4. SEPTEMBER 19:30, Håndverkeren Restaurant & Pub, Rådhusgata 15
(250,- for kveldspass Mandag) Kjøp billetter
Hvorfor er ikke husarbeid med i arbeidslinja? Etter arbeidslinja og nyliberalismens inntreden i samfunnet har skilsmissene eksplodert. 60 prosent av maten vi får i matkjedene er ultraprosessert kreftfremkallende mat. Mange mener at kravene på jobb går utover privatlivet. Samtidig går produktiviteten på jobb ned når man sliter hjemme. Det må være balanse, hevder seniorforsker i arbeidspsykologi ved Statens arbeidsmiljøinstitutt Jan Olav Christensen.
Et annet relevant spørsmål er om det er ment for alle mennesker at alle voksne i en familie skal være i full jobb. Ikke bare går livet forsvinnende fort, men arbeidslinja har tråkka på alle de oppgavene som finnes innen en familie o et hjem. «Det å høre Arbeiderpartiet og Høyre snakke seg varme om arbeidslinja, mens stadig flere mennesker står i matkø, forsterker irritasjonen, er en påstand.
Spørsmålet er om flere kvinner vil og kan bidra mer enn de allerede gjør, med full jobb i tillegg?
I Danmark har en motbølge mot kvinner i jobb blitt stadig mer populær. I flere land er den tradisjonelle husmoren tilbake. I nabolandet Danmark kalles den nye antifeministiske bevegelse for «traditional housewifes», eller tradisjonelle husmødre, der de på sosiale medier iscenesetter seg selv under «hashtaggen» «tradwife». Husmødrene idealiserer tiden, hvor mannen gikk på arbeid og tjente penger, mens kvinnen kjøpte inn, passet barn og laget mat. I den danske avisen KD forteller Theresa Søndergaard at hun ser seg selv som en del av den nye bevegelsen. «Jeg passer barna og tar meg av det praktiske: støvsuger, vasker tøy og så videre. Min mann og jeg ivaretar det, man vil kalle tradisjonelle kjønnsroller,» sier hun. Det trives de begge med, sier Theresa som har utdannelse som jurist. Ifølge den danske avisen har den nye «tradwife-bølgen» bredt seg i USA, hvor den i særlig grad dyrkes av religiøse familier, som ikke vil vedkjenne seg de verdier og forhold, barna blir utsatt for i daginstitusjonene.
«Vi vil skjemme bort mannen som om det var 1959,» var overskriften i magasinet KK der fenomenet ble omtalt. Men ingen norske «husmødre» sto fram i saken. Forskere tror det er en mediehype eller motreaksjon på krysspresset.
Likevel; da Dagsavisen skrev om temaet nylig under tittelen «Unge kvinner bytter karrierejag med å bake kaker og stryke mannens skjorter». Saken fikk det til å koke i sosiale medier. Responsen kom fra kritikere – men også fra tilhengere.
«De hjemmeværende husmødre er et nytt fenomen i historien, sier Christian Groes, lektor og kjønnsforsker ved Roskilde Universitet. Han mener fenomenet er et opprør mot samfunnets ideal om at kvinner skal være selvstendige og frigjøre seg økonomisk fra mannen. Disse kvinnene mener likestillingen har gått for langt.
Det interessante med den nye trenden er at det ofte er kvinner med utdannelse, som kan hvis de vil, gjøre karriere. Disse kvinnene risikerer lite, for om økonomien ikke holder med en inntekt, kan de alltids gå ut i jobb igjen.
Den konservative debattør og filosof Eva Selsing kaller tradwife-bevegelsen for et sympatisk prosjekt. Selv om hun gjerne bruker begrepet «husmor» om seg selv, ønsker hun ikke å betegne seg som «tradwife». «jeg mener ikke, at det å være husmor, sette sine barn først og ta seg av mann hører til en minoritetsidentitet, som skal iscenesettes. Med min måte å leve på bekrefter bare stille og rolig den norm, som jeg mener er den mest givende for mennesker og for samfunnet,» mener hun.
Det er ikke lett å vite hvordan man skal møte hverandre i dag, få døgnet til å gå opp eller makte utgiftene. De svenske forfatterne og feministene Barbro Wärkmäster og Maud Hägg hadde i kvinnens årbok 1974 sin egen innfallsvinkel på hvordan dette kunne løses:
«Kvinne og mann lever atskilte liv. De møtes i sengen. Det er den seksuelle tråden vi må begynne å nøste på hvis vi skal finne ut hvordan mange ting i dette samfunnet fungerer».
Debattanter
-
Filosof, forfatter, foredragsholder og forsker
Kommentator, Dagsavisen
Tjenestedesigner
Forbundsleder, Norges Kvinne- og Familieforbund
Samtaleleder:
Anders Tangen
Musikalsk innslag
Dan Fagerquist
(250,- for kveldspass Mandag) Kjøp billetter