Oppdatert pr 24.07.2017

OSLOPROTEST - 31. august
  • Sted: Kulturhuset, OsloPris: Fri inngang

    Er de tradisjonelle media i ferd med å utspille sin rolle i samfunnet? Må journalistene selv ta skylda for utviklingen?

    Siste året har det florert med meninger om såkalte «falske nyheter», etter at president Donald Trump tok ordet i bruk. Ett resultat er at stiftelsen Fritt Ord har støttet mediesamarbeidet «Faktisk», som er presentert av Dagbladet, VG og NRK for å bekjempe falske nyheter. FrPs informasjons-leder Kristian Larsson reagerer sterkt på opplegget og kaller det en fallitt: «Den 4. statsmakt vil altså opprette en 5. statsmakt, fordi de ikke stoler på seg selv, men hvis vi oppretter en faktasjekk for faktasjekkerne, hvem skal sjekke deres fakta?».
    VG skriver 19. april at stadig flere kritiske røster hevder at norske medier styres av en agenda, og at dekningen av Donald Trump er tendensiøs og bærer preg av svertekampanje. Norske medier beskyldes for å være elitistiske, ensidige og løgnaktige. Dette skriver avisa i forbindelse med at en spørreundersøkelse den har gjort, avdekker at færre har tiltro til mediene. Har redaktører, journalister og media selv fremprovosert denne utviklingen, bl.a. gjennom overdrevet kjendiseri? For fj ernsynsmedia kan kanskje også nyhetssendinger med promotering av egne program spille inn?


    Panel:
    Steinar Larssen, medieviter
    Randi Øgrey, adm.dir i Mediebedriftenes Landsforening
    Hans Chr. Vadseth, kommunikasjonsrådgiver
    Asle Toje, forsker og kommentator
    Kristoffer Egeberg, ansvarlig redaktør for Faktisk og forfatter

    Debattleder: Bjarte Ystebø

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: Kulturhuset, OsloPris: 100,-

    Det er ikke mer synd på deg enn på andre

    Foredraget ”Det er ikke mer synd på deg enn andre” er et oppgjør med offerrollen.
    Foredragsholderen Ingvard Wilhelmsen er professor, psykiater og indremedisiner. Han hevder at ingen situasjon i livet er så vanskelig at ikke en liten dose bitterhet og selvmedlidenhet kan gjøre den enda verre. Vi har igjen sikret oss mannen som fra 1995 har drevet hypokonderklinikk – visstnok verdens første - og skrevet mange kritikerroste bøker om tankens makt. Hvordan kan vi best mulig takle all verdens press, stress og omstillinger? Wilhelmsen setter folks holdninger i fokus. Med humor og glimt i øyet trollbinder han publikum, mens han gir det et nytt syn på livet. Han har besøkt festivalen flere ganger og alltid trukket fullt hus; sist med foredraget «Konge i eget liv». Nå kommer han med sitt nye foredrag som tar utgangspunkt i hans seneste bok «Det er ikke mer synd på deg enn andre».
    Gled deg, vi garanterer at du får litt å le av og mye å tenke på!

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: Kulturhuset, OsloPris: Fri inngang

    Er klimatrusselen en konstruert trussel? Er kunnskapsløshet og faktaresistens i ferd med å legge lokk på klimautfordringen? Hva blir i så fall konsekvensene?

    «I tider da mange mener vi er på vei inn i et post-fakta samfunn, der retorikk og populistisk strategi overstyrer fakta, er det viktigere enn noen gang å holde seg med universiteter som har bevaring av liberale demokratier som en moralsk agenda i tillegg til å bidra til erkjennelse og innovasjon i vid forstand,» skriver professor i biovitenskap Dag O. Hessen i Aftenposten. «Hvis det skal kaldes fakta, saa benægter a fakta», skal medlem av det danske tinget Søren Kjær ha uttalt i 1890-årene under en krass disputt med en representant fra Høyre. Kjær tilhørte Venstre. I klimaspørsmålet skriver Vårt Land at «høyrepopulisters fremgang i flere europeiske land kan en bli like effektiv brems på global klimapolitikk som Donald Trump. Trump har fått massiv kritikk i europeiske media for å avvise fakta og forskning som ikke gavner hans synspunkter. Her i landet har Carl I. Hagen tydelig hevdet at det ikke finnes noe menneskeskapt klimaproblem. I Sverige vil Jimmie Åkesson og Sverigedemokratene kutte drastisk i de statlige midlene til forskning på det han kaller «tendentiös opinionsbildning». Leder for oljeselskapet Okea, Erik Haugane, uttalte under julelunsjen til Dagens Næringsliv i fjor: «Jeg er geolog og har litt peiling på klimaet. Det er en tendens i forskningsmiljøene til å lage skremselspropaganda. Hvis man ikke tror at CO2-utslipp er skadelig, så får man ikke penger til å forske på noe som helst».
    Hvem har rett; skeptikerne eller de som advarer mot klimatruslene?


    Panel:
    Carl I. Hagen, politiker
    Trygve Eklund, forsker og leder av Klimarealistene
    Truls Gulowsen, leder Greenpeace
    Kari Elisabeth Kaski, Stortingskandidat Oslo SV
    Olav Elvestuen, Nestleder Venstre

    Debattleder: Anders Tangen

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -


PROTESTFESTIVALEN 2017

KRISTIANSAND 4.-10. september

Mandag 4. september
  • Sted: Snadderkiosken, TangenPris: Fri adgang

    MARKERING VED ERIK BYE MONUMENTET

    «Det var vår egen jord som var blitt borte, og marken lå der nattekald og våt.»
    Blomsternedlegging v/Erik Bye-monumentet!
    Tale v/ forfatter Dag Solstad.
    Fullriggeren Sørlandets Shantykor synger.

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
Tirsdag 5. september - FESTAFTEN
  • Sted: Max Volume, Clarion Hotel ErnstPris: 150,-

    ERIK BYES MINNEPRIS OG HYLLEST

    Utdeling av ERIK BYEs MINNEPRIS til JON MICHELET

    Jon Michelet, Edvard Hoem, Dag Solstad, Arve Tellefsen, Fullriggeren Sørlandets shantykor, Christoforos Schuff, Vidar Frøysnes, Tania Michelet, Hilde Norbakken, Sonia Loinsworth og Oscar Jansen.

    Programleder: Jan Oddvar Skisland

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
Onsdag 6. september
  • Sted: Kongens senter, Dronningensgt 42Pris: Fri adgang

    «Pessimism, negativt tänkande och samtal om det svåra i livet»

  • Sted: Triztan-teltet, TorvetPris: 100,- (inkl kl 13.00)

    LIVET, OG KORLEIS LEVE DET

    På kort tid har frilansjournalist Anne Gunn Halvorsen (32) fått to barn, mann og rekkjehus. Ho har pådrege seg gjeld, ansvar og eit heilt ordinært vaksenliv. Ein kveld ho surfar på nettet, går det opp for henne at ho har brukt meir tid på å søkje opp kjendisar og trenings-tights enn sjølve livet. For korleis skal ein som vaksen unngå å bli skild, sur, utbrend og gjeldsslave? Kva bør du ete, kvar bør du bu, og kva kan du gjere for å unngå å døy?
    I eitt år set Halvorsen alt anna på vent for å finne svar på dei store spørsmåla. I debutboka «Livet, og korleis leve det» dreg ho med lesaren på finanskonferanse og samlivskurs, inn i forskingsrapportar, oljesmell og politisk historie. Ho reiser frå Gjøvik til Høvik, til Stavanger, Sandnes, Sandeid, Etne og Keyserløkka. Alt for å skrive ei bok som kan gjere deg klokare – og få deg til å senke skuldrene, litt.

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: Triztan-teltet, TorvetPris: 100,- (inkl kl 12.00)

    Nysgjerrig på mennesker? «Innsikt gir utsikt – Den norske enneagramboken»

    Forfatter Camilla Kokai forteller om bokprosjektet.

    Hvor godt kjenner du deg selv, og i hvilken grad forstår du deg på andre mennesker i dine omgivelser? Hvordan tror du andre ser på deg, og hvordan fungerer dine relasjoner? Få spørsmål er vel mer spennende og nødvendige å fordype seg i enn disse.

