Kunsthallen utgår som arena. Betania tar debatten.

Er religion blitt politikk, nå også i Arbeiderpartiet? Det er i alle fall det Vårt Lands kommentator Erling Rimehaug spør seg. Før het det at «religion er en privatsak», en regel som blant annet førte til at tidligere ordfører i Kristiansand byttet parti fra KrF til Ap. I følge Rimehaug avlyste kulturminister Hadia Tajik Arbeiderpartiets gamle prinsipp, som sant nok aldri sto i noe partiprogram, men som likevel var styrende helt siden Arbeiderpartiet la vekk sin anti-religiøse politikk i 1933. «Noen har sagt at religion er en privatsak. Det er feil,» sa Ap-statsråden. «Noen» omfatter blant andre Einar Gerhardsen og Trygve Bratteli. Men virkeligheten endret prinsippene. «Religion er åpenbart politikk, noe som illustreres av det store antallet praktiske saker Stålsett-utvalget har tatt stilling til», skrev Rimehaug. Han fortsatte: «Men Arbeiderpartiet holdt paradoksalt nok alltid også fast ved statskirken. Gudleiv Forr skriver i Dagbladet at det skyldes at alle de gamle partilederne hadde troende mødre. Jeg tror nok heller det hang sammen med Martin Tranmæls parole fra 1930-tallet; kirken er en reaksjonær kraft som må nøytraliseres gjennom statskontroll». I dag er partiet tilbake der de startet. Etter at Ap de senere år har frontet den ene saken etter den andre, fra den nye ekteskapsloven til bordbønn i skolen mot protester fra kristenfolket, kan man kanskje stille spørsmålet om dette vil gjøre at Arbeiderpartiet nå taper kampen? Om ikke dette er nok, får partiet høre det av sine egne. Tajik fikk følge av regjeringspartner Svs tidligere leder Erik Solheim, som i en tale til den kristenkonservative forsamlingen Oslo Symposium i februar uttalte: «Jeg er med dere i kampen om sikring av kristendommen i samfunnet». Et annet moment er at mens statskirken opplever tilbakegang, opplever katolisismen økende oppmerksomhet, blant annet fordi kjente folk som Gerhard Helskog, Jahn Otto Johansen, Hans Fredrik Dahl, Janne Haaland Matlary og nå også Nina Karin Monsen har konvertert. Er dette nok et bevis på at folket vender Arbeiderpartiet og den statskontrollerte kirken ryggen? Er det Jens og hans «tafatte» kirke det demonstreres mot?

Innledning v/kommentator Vårt Land Erling Rimehaug