visse forhold. Men alle forsøker også gjennom taushet å fornekte flodhestens eksistens. Hva skjer med barn som vokser opp i skyggen av alkoholisme, arbeidsnarkomani, sneversynt religiøsitet, incest eller vold? Hos de pårørende oppstår en medavhengighet; hvert enkelt familiemedlem lider gjennom misbruket og gir dette handicap videre til neste generasjon.

    Hva gjør man med dette ingen vil snakke om? Og hvordan blir man voksen, hvis man som barn måtte innordne seg under flodhesten?
    Ut fra sin egen barndom preget av alkoholmisbruk forsøker Tommy Hellsten å svare på noe av dette.

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: Triztan-teltetPris: 100,- inkl alt i teltet lørdag

    BORGERKRIG: Finland 1918

    100 år siden Nordens blodige borgerkrig NRKs Moskva-korrespondent Morten Jentoft har skrevet boka «Finland 1918» om den finske borgerkrigen, som ble utkjempet fra januar til mai 1918, og som er et ukjent kapittel for mange.

    Striden stod mellom borgerlig konservative og sosialistiske krefter, «De hvite» og «De røde». Jentoft forteller historien gjennom 20 norske leger og sykepleiere som var til stede i krigen, etter at Norge sendte to «ambulanser» - feltsykehus – fra Røde Kors og Norske Kvinners Sanitetsforening. Ingen av dem var forberedt på blodbadet de skulle bli vitne til. Finner tok livet av hverandre i hopetall. De hvite med general Carl Gustaf Mannerheim vant krigen. Nærmere 37 000 mennesker døde som følge av konflikten; gjennom krigshandlinger, terror, vilkårlige henrettelser, og høy dødelighet i konsentrasjonsleirene som ble opprettet.

    Hvorfor ble krigen så brutal? Hva kan utløse en konflikt som får venner og naboer til å drepe hverandre? Kan noe slikt skje i Europa – enn si Norden - på ny? Jf. det som skjedde i tidligere Jugoslavia på 1990-tallet.

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: Triztan-teltetPris: 100,- inkl alt i teltet lørdag

    BORGERKRIG: Sør-Afrika 1990

    Fra undertrykkelse og konflikt til forsoning og tilgivelse – et møte med Nelson Mandela og Desmond Tutu. Einar Lunde er tidligere ankermann og Afrika- korrespondent i Dagsrevyen.

    Han tok alle på senga. Både sine egne og verden. Ingen trodde sine egne ører. Nelson Mandela, verdens mest berømte fange, sittet i fengsel i 27 år, var blitt fratatt nesten hele sitt voksne liv. Nå var han nettopp sluppet fri. Nå var hevnens time kommet. Vi skriver 11. februar 1990. Sør-Afrikas ungdom sto rustet til tennene for å ta igjen for 350 år med undertrykkelse og fra-røving av menneskeverd og menneskerettigheter. Nå skulle det hvite herrefolket knekkes en gang for alle.
    Så roper sjefen deres, Nelson Mandela, ikke på hevn, men på forsoning og tilgivelse. Det var et sjokk uten like. Men det var ikke gjort i en håndvending. Mandela og hans budskap møtte enorm motstand. I mange år. Det var ingen selvfølge at dette skulle ende godt. Tvert imot. Og den kampen ble lang og vanskelig.

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: MAX VOLUME, CLARION HOTEL ERNSTPris: 250,- inkl. hele kvelden

    FILM: Moddis Forbudte Sanger

    I dokumentarfilmen Forbudte sanger møter Moddi de som er berørt av sensur, undersøker historiene og prøver å finne ut hva som gjorde musikken så sterk. Gjorde sangene egentlig en positiv endring? Var det verdt det?
    Og til slutt, men ikke minst, kan musikk forandre verden?

    Regi: Fenomen. 59 min.

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: MAX VOLUME, CLARION HOTEL ERNSTPris: 250,- inkl hele kvelden

    Presidenten. Predikanten. Poeten. Nelson Mandela, Billy Graham og Hans Børli fyller alle 100 år post mortem.

    Hva kan Nelson Mandela lære oss om TILGIVELSE, Billy Graham om TRO og Hans Børli om TID/TÅLMODIGHET?

    Nelson Mandela (1918-2013) nevnes ofte når folk blir spurt om forbilde. Han er en av verdens største og mest respekterte statsledere de siste hundre år. Som leder for frigjøringsbevegelsen ANC satt han fengslet i over 27 år. Etter løslatelsen stod han sentralt i avskaffelsen av apartheid og gjennomføring av landets første frie valg. Mandela ble det demokratiske Sør-Afrikas første president. Som et symbol på fred, forsoning og tilgivelse fikk han Nobels fredspris i 1993.