    ENNEAGRAMMET er et detaljrikt, dynamisk og kraftfullt verktøy som hjelper deg til å kunne analysere og forstå mennesker og relasjoner, både privat og profesjonelt. Boken berører temaer som personlighet, selvinnsikt, menneskelige intelligenser og instinkter, kommunikasjonsstiler, motivasjonsfaktorer, teamarbeid og lederstil. Vår erfaring er at denne innsikten kan forandre menneskers liv.

    ”Vi ble mer nysgjerrig på hverandre, rause med hverandre og glad i hverandre!” Rektor.

    KJENN DEG SELV OG FORSTÅ DEG PÅ ANDRE!

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: Håndverkeren, Rådhusgt 15Pris: 150,- (inkl kl 18.00)

    OM LIVETS MENING m/Merete Mazzarella (FIN)

    Hvordan kan vi leve meningsfullt her og nå – og bære videre noe godt også etter vår død? I sin ferske bok skriver Merete Mazzarella at det er så stort at det nesten blir pinlig.

    Finlandssvenske Merete Mazzarella er forfatter og professor i litteraturvitenskap, bosatt i Finlands hovedstad Helsingfors sammen med sin filosofmann Lars Hertzberg. «När Mazzarella är som best, kan det kännas som att samtala med en kultiverad och bildad vän som har ett outsinligt förråd av eksempel och hela tiden driver diskussionen i nya tankeväckande riktningar, oavsett om man hummar med eller säger emot. Själv vill hon uppvärdera ordet konversera, och att läsa henne är att delta i en konservation som aldrig helt risikerar att gå i stå. Och ja, jag tror nog man kan lära sig något om empati på kuppen,» skriver Dagens Nyheter i anmeldelsen av boken.

    Kanskje burde den fått tittelen «Om de stora frågorna», for dette med livets mening er bare ett av sporene forfatteren følger når hun tar for seg eksistensielle spørsmål som flaksen, den frie viljen, ondskap, sorg og tilgivelse. I et kapittel om verdensbilder er hun i løpet av ti sider innom Dantes helvete via «sumerernas begravningsriter» og går videre til Crow-indianernes forhold til bøflene. Derimellom rekker hun også å analysere en novelle av Karen Blixen, søke røttene til den moderne individualismen, summere 1800-tallets fremtidsop- timisme og fortelle om folkemord i Belgisk Kongo.

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: Håndverkeren, Rådhusgt 15Pris: 150,- (Inkl kl 17.00)

    NÅR SJELEN KALLER – Følger du drømmene dine? Hva prøver din indre stemme å fortelle deg?

    Vi møter forfatteren Gitte Jørgensen fra Danmark.

    Du så henne kanskje på TV2 God Morgen Norge. Nå kommer hun til Protestfestivalen.

    Kjenner du til fornemmelsen av at din sjel kaller? At du har en indre stemme, som forteller deg at det er noe mer i livet til deg? Kanskje mer kjærlighet. Kanskje mer engasjement. Kanskje mer mening og fellesskap.

    Så velkommen i klubben. Flere og flere mennesker har en drøm om å få mer ut av livet sitt og å gjøre livet bedre for seg selv og sin omverden. Kom og få inspirasjon til, hvordan du kan lære deg selv å lytte, handle og skape et liv hvor du er i bevegelse, skaper håp og optimisme.

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: Shuffle, Clarion Hotel Ernst, Rådhusgaten 2Pris: 150,- (inkl kl 21.00)

    «Tenk negativt – Bli et bedre menneske»

    Vi møter filosofen Ida Hallgren fra Sverige.

    «Vær ikke så negativ – tenk positivt!» er noe en pessimist ofte hører, kanskje særlig på Sørlandet. Men en mottrend er på fremmarsj: «Tenk negativt – bli en lykkelig pessimist».
    Ida Hallgren er svensk psykolog og doktorand i praktisk filosofi ved Gøteborgs Universitet.
    Hun holder kurs i negativ tenkning på studieförbundet Sensus. Under kurset leser hun dikt av Vilhelm Moberg, Pär Lagerkvist og Albert Engström. Hallgren mener den positive tenkningen som har inntatt samfunnet, er farlig både på samfunns- og på individnivå.
    Positiv tenkning har blitt en ideologi som kan føre til ulykke, mener hun. Eksempler er den gamle eller den kreftsyke som ikke får prate om uro og død uten å viftes bort med ord om å fange dagen, spise en kanelbolle og tenke positivt. I en individualistisk kultur, fylt til randen av selvhjelpslitteratur og overflatisk mindfulness, er det opp til hver enkelt å være lykkelig. En kreftsykdom kan til og med bli sett på som en gave som utvikler deg. Klarer du ikke det, kan du i stedet føle skyld. Å tenke negativt handler om å se virkeligheten som den er og forholde seg til den. Om du bare tenker positivt har du ikke verktøy til å håndtere virkeligheten.


    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: Shuffle, Clarion Hotel Ernst, Rådhusgaten 2Pris: 150,- (inkl kl 20.00)

    SAMTALE OM LIVET

    Gitte Jørgensen (DK), Ida Hallgren (SVE), Anne Gunn Halvorsen (N), Merete Mazzarella (FIN), Camilla Kokai (N)

    Protestfestivalen og Kristiansand filosofi kafé inviterer til samtale om livet.
    Hvordan leve våre liv? Finnes det noen viktige valg og prioriteringer vi kan gjøre for å leve lykkelig, sant og fullverdig? For å bli bedre mennesker? Eller må vi alle kjempe for å finne eller skape en mening med livet?
    Etter en dag med fire forskjellige, tankevekkende foredrag om livet og «de store spørsmål», møtes de fem foredragsholderne til samtale om nettopp livet.


    Filosof Ralph Henk Vaags vil lede samtalen.
    Musikalsk innslag: Margrethe Skogrand

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
Torsdag 7. september
  • Sted: Triztan-teltet, TorvetPris: 100,- (inkl kl 13.00)

    Norsk slavehandel – et mørkt kapittel i vår historie

    Forfatter Fartein Horgar forteller.

    I 130 år drev Danmark-Norge en omfattende slavetransport fra Vest-Afrika til Karibia. Det første slaveskipet ble sendt ut av en kjøpmann i Bergen. Ludvig Holberg investerte sin formue i slavehandelen. Tordenskiold var matros på et slaveskip. Hvorfor har denne delen av vår historie i stor grad vært fortiet? Hvilken betydning hadde den lukrative slavehandelen for utviklingen av Norge som sjøfartsnasjon? Hvilket moralsk ansvar har vi i dag for det som skjedde den gang? Bærer vi på en kollektiv skyld? Bør Norges forbrytelser i fortiden få konsekvenser for dagens politikk overfor fl yktningestrømmen fra Afrika?

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: Triztan-teltet, TorvetPris: 100,- (inkl kl 12.00)

    Kors på halsen. Sannheten om Sylvi

    Vi møter forfatter og kommentator Mathias Fischer som har skrevet bok om fenomenet Sylvi Listhaug.

    Sylvi Listhaug har gjort lynkarriere i Fremskrittspartiet og er på kort tid blitt en populær og omstridt politiker. Men hvem er hun? Denne uautoriserte biografien forteller hennes historie fra oppveksten som odelsjente på Ørskog, til hun som ungt talent ble oppdaget av Carl I. Hagen og senere ble byråd og statsråd. Det skulle bli mange år med maktkamper og kontroverser, med korset fra farmoren rundt halsen og paljetter på jakken.
    Er hun kristen og konservativ eller radikal liberalist; Siv Jensens venninne eller Carl I. Hagens elev? Denne boken bringer oss tettere på Sylvi Listhaug.

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: Håndverkeren, Rådhusgt 15Pris: 150,- (inkl kl 18.30)

    Har Senterpartiet blitt det nye Fremskrittspartiet?

    Har Senterpartiet blitt det nye Fremskrittspartiet? Flyr de i medvind nå på grunn av populismens seiersgang gjennom Europa? Og i så fall, hvordan har det rødgrønne Senterpartiet klart å bli et «høyreparti»?

    Protest mot snobberi og innvandring og mot alle typer sammenslåinger; fra kommuner til EU til dagligvarekjeder med alt for stor makt. Protest mot maktelitene. Partiet som roper ulv.

    Ifølge valgforsker Anders Todal Jensen har de fleste partiene nå lite å stille opp med som forsvar mot Senterpartiet. Til Vårt Land sier han at det knapt finnes motmedisin mot partiets kamp mot politireform, kamp for landbruket, kamp mot ulv og kommunereform. Leder i Civita Kristin Clemet, hevder at det er «særlig Senterpartiet og Fremskrittspartiet som ser nytteverdien av å spille på motpolene by og land, folk og elite, eller vi i Norge og de andre». Når forskere og medier forsøker å kategorisere populistiske partier i Europa, trekker de gjerne fram de sakene som typisk forener disse partier. Det er ofte motstand mot globalisering, frihandel, innvandring, sanksjoner mot Putin, islam, eksperter og sentralisering; samt en positiv holdning til folkeavstemninger.

    Frithjof Jacobsen i VG hevder Senterpartiets populistiske råkjør mot alt fra vareutvalget på Rema 1000 til EØS-avtalen er velsmurt, strategisk og smart. Men særlig troverdig er det ikke. Senterpartiet er for det meste mak- tens parti. I Nationen har Erling Kjekstad en annen oppfatning: «Høyre vil senke skattene. Det vil Trump også. Senterpartiet kjemper mot elitene. Trump også. Så hvem er mest lik?» Thorbjørn Jagland skriver derimot i en kronikk at Senterpartiets ulvemotstand eller EU-motstand ikke uten videre kan regnes som populisme. Men hvis man hevder at fl yktningene representerer en fare for vår felles velferd og våre barns fremtid, er det populisme.


    Panel:
    Vebjørn Selbekk, redaktør i Dagen
    Frank Rossavik, kommentator
    Anne Beathe Tvinnereim, nestleder og stortingsrepresentant Senterpartiet
    Hans Lysglimt Johansen, Trump-tilhenger og leder av Alliansen

    Debattleder: Gunnar Stavrum

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: Håndverkeren, Rådhusgt 15Pris: 150,- (inkl kl 17.30)

    Er den høyrepopulistiske protesten høyst nødvendig for å motarbeide skjevdeling, få en maktbalanse og et mer rettferdig samfunn?

    Protest mot maktelitene, mot EU-eliten, mot PK-eliten, politikereliten. Kultureliten, feministeliten, forskereliten, meningseliten, hovedstads-eliten, slik beskriver Jo Røed Skårderud det som skjer i samfunnet. Er den øyrepopulistiske protesten høyst nødvendig for å motarbeide skjevdeling, få en maktbalanse og et mer rettferdig samfunn?

    I januar tiltrådte Donald Trump som president i verdens mektigste land. En høyrepopulistisk bølge har også skyllet inn over Europa. Brexit-prosessen er på sporet. I 2013 hadde Alternativ for Tyskland en oppslutning på 4.7%, mens målingene de siste årene viser opp mot 15%. I Nederland fikk Geert Wilders Frihetsparti en oppslutning på vel 13% etter valget i mars og ble neststørste parti. I Frankrike står Marie Le pens Nasjonal Front fortsatt sterkt, hun ble «nestbest» under presidentvalget i vår. I Norden øker oppslutningen rundt Dansk Folkeparti (21.5%), Sverigedemokratene (19.4%) og Sannfinnene (17.6%).

    «Så lenge den ikke får for mye makt, kan populismen få positive konsekvenser,» skrev Frank Rossavik i Aftenposten. Rossavik viste til at populistiske partier ifølge Pax leksikon tradisjonelt er forankret i «det jamne folks» interesser og virkelighetsoppfatninger, som motstandsbevegelser rettet mot f.eks. «adel, presteskap og jordeiere i byen». Spørsmålet blir i så fall: Har populistiske strømninger fått for stor makt i dagens verden?


    Panel:
    Jo Røed Skårderud, journalist i Klassekampen
    Vebjørn Selbekk, redaktør i Dagen
    Frank Rossavik, kommentator i Aftenposten og forfatter
    Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant FrP
    Stein Reinertsen, biskop i Agder

    Debattleder: Anders Tangen
    Musikalsk innslag: Stein Roger Sordal

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: Shuffle, Clarion Hotel Ernst, Rådhusgaten 2Pris: 150,-

    Er det på tide å ta den store diskusjonen om middelklassen («spissborgerne»)? Har den gjennom sine posisjoner og god hjelp av politikerne bevisst valgt et samfunn med større ulikhet?

    Den 7. mars i år var hele forsiden av Fædrelandsvennen brukt til oppslag om at «10 av 100 barn vokser opp i fattige familier». I Agder utgjør etnisk norske det store flertallet av fattige. Barnetrygden har stått uendret siden 1996. Kan en årsak til utviklingen være at en stor og førende middelklasse har bagatellisert fattigdomsproblemet i Norge? Og har «arbeidslinja» ført til at enslige forsørgere med bare én inntekt bikker under fattigdomsgrensa?

    Venstresida i politikken er mest opptatt av at de styrtrike tar for stor del av samfunnsgodene. Skyter den derved over mål ved hele tida å snakke om de superrike? Er det ikke den middelklassen de kanskje selv er en del av, som utgjør maktsentrum, i alle fall i Norge? Politikere, journalister, forskere og byråkrater tilhører alle middelklassen.

    Ulikheten i Norge gjorde et hopp i fjor, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Siden 2006 har ulikheten økt med 14 prosent. Utviklingen har skutt i været med den blå regjeringen. En halv million mennesker er fattige i Norge. «Dette er en ny fattigdom. Den er økende og den er farlig,» skrev to kristne arbeidere i Oslo og Akershus, Lars Martin Mediaas og Arve T. Thorsen. «Vi fortsetter å gi dem som ikke kan jobbe så lite som mulig, for liksom å motivere alle som kan jobbe til å gjøre det,» hevdet de. Bak disse bestemmelsene står middelklassen, politikere og akademikere. Den såkalte «arbeidslinja» er det styrende prinsippet for tenkning om inkludering, også på den norske venstresida.

    I Sveriges avis Dagens nyheter skrev økonomene Sandro Scocco og Lars-Fredrik Andersson at «stora grupper halkat efter lönemässigt beror inte på teknisk utveckling eller frihandel, uten en medveten politik». Bjørgulv Braanen skrev i en leder i Klassekampen om hva som har skjedd i USA: «Politikerne er blitt velstående, men jobbene forsvant, og fabrikkene stengt. Makteliten beskyttet seg selv, ikke landets innbyggere». Skjer dette nå også i Europa og vårt eget land? Kunne politikerne gjort som de gjorde uten en bagatellisering av hvordan mange har det, uten bagatelliseringa fra den øvre middelklassen? Kan middelklassen defineres som «spissborgeren», slik Søren Kierkegaard beskrev han, og slik den danske presten Sørine Gotfredsen beskriver han i boka «Å leve med Kierkegaard»: «Han har funnet sin plass i livet med en god jobb, en velfungerende familie, hyggelige vaner og rikelig å spise, og beveger seg plystrende og temmelig overfladisk rundt i verden, uten at han noen gang kommer i kontakt med livets substans, fordi han ikke tillater seg å kjenne på fortvilelsen».

    PS: Vi har her av spesielle årsaker gjort unntak fra regelen om maksimalt seks personer i panelet. Følgelig kan tidsrammen for debatten bli noe forlenget.


    Panel:
    Jan Kristoffer Dale, forfatter av novellesamlingen «Arbeidsnever» som handler om liv i underklassen
    Lars Hertzberg, finsk professor i filosofi
    Gunnar Stavrum, redaktør i Nettavisen
    Anne Beathe Tvinnereim, nestleder i Sp
    Camilla Pettersen, forfatter og journalist
    Jenny Wrangborg, svensk poet og samfunnskritiker

    Debattleder: Astrid Dalehaug Norheim
    Kunstnerisk innslag: Jenny Wrangborg

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
Fredag 8. september
  • Sted: Triztan-teltet, TorvetPris: 100,- (inkl kl 13.00)

    Bob Dylan: Amerikas Kronikør

  • Sted: Triztan-teltet, TorvetPris: 100,- (inkl kl 12.00)

    SAMVÆRSSABOTASJE

    Forfatter og biolog Camilla Pettersen forteller om en verden som er ukjent for mange.

