31. AUGUST 21:00, BYGLAND KULTURSCENE, BYGLAND
(200- gjelder alt i Bygland) Kjøp billetter
Er veien til overlevelse for bygdene å etablere flere småbruk? Og bør man i stedet for store gårdsbruk, satse på små enheter både med og uten økologisk produksjon? Og hvor viktig er et kreativt og vitalt kulturliv for å overleve?
«Småbruk» har i mange år toppet lista over de mest søkte eiendommene på Finn.no.
«Bør ikke landbruket og bygdene produsere flere småbruk, når det er småbruk folk vi ha?» spør sosiologen Reidar Almås som i forbindelse med 80-årsdagen i år har gitt ut boka «Hva skjer i bygde-Norge?».
I et innlegg i avisa Nationen beskriver han hvordan landet vårt ble bygget: «Etternamna våre viser korleis Norge vart bygd. Slik vart det rydda og slik kan vi utvikle landet vidare gjennom eigedomsutvikling på bygda,» mener Almås.
Kårmann og fritenker i Valldal, Arne Sandnes, hadde i slutten av mars en kronikk i Klassekampen som underbygger det Reidar Almås mente: «Korleis forhindre bygdedøden? Gi hobbybonden eit småbruk!», skrev Sandnes, og hevder «det er berre eit tidsspørsmål før «lysa vert sløkte», og mener det eneste som kan stoppe ei slik utvikling, er å få snudd flyttestrømmen, «men då må det bli like lett å flytte inn som å flytte ut av bygda». Han mener unge familier i byen er ute etter en plass der de kan utfolde seg i naturen, dyrke litt jord, lage hager og holde dyr som hest og høner.
«Norske kommunar er alt for dårlege til å marknadsføre seg for å få unge og småbarnfamiliar til å etablere seg der,» mener psykolog og influenser Johanne Refseth. Hun tror mange egentlig kan tenke seg å flytte til bygda.
Bakteppet er dette: De siste tiårene har antall gårdsbruk i Norge gått kraftig ned. Almås mener dette er konsekvensen av dagens landbrukspolitikk med større og færre bruk, og færre som bor som ham – på bygda. Han tror det er mulig å stoppe nedbyggingen.
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim forteller at hun i flere tiår har snakket om hvor viktig det er at alle land produserer mat til egen befolkning. Nå er «plutselig hele verden» enige, mener hun.
Samtidig må vi kanskje tenke flere nye tanker: Stadig mer dokumentasjon bekrefter at mye av maten vi spiser har lite med naturlig produksjon å gjøre, samtidig som det tegnes et dystert bilde av befolkningens framtidige helse, skriver daglig leder i Økologisk Norge Markus Hustad, klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth og sivilagronom Arve Lian i en kronikk i Nationen. Aftenposten publiserte nylig en sak hvor de bl.a. estimerer at cirka 60 prosent av maten hos dagligvarekjedene er ultraprosessert mat. En ny studie viser at de som spiser mye ultraprosessert mat øker risikoen for å utvikle kreft.
Seniorforsker ved Norsk senter for økologisk landbruk Sissel Hansen mener vi har mye å lære av østerriksk landbruk. Landet har satset på små gårder, kvalitet og har den høyeste økologiske andelen i Europa. Østerrike har satset på å klare økomål, satse på små enheter og kvalitet og tilskuddsordninger som favoriserer økologisk landbruk, samt sterk satsning på kunnskapsbygging og forskning.
I en tid hvor flere har fått øynene opp for dyrking av rene egenproduserte grønnsaker og etter en pandemi der folk søkte ut på bygda har «småbruk» og flytting til bygdene blitt et mer aktuelt samtaleemne.
Almås mener at hvis vi ikke gjør noe nå vil halvparten av Norges bønder forsvinne innen 2040. Han er tydelig i sitt intervju til Klassekampen at «vi må bli ferdig med sorgen over heltidsbonden og heller gi folk småbruk, om det er det de vil ha».
Elin Kristine Ortang og samboeren tok valget å selge huset på Kolbotn for å flytte til lille Åmli, hvor de kjøpte seg et småbruk. Samtidig som flere i byene tilsynelatende drømmer om småbruk, legges flere ned. «Nedlegginga av bruk kan skyte fart framover, advarer bondetoppen Tor Jacob Solberg, som er ny leder i Norsk Bonde- og småbrukarlag. Statistikken for jord i drift bør bekymre politikere, mener han. Han mener utviklinga er en naturlig konsekvens av svak økonomi i næringa og rammevilkåra bøndene har. Kan dermed en redning være småbruk, der man bruker jorda for egen næring, men kanskje har andre jobber å leve av.
Vi spør også om et mer kreativt og aktivt kulturliv kan være veien å gå og en viktig bidragsyter til å bringe tilbake livet på bygda?
debattanter:
