MAX VOLUME, CLARION HOTEL ERNST, RÅDHUSGATEN 2
(150,- inkl. bokpresentasjon) Kjøp billetter
«We live in a political world / Love don’t have any place / We’re living in times where men commit crimes / And crime don’t have a face» – Bob Dylan i «Political World» (Oh mercy, 1989).
I oktober 2018 sto spørsmålet «Is the democrazy dying?» over forsiden til det amerikanske tidsskriftet «The Atlantic». Magasinet mente at man i USA er besatt av lojalitet, angriper den frie pressen, polariserer og driver med konspirasjonsteorier. Yoni Appeltbaum skrev at demokratiet er blitt en «religion av mennesker som ikke har mye til felles». Ifølge Amy Chuva og Jed Rubenfeld hadde man for bare få tiår siden samme språk om urettferdighet og rettigheter. Både Martin Luther King og Black Panthers var tydelige på menneskelige konstitusjonelle rettigheter. I dag er rettighetene i seg selv blitt et spørsmål. Bare 30 prosent av amerikanere født i 1980-åra mener at det å leve i et demokrati er essensielt, sammenlignet med 72 prosent av dem født i 1930-åra. Hvorfor har det blitt slik?
Vil demokratiet forsvinne som styreform? Mange trekk i tiden avspeiler demokratiets sårbarhet. Donald Trump utfordrer det politiske etablissementet i USA og setter kampen mot den globale oppvarmingen i fare. I Europa har brexit skapt usikkerhet.
Kaia Storvik, leder i Tankesmien Agenda, skrev i VG at «noe er i ferd med å ta fra oss demokratiet. Og det skjer nesten uten at du merker det. I Polen har regjeringen vingeklippet både domstoler og pressen. Tyrkias president øker egen makt gjennom grunnlovsendringer, og begår alvorlige brudd på minoriteters rettigheter og ytrings- friheten. I USA angriper og undergraver presidenten demokratiske institusjoner og strammer inn reglene for stemmegivning, mens
han kontinuerlig svekker tilliten til kritiske medier, forskning og fakta». Storvik mener Norge også har utfordringer: «Vi har utfordringer med innvandring. Og vi har kompliserte og teknokratiske beslutninger som mange opplever fremmedgjørende».
Christian-Marius Stryken, partner i rådgivningsselskapet Panor Public Affairs og tidligere politisk journalist, skrev i Samtiden at «Demokratiet er ikke sikret en gang for alle verken i Polen, Ungarn, USA eller her hjemme. Kapitalisme og markedsøkonomi skaper ikke alltid demokratier». Eller som han også sa: «Med Trump i Det Hvite Hus fremstår Bush-epoken i dag som en nesten vakker og svunnen tid».
Kan faretegnene for demokratiet ha sammenheng med at avstanden til andre verdenskrig er blitt større; at det er stadig færre igjen som opplevde den?
Hvilken rolle spiller internett med dets muligheter for å påvirke meningsbildet? Må vi erkjenne at mennesket er flokkdyr, og at internett samler oss rundt rådende meninger og enkle løsninger? Hva betyr det at vi har mindre direkte kontakt med hverandre og heller kommuniserer via sosiale medier og har flyttet store deler av den politiske debatten til disse kanalene?
Andre vil si at når Donald Trump fremdeles sitter som president i verdens mektigste land, til tross for at han er upopulær både der og i resten av verden, er dette ikke bare et tegn på at demokratiet kan gå i oppløsning, men også et bevis på at det finnes et snev av håp. Han ble tross alt stemt fram av amerikanere som opplevde at de ikke var blitt hørt. De to danske forskerne Jørgen Møller og Svend-Erik Skaaning har skrevet boka «Demokrati i krisetid», der de hevder at demokratiet ikke vil bryte sammen, fordi dagens populister aksepterer å arbeide innen demokratiets rammer, mens mellomkrigstidas kommunister og fascister var åpent antidemokratiske. Er det faktisk slik Tina Bai skrev i Klassekampen om vår bruk av internett: «Når menneskeverdet blir krenket, stiller demokratiet opp».
Samtale mellom
Kjell Magne Bondevik, tidligere norsk statsminister
Hilde Sandvik, journalist og grunnlegger av Broen.xyz
Pär Stenbäck, tidligere utenriksminister, president i Røde kors og forfatter
Fredrik Virtanen, mangeårig journalist i svenske Aftonbladet
Debattleder: Magne Lerø
OUTTRO: FILM: LITTLE BOY
Den 6. august 1945 sto solen opp to ganger over Hiroshima. Den første solen brakte en ny dag. Den andre oppsto da atombomben Little Boy detonerte.
Spilletid: 5 min. Regi: Kristian Pedersen
(150,- inkl. bokpresentasjon)
Kjøp billetter