    Falske beskyldninger, pågripelser, fengsling, besøksforbud, utkastelse, rettsmøter, avhør og fysiske undersøkelser av barna. Dette er virkeligheten for mange menn som kjemper for å være sammen med sine barn etter samlivsbrudd.
    Cirka 80 prosent av de barna som har bosted hos bare én av foreldrene, har fast bosted hos mor. 29 prosent av alle samværsfedre ser barna kun i feriene. Det anslås at mellom 40- og 50 000 barn ikke ser sin far på en måned.

    Camilla Pettersen har skrevet en bok som har ligget høyt på bestselgerlistene. Salgssuksessen er kanskje ikke overraskende når man ser tall på hvor mange som er berørt av temaet. Hva er konsekvensene av en barnelov som tydeligvis ikke fungerer, og at så mange barn vokser opp uten jevnlig kontakt med en av foreldrene?

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: Café Portalen, TressePris: 500,-

    SKRIVEKURS: Lær deg å skrive poesi

    Lærer: Annabelle Despard

    Påmelding: post@protest.no (innen 1. september)

    I samarbeid med Kristiansand Vise & lyrikk klubb

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: Shuffle, Clarion Hotel Ernst, Rådhusgaten 2Pris: 200,- (inkl Poesifest)

    De fargeløse byene: Gjør fargeløs arkitektur deg dum og trist?

    Dagny Thurmann-Moe ved Dagny Fargestudio er fargeekspert og forfatter.

    Moderne arkitektur bygges gjerne i grått, hvitt eller sort. Også klassiske bygninger blir nå malt i grå- og hvittoner. I Kristiansand er det i tillegg mye brunt. Fargene er rett og slett i ferd med å forsvinne fra byene våre. Ifølge Dagny Thurmann-Moe skyldes dette at arkitekter mangler kompetansen og fokus, og at utbyggerne og byutviklere gir blaffen. Hva gjør dette med oss som bor her? Hva slags effekt har farger på menneskene? Kan og bør samtidsarkitektur fargelegges? Hvordan vil en fargerik by se ut? Hvem er ansvarlige for å skape gode, harmoniske og fargeglade byrom?

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: Shuffle, Clarion Hotel Ernst, Rådhusgaten 2Pris: 200,- (Inkl kl 18.00)

    POESIFEST

    «vi spør om hvorfor vi må lære å leve med lommene fulle av støv mens tidshorisonten avgir sin samlede viten hver syvende dag?»

    Teksten overfor er hentet fra paraplydiktet «Slik trær føder», som Triztan Vindtorn skrev til åpningen av Protestfestivalen 2006, og som senere er utgitt i bokform. Poesifest har blitt arrangert tidligere, i 2010. I år tar vi opp tråden for å forsvare diktets posisjon i samfunnet. Triztan Vindtorn (1942-2009) var fast inventar på festivalen, men også en av de 3-4 personene som fikk oss til å fortsette festivalen etter det vanskelige førsteåret i 2000. Diktet har tapt mange kamper de siste åra. Ønskediktet ble nedlagt, poesifestivalene har blitt borte. Nå har også Diktafon fått dødsdommen av eieren NRK. Fredrik Wandrup skrev i Dagbladet i forbindelse med at NRK valgte å droppe programmet at «lyrikken er litteraturens fattige fetter. Lyrikken må stadig rettferdiggjøre sin eksistens i en ond verden». Annelita Meinich som ledet programmet i flere år, mottok både poesiprisen Wergelands åre 2014 og Wildenveyprisen 2017 for sin mangeårige innsats med Diktafon.

    Bokhandlerne tar heller ikke inn eller gjemmer bort lyrikken. Nå vil også kulturrådet halvere antallet diktutgivelser. Diktet har lenge hatt trange kår. På 1980-tallet aksjonerte stuntpoetene, der bl.a. Vindtorn var med, under overskriften «Uten poesi forstopper Norge».

    I de senere årene har Jan Erik Vold vært den mest fremtredende til å få frem diktets posisjon i media. Det er han nesten alene om, til tross for ny forskning som viser at poesi kan fremkalle den samme belønningsfølelsen i hjernen som mat, sex og narkotika. Protestfestivalen tar opp stafettpinnen, nå når det er 20 år siden Poesi-97 ble arrangert for første gang. Poesifestivalen i Søgne ble bare arrangert to ganger.

    1930 INTRODUKSJON v/Jan Erik Vold minnes Stein Mehren (1935-2017)

    19.45 ATLE HÅLAND
    Lokal forfatter, født i Vatnestrøm i Aust-Agder, debuterte på Flamme forlag i 2015 med diktsamlingen «Han». I fjor kom samlingen «Vannfall» på samme forlag. Da han kom ut med «Han», skrev Kristiansand avis at han roses for sin modige bokdebut der han skildrer den hemmelige kjærligheten mellom to unge menn. Atle fortalte til avisen at han hadde skrevet i alle år.

    20.00 ANNABELLE DESPARD
    Hun har utgitt seks diktsamlinger og en prosabok; er opprinnelig engelsk, men bosatt i Kristiansand. Hun debuterte med «Fisken tenker sitt» i 1995. Hennes nyeste diktsamling er «Ved helt riktig måne» (2015). Annabelle har også vært oversetter og skrevet flere artikler. Hun var ansatt som førsteamanuensis i britisk kulturkunnskap ved Høgskolen i Agder; har oversatt norske dikt, både egne og andres, og har redigert en rekke artikkelsamlinger om litteratur. Helge Torvund har skrevet varmt om Annabelles dikt i Dagbladet, der det også kommer frem at ett av hennes dikt er lest av millioner i London, en ganske så unik opplevelse for en lyriker.

    20.15 TERJE DRAGSETH
    Han debuterte i 1980 med «Offerfesten» og har blitt en av våre mest anerkjente forfattere. Heldigvis flyttet han hjem til Kristiansand og har vært med å få fram at også Sørlandet har lyrikere. Med unntak av «Den amerikanske turisten» (1997) har Terje vært tro mot poesisjangeren. Han er utdannet filmregissør ved Den Danske Filmskolen i perioden 1983-87 og har regissert flere kortfilmer. Han har sitt eget band «I Sing my Body Electric», der han sammen med gode venner fremfører både egne og andres sanger. Som poet ble han i 2012 tildelt Statens garantiinntekt for kunstnere, året etter ble han tidldelt både Triztan Vindtorns poesipris og Fabelprisen. Han er med andre ord en ideell deltaker i kveld, hvor Poesifest foregår i Triztans ånd. Dragseth har så langt skrevet bortimot tjue bøker. I år er han ute med boken «Lord Jim Publishing: Epifanier – av gresk «Epifaneia», «åpenbaring»; brukt av James Joyce om stemningsbilder, som i et glimt viser en sinnstilstand: «Plutselig, ei kråke, med appelsinskall i nebbet, flaksende foran bilens frontrute».

    20.30 INGVILD LOTHE
    Hun er født i 1990 og utdannet fra forfatterstudiet i Bø, debuterte i 2016 med diktsamlingen «Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt» på Kolon forlag. Hun er oppvokst på Stord i Hordaland, men bosatt i Oslo. Hun fikk oppmerksomhet da hun gav ut heftet «Litt lyst til å pule, litt lyst til å dø» på chapbook-forlaget AVF Press. Martin Bastkjær i Danmark skrev dette om boken: «Ingvild Lothe er beslægtet med forfattere som Caspar Eric, Sofie Diemer og Maja Mittag, og for dem, der er begejstrede for denne del af nyere dansk lyrik, er hendes bog et must have. Men der er også noget at komme efter for andre. Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt burde få en pris for årets bogtitel, for udover at være et af hverdagens store spørgsmål, illustrerer den også digtsamlingens bedste træk: Den selvfølgelige sammenskrivning af det urimelige, morsomme og sårbare, som gør bogen både rørende og sært charmerende.»

    20.45 TONE HØDNEBØ
    Hun var festspilldikter ved festspillene i Bergen i 2007. Tone er en av våre mest anerkjente poeter. Hun er født i 1962 og vokste opp i Tønsberg. Hun gikk på skrivekunstakademiet i Hordaland 1987 og på forfatterstudiet i Bø 1988. Tone har undervist ved flere forfatterkurs og som veileder ved Litterär gestaltning ved Universitetet i Göteborg, der hun i 2008-2010 var ansatt som ad. professor. Debuten «Larm» kom i 1989, og siden har bøkene kommet jevnt og trutt. Gjendiktninger av Emily Dickinson er en av dem. Tone Hødnebø har fått Den Norske Lyrikklubbens pris i 1997, Sult-prisen i 2003 og Dublougprisen i 2005.