    Evangelisten Billy Graham (1918-2018) er kalt «Amerikas pastor» og var kanskje den mest innflytelsesrike kristne predikanten etter andre verdenskrig. Teologisk sto han i den evangelikalske tradisjonen, en fornyet versjon av konservativ kristendom, basert på protestantisk bibelforståelse. Forkynnelsen dreide seg om frelse og fortapelse, behov for omvendelse og nytt liv. Han sto bak opprettelsen av magasinet Christianity Today og samlet millioner av mennesker over hele verden til sine møter. Han var pastor for presidentene fra Dwight Eisenhower til George W. Bush, og han var venn med alle presidenter fram til Donald Trump. I motsetning til flere andre store evangelister var Graham fri for skandaler og nøt høy anseelse hos kristne over hele verden.

    Lyrikeren og tømmerhoggeren Hans Børli (1918-1989) er en av Norges største poeter siste hundre år. Han er gjerne omtalt som «skogens dikter», men var vel så mye opptatt av politikk og eksistensielle temaer som angst, tro, tvil og – ikke minst - tid. Han mottok en rekke litterære priser og ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 1972. Hans fødested Oppistun er bevart og brukes hvert år til kulturelt minnearrangement første søndag i juni. Erik Bye var nær venn av Børli. En rekke kjente politikere, prester, forfattere og artister har fortalt om sitt nære forhold til hans dikt. Én av dem er med oss.

    Einar Lunde snakker om Nelson Mandela.
    Han har ikke bare presentert nyheter i Dagsrevyen i 40 år, men har også vært NRKs Sør-Afrika-korrespondent og er den norske journalisten som var mest inne i Sør-Afrika under kampen mot Apartheid, hvitt overherredømme. Einar Lunde skrev også de tidløse bøkene «Paradisveien» og «Safari» som du kan få kjøpt under arrangementet.

    Sten Sørensen snakker om Billy Graham.
    Han var den eneste nordmann invitert og til stede i Billy Grahams begravelse i mars i år. Han har oversatt flere av Grahams bøker og skrevet biografi er om flere kristenledere, som Emanuel Minos, Jens-Petter Jørgensen og Aril og Rune Edvardsen. Sørensen var rektor ved den tidligere Bibelskolen i Sarons dal og har også vært predikant.

    Per Arne Dahl snakker om Hans Børli.
    Han er nettopp blitt biskop emeritus, men er vel så kjent som forfatter og skribent. Han har skrevet en rekke bestselgende bøker om å leve, og ble av Håvard Nyhus i i Vårt Land i fjor nevnt som en av få norske «åndelige vismenn». Dahl har vært sjelesørger ved Modum bad, andaktsholder på NRK, spaltist i Aftenposten og var med i Verdikommisjonen. Han er også mottaker av Petter Dass-prisen. Denne kvelden skal han snakke om et av sine favorittema, lyrikeren Hans Børli.

    ETTERORD: Avslutningsvis før pausen samtaler Erik Wold med Lunde, Sørensen og Dahl om «hundreåringene», og ikke minst om temaene som er tatt opp

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: MAX VOLUME, CLARION HOTEL ERNSTPris: 250,- inkl hele kvelden

    50 år siden 1968: Martin Luther King Jr.

    Martin Luther King er berømt for en av tidenes største taler, men han har blitt et forbilde for mennesker over hele verden med det han gjorde. King fi kk Nobels fredspris og har fått sin egen fridag i USA MLK Day, men i denne sekvensen utfordrer vi utvalgte personer til å snakke fritt om noe av det MLK sjøl ble kjent for; mot, makt, moral og menneskeverd.

    MOT v/ advokat Brynjar Meling
    MAKT v/ journalist og korrespondent i Finland og Russland Morten Jentoft
    MORAL v/ skuespiller Iselin Shumba
    MENNESKESYN v/ journalist i Aftenposten og forfatter av biografi en «Erik Bye» Asbjørn Bakke

    Vidar «Hallvardson» Frøysnes synger Kris Kristoffersons «Dei drap han», Christoforos Schuff synger U2s «Pride», Anja K med Kenema fremfører John Legends «Glory»

    Programleder for kvelden: ERIK WOLD

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
Søndag 16. september
  • Sted: BLÅ KORS, GYLDENLØVES GATE 60 Pris: Fri

    JOHNNY CASH GUDSTJENESTE

    m/ Geir Gundersen (tale), Daumann, Vidar Frøysnes, Hege Bringsverd, Christoforos Schuff, Steffen Jakobsen, Frank Fjellvang, Anja K m/ Kemena, Heim, Tennessee Belle. Svein-Helge Vikse er musikalsk leder.
    Vi vil få høre sanger som «Hurt», «Man In Black», «Reverend Mr. Black» og «God’s Gonna Cut You Down».

    Liturg: Harald Eikeland.

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: MISJONSHUSET, KRISTIAN IVS GATE 35 Pris: 150,- inkl debatt

    FILM: Billy Graham – Guds Ambassadør!

    Den moderne verden har aldri hatt en mer hederlig og innflytelsesrik åndelig leder enn Billy Graham. Han er uten tvil den store verdensevangelisten. I mer enn 60 år har han forkynt evangeliet til flere og større mengder mennesker enn noen annen forkynner – over 210 millioner mennesker i mer enn 185 land og territorier. Enda flere hundre millioner er blitt nådd gjennom TV, video, film og webcast-program. Han har vært åndelig rådgiver for alle amerikanske presidenter i førti år, frem til Donald Trump. 21. februar i år døde Billy Graham, nesten 100 år gammel.

    I denne anbefalte kommentaren kan vi se og høre hvordan han holdt seg unna skandaler, og møter med verdensledere og mennesker over hele verden. Kommentarer ved Sir David Frost.

    Regi: Gaither Film Productions. 122 min.

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: MISJONSHUSET, KRISTIAN IVS GATE 35 Pris: 150,- inkl film

    DEBATT: Moral uten Gud – er det mulig?

    «De som avviser Gud, får problemer med å fastholde en objektiv moral, at noe alltid og overalt er forkastelig,» skrev Espen Ottosen i et debattinnlegg. Han siterte Dostojevskij: «Uten Gud er alt tillatt». Ottosen nevner et annet eksempel: Hva får meg til å levere tilbake en tusenlapp, som jeg ikke skulle ha hatt, hvis feilen helt sikkert ikke oppdages?

    Ole Martin Moen argumenterte i et innlegg i Dagbladet for at moral må frikobles fra gudsforestillinger, ja, at moral faktisk er umulig med Gud. Filosofene Henrik Syse, Hege Finholt og Torstein Tollefsen tok til motmæle i samme avis og henviste til at kulturen i en rekke fagfilosofiske kretser – så vel som andre universitetsfag – i flere år har vært preget av skepsis til religion. Det underbygges av at da filosofene på 70-tallet på NRK skulle diskutere meningen med livet, kom man til at det ikke fantes noen slik mening.

    De tre nevnte filosofene (med Syse i spissen) viser til at de religiøse filosofi ske tradisjonene har mye å bidra med. De hevder at et forpliktende forhold til noe utenfor mennesket har betydning for syn på menneskeverdet og vår moral, og at det er med å forankre vårt moralske kompass.

    PANEL:
    Iselin Shumba
    , skuespiller
    Thor Ivar Hornnes, grunnlegger av Nådekirka
    Espen Ottosen, informasjonsleder i NLM og skribent
    Hans Herlof Grelland, filosof
    Erik Alfred Tesaker, oppfinner
    Gunn Hild Lem, samfunnsdebattant og forfatter

    Debattleder: Øyvind Økland

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: FRIKIRKEN, TOLLBODGATA 64 Pris: 150,- inkl debatt

    Er Gud inni meg eller utenfor meg? – om forskjellen mellom religiøsitet og åndelighet

    V/ forfatter, teolog og psykoterapeut Tommy Hellsten (FIN)

    Etter flere forsøk har vi endelig lyktes med å få Hellsten til festivalen. Teologen, terapeuten og forfatteren Tommy Hellsten regnes som en av Finlands fremste kristne mystikere. Da Håvard Nyhus i Vårt Land i fjor skrev ned de han mente var «Nordens åndelige vismenn» fokuserte han på Norge og Sverige. Hellsten er finsk, ellers burde også han vært på denne lista.

    I en utrygg oppvekst med alkoholiker-far søkte han til kirken for å få fred, men der hadde de ikke tid til han. Da fant Hellsten ut at han måtte gå i seg selv, så han startet i psykoterapi. I dag er han selv en ledende terapeut og coach, som holder kurs og foredrag over hele Norden. Vi tar sjansen på å beskrive han som en miks av Per Fugelli, Ingvard Wilhelmsen og Per Arne Dahl.

    Hellsten debuterte med bestselgeren «Flodhästen i vardagsrommet» om barn som vokser opp i skyggen av en «flodhest»; som alkoholisme, arbeidsnarkomani, trangsynt religiøsitet, vold osv. Også boken «Ju Mindre Du Gör Desto mer Får Du Gjort», en bok om livets paradokser, er hyppig lest. I Finland har flere den på nattbordet sammen med Bibelen. Her skriver han bl.a. at «mennesket må leve sitt liv i vissheten om at han hele tiden går mot sin undergang». Boken handler om livets paradokser. Siden 1991 har han utgitt 14 bøker, Han betegner sin siste bok – «När allting faller på plats» - som den viktigste. Her skriver han om å leve i nuet, om viktigheten av kjærlighet, fred med seg selv og med Gud, om dødsangst og egoisme. Men han skriver også om hjemkomst, om at man kan bli et helt menneske, selv om man vokser opp uten kjærlighet, og om å finne sin egen styrke. Bøkene hans har blitt bestselgere i Finland. De leses av alle, også såkalte konservative fundamentalister.

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: FRIKIRKEN, TOLLBODGATA 64 Pris: 150,- inkl foredrag

    Hvor ble det av kristensosialistene med tradisjonelle kristne verdier?

    Den kristensosialistiske bølgen som oppstod i Norge i kjølvannet av 1968-oppbruddet, ble omtalt som «politisk radikal, men teologisk konservativ». Hvor er det blitt av det siste leddet i sammenstillingen? Den store politiske vekkelsen omkring 1968 førte til et oppsving for kristensosialisme, anført av folk som Berge Furre og Audgunn Oltedal. I følge professor emeritus Torleiv Austad i Vårt Land hadde Tor Aukrusts bok «Mennesket i samfunnet» avgjørende betydning for utviklingen med sitt søkelys på urettferdighet i verden, kløft mellom i-land og u-land, syn på krig og fred; samt forholdet mellom kirke, etikk og politikk. Kirken må gå spissen for sosial rettferdighet, lød parolen.

    SV-veteranen Tore Linne Eriksen ser på SV som en videreføring av de fire strømningene kristensosialisme, distriktsopprør, grunnleggende maktkritikk og internasjonal solidaritet. I følge Rolf Reikvam, stortingsrepresentant for SV 1997-2009, kan teologen Berge Furre være den viktigste personen i SVs historie. Reikvam hevder også at kristensosialistenes ståsted til tider var avgjørende for partiets politikk i viktige spørsmål, for eksempel om bioteknologi.

    Dette er riktig, «men den utviklingen har snudd»! repliserte Øyvind Håbrekke i tankesmia Skaperkraft til Vårt Land nylig. SV i dag er kritisk til religiøse privatskoler, har liberale standpunkter i bioteknologispørsmål og har vurdert aldersgrense for omskjæring av guttebarn. Mange anser nå SV som ett av de mest sentrale partier i prosessen for utvasking av religiøse samfunnsverdier.

    Kristne sosialister i dagens Norge framstår som radikale i verdispørsmål knyttet til sosialpolitikk, fattigdom, økende ulikhet, miljø og klima, flyktningesaker, bistandspolitikk, internasjonal solidaritet og fredsarbeid. Men i teologiske og kirkepolitiske spørsmål finner man dem gjerne på den liberale halvdelen av banen. Og profilen i verditema knyttet til samliv og bioteknologi framstår som diffus.

    Den kristne svenske vismann og forfatter Magnus Malm tilhører dem som er konservative i verdispørsmål og står for en uforanderlig Bibel; men som også er sterkt opptatt av klimaspørsmål, økende forskjeller, krig og urettferdighet i verden. Har dagens norske kristensosialister noe å lære av Malm?

    PANEL:
    Gunnar Jeppestøl
    , pastor i Filadelfia
    Audgunn Oltedal, sentral kristensosialist i SV på 70-tallet
    Trond Bakkevig, prost
    Geir Gundersen, tidl. Generalsekretær Blå Kors
    Rune Edvardsen, daglig leder Sarons dal
    Ravn Karsrud, sogneprest i Froland

    Debattleder: Jan Oddvar Skisland

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -

Her kan du bla gjennom eller laste ned vårt magasin, som i tillegg til årets program også inneholder en rekke artikler relatert til årets tema.

Last ned årets program (PDF, 7.11MB)