4. SEPTEMBER 13:30, TRIZTAN-TELTET, JENS BJØRNEBOES PLASS
(150,- for alt i teltet mandag) Kjøp billetter
Nyliberalisme er en samlebetegnelse på økonomiske og politiske ideologier og teorier, som har til felles at de mener samfunnet må organiseres i henhold til markedsøkonomiske prinsipper. Man hevder nyliberalismen kom for alvor da Ronald Reagan og Margaret Thatcher var statsoverhoder i sine land og at denne markedstenkningen har vært styrende siden 1980-tallet, og for fullt siden 1990. I Norge har Kåre Willoch og senere Jens Stoltenberg blitt regnet som ledende for denne ideologien.
«Det å sette enkeltmenneske i sentrum ble raskt et mantra fremmet av omtrent alle politiske partier. I dette ble begrepene «stat» og «samfunn» koblet mer løs fra hverandre, etter årtier der disse var tenkt som sammenvevde størrelser – ved at samfunnsutviklingen ble formet gjennom statens aktive, målrettede inngrep», skriver Svein Hammer i boka «Nyliberalisme versus sosialdemokrati». Han spør i boka om dette var uttrykk for en nyliberal motkraft, som med tiden kom til å legitimere konkurranseutsetting, nedbygging av velferdsordninger og økt ulikhet?
De senere årene – spesielt etter pandemien – har nyliberalismen møtt økende kritikk. Noen hevder sågar den er døende. Bakgrunnen for kritikken er at nyliberalistisk politikk ikke nødvendigvis har vist seg å være en politikk som skaper økt vekst.
I boka skriver også Svein Hammer om at endring er på gang etter førti år med nyliberalisme. «Nå, 40 år etter Kåre Willochs statsministerentre, er det konsekvensene av en nyliberalistisk orden folk diskuterer,» sier han. Og han er ikke alene om å mene en endring er på gang. Selv Jens Stoltenberg mener vi fremover må ta flere strategiske hensyn, og disse må settes over hensynet til kortsiktig økonomisk profitt. Tida for åpen frihandel og globalisering er over, hevder Stoltenberg nå.
Gary Gerstle, amerikansk historiker ved University of Cambridge i Storbritannia har skrevet boka «The Rise and Fall of the Neoliberal Order», der han ser politiske signal som en del av et større sammenbrudd for et nyliberalistisk regime, som har feiret triumfer siden 1990-tallet.
Gerstle mener de fire nyliberalistiske frihetene, fri bevegelse av arbeid, kapital, varer og informasjon, er alle under press. «En viktig kritiker av Frankrikes president Macrons nyliberale politikk er den framtredende økonomen Thomas Piketty. I en kronikk i Le Monde 11. mars i år polemiserer Piketty mot at Macron kaster bort tida til borgerne i landet med intellektuelt blokkert tankegods som hadde sine velmaktsdager med den nyliberale euforien i tida rundt århundreskiftet – før finanskrisene, koronapandemien og nå sist forsyningskrisene og inflasjonen som følge av konflikten i Ukraina».
Historiker og utreder i De Facto Idar Helle har som overskrift på et innlegg i Klassekampen: «Slutt for nyliberalismen?:
Debattanter:
-
Journalist og forfatter
Journalist, forfatter
Professor, samfunnsforsker