    21.00 STEINAR OPSTAD
    Han er født i 1971 i Stokke i Vestfold og vokste opp på bondegård; debuterte med diktsamlingen «Tavler og Bud» i 1996, som ble tildelt Tarjei Vesaas debutantpris. Senere har han fått en rekke priser; bl.a. Anders Jahres kulturpris (2001), Den norske lyrikklubbens pris (2002), Aschehoug-prisen (2003), Sult-prisen (2006), Rolf Jacobsens lyrikkpris (2007), Herman Wildenveys poesipris (2015) og i år mottok han Doblougprisen fra Svenska Akademien. Diktene handler om tro og tvil, ensomhet og utenforskap, like mye som lengselen etter fellesskap og tilhørighet. Steinar regnes som en av våre mest lovende lyrikere, noe han bekrefter i senere samlinger (Synsverk, 2002; Samle øksene inn for kvelden, 2005). Det jeg synger om er enkelt (2007) er dikt i utvalg. Hans nyeste utgivelse «Arbeid og drøm - dikt 1996-2016» er en jubiluemsutgave i anledning av at han feiret tyve år som lyriker.

    21.15 FARTEIN HORGAR
    Han er født i 1955 og bergenser; tredjegenerasjons misjonærbarn og oppvokst på Madagaskar. Derfra har han skrevet to romaner (Tabu, 1993 og Papegøyen, 1995). Han er selv en del av kolonihistorien og kommer til festivalen bl.a. for å snakke om boka «Paradisets elendige», som omhandler slavehandel. Men Fartein startet skrivingen som poet. Han debuterte i 1980 med diktsamlingen «Nattedikt og morgenhud». Senere ble det flere diktsamlinger, barnebøker, romaner og sakprosa. I kveld er det diktene hans som skal vies oppmerksomhet.

    21.30 JOHANN GRIP
    Han er født i 1964; er forfatter, oversetter og gjendikter. Johann er tidligere redaktør for Vagant og Lyrikklubben, er nå aktuell med gjendiktningen «Landskap I Eksil» av Bertolt Brecht. Han har tidligre utgitt to egne diktsamlinger og to romaner.

    21.45 ARNE HUGO STØLAN
    Han er født i 1955 og utdannet i religionshistorie fra Universitet i Oslo. Han har arbeidet som journalist og gått forfatterstudiet i Bø. Debuten «Min tid med Mathilde» kom i 1987. Han har stort sett utgitt diktsamlinger. I hans nyeste samling «Mannakorn» er han inspirert av en gammel, kristen tradisjon. Mannakorn er små rektangulære lapper med trykte henvisninger til bibelvers, som ble brukt i en lavkirkelig tradisjon på 18- og 1900-tallet. Man la lappene i en bolle, trakk én og brukte det bibelverset som lappen henviste til, som utgangspunkt for samtale. Stølan har ikke selv vokst opp i et spesielt religiøst miljø, men interesserer seg for det spirituelle. Hans forrige diktsamling «Epikrisedikt» var inspirert av sykejournaler. Arne Hugo er kritiker og fast underviser på Nansenskolen.

    22.00 JENNY WRANGBORG (SVE)
    Jenny Wrangborg er født i 1984 i Kristianstad. Hun har mottatt flere priser; Stig Sjödinpriset (2010), Jan Myrdals lilla pris (2012). LO:s kulturpris (2012) og Gustaf Frödings stipendium (2014). Nylig fikk hun Sekos litteraturpris i Ove Allanssons namn, og hun fikk Handels kulturstipendium for sin innsats med å skildre arbeidslivets og arbeiderklassens vilkår. Hun slo igjennom med diktsamlingen «Kallskänken» som fikk stående applaus i svensk presse. Aftonbladet skrev: «Det här är dikt för en kapitalistisk och medialiserad tid, där litteraturen, liksom konsten, om den vill bli avläsbar som politiskt relevant (eller relevant överhuvudtaget) i en större offentlighet, måste göra sig mycket tydlig och tala ganska högt». Senere har hun utgitt «Vad ska vi göra med varandra» (2014). I tillegg til poet er hun også kronikør.

    22.20 METTE MOESTRUP (DK)
    Hun er født i 1969 i Århus. Mette er cand. phil. i literaturhistorie. Hun debuterte med diktsamlingen «Tatoveringer» i 1998. Senere kom «Golden Delicious» i 2002 og «Kingsize» i 2008. Året etter kom «9 dikt om begjær» på norsk, gjendiktet av Kristine Næss. Blant Mettes yndlingsforfattere er Emily Dickinson, Sylvia Plath og Sonja Åkesson. I 2007 mottok hun Montanas litteraturpris for «Kingsize». Hun beskrives ofte som eksperimenterende dikter. Diktene omhandler gjerne identitet, kjønn, seksualitet og etnisitet. Mette er i dag lærer ved forfatterskolen i København.

    22.40 JAN BOJER VINDHEIM
    Han er født i 1945 i Sauda, vokste opp i Oslo; og er i dag kjent som lyriker, forfatter, forlagsmann og politiker for Miljøpartiet De Grønne. Han var helt sentral i hippiekollektivet i Hjelms gate i Oslo, men et par år senere flyttet han til det lengstlevende hippiekollektivet i landet, på Karlsøy i Nord-Troms. De senere årene har han bodd i Trondheim. Da maoistene ble toneangivende, valgte Bojer anarkismen, som han på 1970-tallet bidro til å gi en ny motkulturell form gjennom føderasjonen av Anarkister og Frihetlige Sosialister; samt med organer som Gateavisa og Folkebladet. Fra 1972 til -85 redigerte han hippieavisen Vannbæreren. I denne tida gav han ut fem diktsamlinger, med Radio Lys (1970) som den første. Høsten 2000 kom boka «Inni hampen – historien om en mangfoldig urt», som vakte oppmerksomhet. Hvis man skal kalle noe for hippiedikt, kommer intet nærmere enn diktene til Jan Bojer.

    23.00 JAN ERIK VOLD
    Han er i dag høvdingen blant norske lyrikere, født i 1939 i Oslo, men nå bosatt i Stockholm. Han var medlem av Profilkretsen og debuterte som poet i 1965. I tillegg til arbeidet med egne dikt har han gjort en formidabel innsats for å få frem andre, mer ukjente lyrikere. Jan Erik er en sterk samfunnsaktivist innen flere området, deriblant diktets rett til en posisjon i samfunnet. Han er også kjent for sin kjærlighet til jazzen og i den sammenheng for sitt musikalske samarbeid med Egil Kapstad. Han har utgitt like mange plater som diktsamlinger samt en rekke gjendiktninger, bl.a. av Bob Dylans sanger. Han har mottatt Anders Jahres kulturpris (2012), Klassekampens kulturpris (2007), Gyldendalprisen (2000), Brageprisen (1993), Brages hederspris (1997), Tarjei Vesaas debutantpris (1966) og - som høydepunktet - Nordisk råds litteraturpris (1999).

    Programleder: Mia Gundersen
    Kjent som sanger og skuespiller. Debuterte som 8-åring ved Rogaland teaters barneteater. I 1983 tok hun over som vokalist i Stavangerbandet Asfalt som året etter ga ut albumet «Få det du», før bandet ble oppløst. I 1985 bidro hun på prosjektet «All of Us», Rogalands eget bidrag til Live Aid. Hun har deltatt i Melodi Grand Prix flere ganger. Som skuespiller var hun bl.a. med i Offshore og Sesam stasjon. Mia har hatt en rekke musikalroller og har vært dommer i Norske talenter. Selvbiografien «All of Mia» ble skrevet sammen med Hege Storhaug og utgitt i 2008. Vi er glad for at Mia endelig får tid til å delta på festivalen.

    Musikalsk innslag: Tore Thomassen
    Tekstforfatter, komponist og musiker bosatt i Birkenes. Han har skrevet en rekke bøker, forestillinger og sanger med tekster som passer godt inn i en poesifest. Han har turnert i regi av Rikskonsertene og i kirker og bedehus. To av sangene hans er med i Norsk Salmebok. I januar i år hadde Tore release på utgivelsen «Hellig og Alminnelig» sammen med Torjus Vierli og Hildegunn Garnes Reigstad. Han turnerer mye i år med Den Kulturelle Skolesekken.

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
Lørdag 9. september
  • Sted: Triztan-teltet, TorvetPris: 100,- (Inkl kl 13.00 i Triztan-teltet)

    Sentralt på Sidelinjen: Det beste fra Gateavisa 1970 til 1986.

    Audun Engh er redaktør av en bok som skal utkomme på Vega Forlag i august 2018, med et utvalg av de beste artiklene fra Gateavisa 1970 til 1986.

    Gateavisas røtter er plantet i motkultur og anarkisme. Avisa så dagens lys i 1970 som to stensilerte ark om boligsituasjonen i Oslo. Etter hvert ble avisen distribuert over hele landet som månedlig publikasjon. En topp ble nådd i mai 1978 med 20 000 trykte aviser. Avisa er uten klare forbindelser til etablerte politiske partier og har siden oppstarten gjort narr av autoritære og puritanske tendenser. Den har fungert som radikal, frihetsbejagende støymaskin i en ellers sedat norsk samfunnsdebatt. Til forskjell fra andre norske medier i Norge var Gateavisa tidlig ute med å støtte homofiles rettigheter, tale for legalisering av cannabis og pornografi , samt ta opp en serie andre tabubelagte temaer.

    Protestfestivalen mener det er viktig som en verdifestival å ha åpne dører til det som rører seg i samfunnet. Derfor slipper vi til både den kristne avisa Dagen og Gateavisa.

    Etter å ha ligger brakk i noen år, starter gateavisa opp igjen med ny utgave og ny redaksjon i september.

    (100,- inkludert minikonsert (ta med billett til teltet))

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: Triztan-teltet, TorvetPris: 100,- (inkl kl 12.00 på Onkel Aksel)

    MINIKONSERT: Michael Weston King (ENG)

    Engelsk singer-songwriter som står bak duoen Darling Clementine. King er født i 1961 i Derbyshire, og begynte tidlig med musikk, først i Liverpools post punk scene fra sent på 70-tallet, så senere med mer countryinspirert musikk. Han var inspirert av REM, Green On Red, men også Hank Williams, The Byrds og Townes Van Zandt. Etter en periode i The Good Sons satset han på solokarriere og opptrer over store deler av Europa. King hadde et nært samarbeid med avdøde Jackie Leven.

    Etter en rekke album fra 1995 gav han i 2010 ut det politiske albumet «I Didn’t Raise My Boy Up To Be A Soldier», hvor han i etterkant deltok i flere offentlige protestaksjoner og var engasjert i menneskerettigheter. I mai 2011 opptrådte han for første gang i Kina.

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: Max Volume, Clarion Hotel Ernst, Rådhusgaten 2Pris: 250,-

    FESTAFTEN SUMMER OF LOVE – TILBAKE TIL FREMTIDEN? – 50 år siden hippiesommeren 1967.

    «San Francisco, Be Sure to Wear Flowers in Your Hair» ble en signatursang for hippiebevegelsen. I år er det 50 år siden sommeren med eksplosjon av blomster, farger, antiautoritære holdninger og pasifistiske bevegelser. Hippiene var frie til å kle seg som de ville, eller gå nakne om de følte for det. De ville tenke, skrive og tale uten sensur. De ønsket å utfordre etablerte verdier og samfunnsnormer. De var livsnytere, snakket om «peace & love» og bekymret seg lite om materielle behov. Det hele begynte i bydelen Haight Ashbury i San Francisco, for så å spre seg til andre byer i USA og videre over dammen til Europa. Året 1967 var imidlertid kontrastfylt med en av de mest voldelige somrene i USA, da rasediskriminering og krigen i Vietnam sto sentralt.

    I følge Eivind Reinertsen, nå avdød Grimstad-beboer, poet og forfatter av det som er kalt «hippiebevegelsens historie», var det 200.000 «runaways» som startet bevegelsen i USA. De var barn og ungdom som hadde rømt fra hjem, instant sjokoladepudding, fjernsyn og stressede foreldre; de fleste riktignok innenfor rammen av skoleferien og oppsparte dollars, men alle med en nesten desperat lyst på (hippie)-livet. «The summer of love» var preget av naiv tro på en frigjort verden uten krig, kapitalisme og konflikter; med bare kjærlighet, fri kjærlighet.

    Den 6. oktober 1967 ble hippiesommeren erklært død. Det skjedde i form av en seremoni i Haight Ashbury med et lystig likfølge på indisk vis. Mellom seg bar de en kiste med innskrifter som «Kjærlighetens sommer» og «Hippiene er døde: Nå kommer de frie menneskene». Men hippiebevegelsen døde slett ikke det året. Hippiene dukket også opp i Norge, der Slottsparken i Oslo ble fast tilholdssted. Den norske utgaven ville leve ut kjærlighetsbudskapet og åpne «erkjennelsens porter» ved hjelp av hasj og LSD. Anført av «hippielegen» Jan Greve, som hadde latt håret gro og begynt å gå med Mao-merke, ble det akseptert å ruse seg. Og Jan Bojer (Vindheim) laget hippienes egen avis Vannbæreren.

    Protestfestivalen ønsker å markere 50-årsjubileet for hippiesommeren ved å stille både oss selv, noen av hippiene fra den gang og publikum enkelte nærgående spørsmål. Femti år etter 1967 er verden preget av politisk oppbrudd. Trump har inntatt det hvite hus, Brexit-prosessen er i gang, og populismen blomstrer i Europa. Kapitalismen lever imidlertid både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Forskjellene øker, selv i et av verdens rikeste land. Flere har gitt uttrykk for at det trengs radikale forandringer. Hva mener de som deltok sommeren 1967? Hvordan var det da, og hvordan er det nå? Har tidene forandret seg til det bedre eller det verre? Etter at «de gamle» har snakket ferdig, lar vi en av dagens unge samfunnsytrere få ordet.

    PROGRAM – FLOWERPOWER-HAPPENING: For flippere og alle andre



    18.05 FILM: GINSBERG/FERLINGHETTI-INTERVJUENE
    Smakebiter fra en dokumentarfilm under arbeid, om Beat-poetene Allen Ginsberg og Lawrence Ferlinghetti. Audun Engh og Jan Erik Vold intervjuer Beat-poet og av City Lights bokhandel, Lawrence Ferlinghetti (f.1919), i San Francisco i november 2013. I 1993 var Beat-poeten Allen Ginsberg i Oslo og opptrådte med egne dikt. Audun Engh i Gateavisa fi kk innvilget et intervju med Ginsberg på hotell Continental. Det to timer lange intervjuet ble filmet, men dette opptaket har aldri vært vist offentlig. Audun Engh og hans medprodusenter Ebba Køber og Ulrik Hegnar er i ferd med å lage en dokumentarfilm bygget rundt filmopptaket. Med 30 års mellomrom forteller de to poetene på hver sin måte historien om Beat-bevegelsen og mange av de andre alternative miljøene i San Francisco. De representerte et viktig bindeledd mellom 50-tallets Beat-generasjon og 60-tallets hippiekultur. Bl.a. opptrådte de sammen med Grateful Dead, Jeff erson Airplane og andre rockeband for 30 000 mennesker under den legendariske happeningen i Golden Gate Park i januar 1967, regnet som gjennombruddet for hippie-bevegelsen og en forsmak på The Summer of Love, da flere hundre tusen ungdommer strømmet til San Francisco for å være del i en ny samfunnskritisk og alternativ bevegelse. Doumentarfilmen vil være ferdig i 2018.

    18.30 Kim Eikenes synger Bob Dylan
    Kim Eikenes synger ikke bare som sitt forbilde Bob Dylan, men trakterer gitaren som han, ser ut som han og har også faktene Bob Dylan i sin tid hermet etter kompisen Bob Neuwirth. I 1967 kom låter som «John Wesley Harding», «All Along the Watchtower», «I Pity the Poor Immigrant» og «I’ll Be your Baby Tonight». Året før kom albumet «Blonde On Blonde» som er regnet som et av tidenes beste albumutgivelser. Og i årene før det kom album som «The Freewheelin Bob Dylan» (1963), «The Times They Are a-Changin» (1964) og «Highway 61 Revisited» (1965). Og tidene forandret seg virkelig.

    19.00 Summer of Love 50 år etter: «Motkulturens røtter og hvordan budskapet kom til Norge”.
    Psykedelisk lysshow og Multimedieshow med filmvisning v/Audun Engh, primus motor i hippienes egen avis Gateavisa gjennom en årrekke.

    2000 Michael Weston King (England) fremfører hippiesanger

    20.15 Jan Bojer Vindheim om hippiebevegelsens spede begynnelse i Oslo på 60-tallet, og om hvordan deler av bevegelsen flyttet til kollektiver tidlig på 70-tallet.

    20.45 Jan Bojer leser fra sine diktsamlinger.

    21.00 Peter Svalheim om Jesushippiene etter at de opprettet kaffehus i Haight Ashbury i 1967 som en motvekt til LSD-hippiene.

    21.30 Lars Astrup om hippiebevegelsen i Kristiansand og om utviklingen frem til i dag, bedre eller verre.

    21.45 Vegard Møller, 24, oppsummerer: Trenger de unge idag hippiene og deres verdier? og isåfall hvorfor?

    22.00 KONSERT: FINN KALVIK
    Nylig fylte han 70 år. Han var helt sentral da visebølgen herjet på 70-tallet. Finn debuterte allerede i 1969 med viseklassikeren «Finne meg sjæl», og siden da har han vært der med en ekstra stor kjærlighet for en annen kunstform som hippiene elsket, nemlig poesien. Han ble en dyktig tonsetter av både Inger Hagerups og Andre Bjerkes dikt. Samarbeidet med Hagerup ble en hjørnestein. De var nært knyttet til hverandre helt til Inger Hagerups død i 1985. Albumene «Finn» fra 1972 og «Nøkkelen Ligger Under Matta» fra 1974 etablerte Finn Kalvik som en av Skandinavias ledende visekunstnere. Flere år på rad var han et av de mest populære innslagene på visefestivalen i Västervik i Sverige. Dit kom han takket være sitt bekjentskap med Sveriges visenestor Fred Åkerström. Her ble han kjent med Björn Ulvaeus og Benny Andersson i ABBA. I løpet av kort tid utviklet de et fremtidig samarbeid. Finn er også maler. I sitt atelier i Oslo opplever han malingen som fin avveksling til musikerlivet. Når vi skulle tenke ut en artist til denne hippiekvelden, var Finn Kalvik ett av de første navnene som dukket opp.

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: Triztan-teltet, TorvetPris:

    BOKLANSERING: Jan Bojer

    Jan Bojer lanserer sine «blandede dikt» med diktsamlingen «Fuglene synger med nebbet mitt». Under navnet Jan Bojer debuterte han med diktsamlingen «Radio Lys» i 1970, som bar preg av hans tilstedeværelse i hippiemiljøet i Oslo, der han var sentral.

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
Søndag 10. september
  • Sted: Voie KirkePris: Fri adgang

    HIPPIEGUDSTJENESTE

    Ivar Skippervold, Ulrika Backas, Michael Weston King, Gunnar Trægde Pedersen med flere.

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: Volume 1, Clarion Hotel ErnstPris: 100,-

    FILMSØNDAG

    1200-1300 MAN KAN IKKE GOOGLE INN GUD
    De færreste har vært i et kloster, de færreste kjenner en nonne. De færreste vet at nonner også kan skravle og gkoggle, at de krangler, at de får gummiansikt når de holder på med sangøvelser, eller at de holder foredrag om seksualitet. Disse overraskende momentene ved nonnelivet og at nonner kan betraktes som frie og selvstendige individer, er noe av det jeg avdekker med denne fi lmen. I tillegg belyser jeg hva det er som gjør at noen velger å leve et såpass annerledes liv, hva det er som driver en kvinne inn i klosteret, og hva slags livshistorier disse kvinnene har. Det å velge bort moderskapet frivillig er også et sentralt element i fi lmen. Filmen veksler mellom dybdeintervjuer med de fi re hovedkarakterene og sekvenser med ulike individuelle aktiviteter og felles aktiviteter med de øvrige nonnene. Gjennom dette skildres hovedkarakterenes personligheter og livshistorier, deres refleksjoner rundt de ovennevnte temaer samt seksualitet, Gudsbegrepet, og det å leve i et rent kvinnefellesskap. Filmen tar deg med på en reise inn i et Dominikanerkloster i Oslo og et i Lourdes i Frankrike, går dypere inn i de ovennevnte temaene, samtidig som den skildrer det stille og kontemplative rommet.
    Regi: Hilde Merete Haug, 47 min

    1300-1415 BREV TIL PASTOR JACOB
    Et kammerspill om en livsdømt kvinne som slippes fri og får tjeneste hos en aldrende, blind pastor. Fangen tar motvillig sitt oppdrag: og leser høyt fra alle brev som hver dag kommer til presten fra mennesker som vil at han skal be for dem og deres bekymringer. Bitter av livets erfaringer er hun den siste til å erkjenne at hun er avhengig av andre mennesker.
    Regi: Klaus Härö, 74 min. (Klaus er en av Finlands mest anerkjente regissører)

    1415-1550 FEKTEREN
    I Klaus Härös spennende drama møter vi den ambisiøse fekteren Endel som i sin flukt fra Stalin ender opp i Estland. Under falskt navn får han jobb som idrettslærer. Der oppdager han at fektingen gir barna en mulighet til å utrykke seg i en hverdag med undertrykkelse og savn etter foreldrene. Så kvalifiserer skolelaget seg til en fekteturnering i Leningrad
    Regi: Klaus Härö, 94 min.

    1550-1620 PAPPA HAR INTE EN CHANS
    I denne finlandssvenske dokumentaren laget av Yle handler det om fedrene som kjemper for retten til å treffe sine barn. Det kan kjennes som Davids kamp mot Goliat – håpløst. Slik beskriver mange fraskilte fedre sin kamp mot de myndigheter som bestemmer over omsorgsretten.
    Redaktør: Kati Grönholm, 27 min.

    1620-1700 HUSKER DU MEG?
    I 2010 fikk Siri demensdiagnosen i en alder av 38 år. Hun bor nå på en institusjon, mens ektemannen må fortsette hverdagslivet hun egentlig skulle vært en større del av. På mange måter er det minnene som binder oss mennesker sammen. Hva skjer med relasjonene når minnene forsvinner? Filmen følger Siri og to andre yngre med demens i deres hverdag.
    Regi, foto & klipp: Ragnhild Nøst Bergem

    1700–1720 OVER THE BRIDGE
    «Over the Bridge» er ein dokumentar om dei heimlause i den amerikanske midtvesten. Gjennom vinteren 2016 drog Maria Lavelle frå Haugesund ut med kamera for å få eit innblikk i korleis heimløyse og avhengnad ser ut i South Dakota, samanlikna med i Noreg.
    Regi: Maria Lavelle

    1720–1750 MIN FAMILIE – NÅR NOEN ER FATTIGE Norge er et rikt land. Likevel finnes det 92 000 barn i Norge som opplever fattigdom eller at familien har dårlig råd. 92 000 ban er det samme som to elever i hvert klasserom. Her møter du to av disse barna, som forteller hvordan de opplever fattigdom i ett av verdens rikeste land.
    Regi: Torgeir Kalvehagen, 30 min

    1750–1810 DET STORE LILLE LIVET
    Det store lille livet er en kortfilmdokumentar om kvinner og livsperspektiv. I filmen møter vi kvinner i ulike aldre, og vi treff er dem i deres hverdag, mens de reflekterer rundt eksistensielle spørsmål som sorg og glede, frykt og drøm og ikke minst meningen med livet. De seks kvinnene vi møter, er i alderen fem til hundre år, med ulike bakgrunner og fra forskjellige steder i landet vårt. Filmen gir et innblikk i hva et knippe norske kvinner av i dag tenker om livet. Filmen er lettbeint, men bærer samtidig en filosofisk undertone som vil få seeren til å stille spørsmål rundt sin egen eksistens.
    Regissør: Rune Håverstad. Produsent: Tonje Østbye. Produksjonsselskap: STBY Film, 23 min


    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: Frikirken, TollbodgatenPris: 150,- (inkl kl 18.00)

    Har Gud allerede bestemt hvem som kommer til himmelen og til helvete?

    m/ svensk teolog og forfatter Stefan Gustavsson

    Kan vi leve livet som vi vil i «synd» og nytelse, fordi alt er forutsatt likevel? I Matt 26.34 står det følgende: Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg deg: i denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Verset stiller rystende spørsmål om troskap og svik. Mange av de tidlige kristne tenkerne tok problemstillingen på alvor. Kirkefader Augustin (354-430) hevdet at Gud visste hva som skulle skje i fremtiden. Han hadde dessuten allerede bestemt hvert menneskesskjebne. Augustins lære fremholder at Gud allerede, før verden ble skapt, avgjorde hvem som kommer til helvete og hvem som skal til paradiset. Men hva skjer da med vår frihet? Opphever ikke Augustins doktrine selve tanken på menneskelige ansvar og innflytelse over egen fremtid?

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: Frikirken, TollbodgatenPris: 150,- (inkl kl 17.30)

    HELVETE HELLER! Har kirken avlyst helvetet?

    Ole Hallesby advarte i en radiotale i 1953 landets uomvendte: «Du vet at om du stupte død ned på gulvet nu, så stupte du rett i helvede». Talen utløste en motreaksjon. Færre og færre mener i dag at helvetet er et konkret sted, hvor Gud straff er mennesker med evige pinsler. Helvetet er nesten forsvunnet fra kirkens budskap, selv i de de mest konservative kretser. Den svenske Pinsepastoren Peter Halldorf omtalte helvetet som «platslöshet». I Jesu fortelling i Lukas 16, 22 havner Lasarus i dødsriket og roper til Abraham: «forbarm deg over meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. for jeg pines i denne flammen». The Louvin Brothers utgav i 1950 sangen «Satan Is Real», der de synger: «Predikant, det er fint å høre at Gud eksisterer og å vite at i Ham er alt mulig, og vi vet at Himmelen er et virkelig sted hvor gleder aldri skal ta slutt. Men Satan er virkelig også. Og Helvete er et virkelig sted med evig straff ».

    1700-talls-poeten og maleren William Blake beskrev det onde som en nødvendighet. I hans verk «Ekteskapet mellom himmel og helvete» heter det: «Uten motsetning fi nnes ingen fremgang. Det vakre og det avskyelige, fornuft og skaperkraft, kjærlighet og hat, er alle nødvendige menneskelige relasjoner. -- Ut fra disse motsetninger kommer det de religiøse kaller Godt og Ondt. Det gode er det passiviserende som forhindrer skaperkraften. Det onde er det aktive som danner skaperkraft, Godt er himmelen. Ondt er helvete.» Spørsmålet om helvetet berører også andre aspekter. «Da vil jeg heller være i helvete,» utbrøt en kvinne ved tanken på at hun kunne møte overgriperen sin på gullgatene i himmelen.

    «Når dødsstraff en ble opphevet og rehabiliteringstanker gjorde seg mer gjeldende, ble forestillingen om at noen skal dømmes til evig pine mer og mer adskilt fra allmenn tankegang,» sier Pål Repstad. I følge Silje Reme, førsteamanuensis ved Psykologiske institutt, Universitet i Oslo er helvetesfrykt ikke sunt: «For mange har det gitt senskader i form av negativt gudsbilde og psykologiske vansker.» Biskop emeritus Tor B. Jørgensen har kanskje gått lengst i å avvise helvetet: «Bibelen forteller at en gang skal alle bøye kne og bekjenne at Jesus er Herre. Det forutsetter ikke at noen skal gå fortapt, komme til helvete eller leve borte fra Gud i all evighet» uttalte han i Vårt Land. Kirkehistoriker Bernt Oftestad reagerte sterkt på Jørgensens uttalelse.

    Vi spør: Når det i dag tales så lite om synd i kristne menigheter, har det sammenheng med at helvetet er avlyst? Og kan det finnes en himmel, uten at det også finnes et helvete?

    Panel:
    Stefan Gustavsson, svensk teolog og forfatter
    Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen, filmskaper
    Liv Kristin Holmberg, kunstner
    Pål Repstad, religionssosiolog
    Tor B. Jørgensen, biskop emeritus
    Erling Rimehaug, kommentator i Vårt Land

    Debattleder: Hans Chr. Vadseth
    Musikalsk innslag: Filip Ring synger ”Satan, han fins”

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: Misjonshuset, Kristian IVs gate 35Pris: 150,- (inkl kl 20.00)

    FOREDRAG: Synd for ateister

    Ateisten Bjørn Stærks blogginnlegg og kronikker har vakt oppsikt og har hatt veldig mange lesere. Bjørn en fritenker som går på tvers av alle, sa Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås.
    Stærk er oppvokst i en dypt kristen familie og sønn av en pastor, men ble ateist. Han har skrevet boken «Å sette verden i brann – En ateist skriver om Jesus». Men Bjørn Stærk skriver ikke om Jesus slik man tror en ateist skriver om Jesus. Vi garanterer at du vil bli overrasket, også når han snakker om synd.

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -
  • Sted: Misjonshuset, Kristian IVs gate 35Pris: 150,- (inkl kl 19.00)

    DEN KRISTNE SYNDEN – Hvorfor snakker ikke kristne lenger om synd?

    I sin siste bok «Å sette verden i brann» skriver journalisten og ateisten Bjørn Stærk om synd. «Synd er navnet på all den lidelsen som har en menneskelig årsak», skriver Stærk. Han hevder at selv om dette ordet har mistet makt i vår tid, er alle fortsatt klar over at synden er der. Samtiden har bare ikke språk for å snakke om det.
    Den danske gymnaslæreren og ateisten Søren Poulsen etterlyste i en kronikk i Kristeligt dagblad noe av det samme. Poulsen skrev – gjengitt av Jan Christian Kjelland i Vårt Land - i kronikken «Giv mig min kristne synd tilbake»: «Mens den kristne ser synden som det, der adskiller menneskelivets mangler fra gudsrigets ideelle verden, lider nutidens sekulære menneske under den vildfarelse, at individet ubetinget er i stand til at nå, hvad det sætter sig for. Det er en tragedie, som gør især unge mennesker sårbare og ensomme».
    Rådgiver i tankesmia Skaperkraft Andreas Masvie ønsker et oppgjør med politisk korrekthet i menighetene. Han mener kristne ikke tør snakke om synd lenger. Han anklager spesielt konservative miljøer for å være «innkrøkt i seg selv». Mange menigheter former Gud i samtidens bilde, hevder han.

    På 1980-tallet var synden så fundamental i all kristentro at det var umulig å gjemme seg bort. Skillet mellom å være kristen eller frafallen var veldig tydelig, men på et naivt nivå. Drakk du alkohol, som jeg gjorde i blant, var du frafallen. Hvis du var kristen, var du stort sett enig i disse påstandene: EU var dyret i åpenbaringen, det samme var paven og den katolske kirke. Verdslig rock var stort sett synd. Homofili var synd. Kirkelig vielse av homofile var så fjernt at begrepet eksisterte ikke. Frem til 1972 var homofilt samliv straff bart.
    Samboerskap var synd. Sex før ekteskapet var synd, men her «syndet» nok mange. Aller helst skulle du bare gå sammen med dine kristne venner, hvis du da ikke var ute på evangelisering. Ikke-kristne venner kunne lokke deg ut i synd. Helvete var i høyeste grad en realitet. Det var varmt der, og ikke et sted man ønsket noen, i alle fall ikke utad.

    Når begrepet synd er ute av samfunnet, har vi da fått et friere samfunn, der vi slipper den evige dårlige samvittigheten? Eller er vi bare tvunget å undertrykke den? Lider menigheter i dag av en avmagring, når skyld, og dermed også tilgivelse, er tatt ut av møtene. Eller holder de på som før med sine synder og tilgivelse, men feiger ut utenfor kirkedøra i et anstrengt sekulært samfunn?

    Panel:
    Ravn Karsrud, sogneprest i Froland
    Stefan Gustavsson, teolog og forfatter
    Rut Helen Gjævert, journalist
    Espen Ottosen, infoleder
    Bjørn Stærk, blogger, samfunnsdebattant og ateist

    Debattleder: Erling Rimehaug
    Musikalsk innslag: Kirsten Daugaard synger ”Back to God”

    - Kjøp billett på Ticketmaster -- Åpne arrangmentet i eget vindu -

Last ned årets program (PDF, 6.99MB)