12:00 Triztan-teltet, Jens Bjørneboes plass
(150 – teltpass) Kjøp billetter
Russlands invasjon av Ukraina i 2022 førte til at Sveriges og Finlands tradisjonelle nøytralitet og alliansefrihet har havnet på historiens skraphaug. Begge landene er tatt inn i NATO-varmen. Forsker ved Institutt for forsvarsstudier Magnus Håkenstad skriver i VG: «Krig kan ikke lenger utelukkes. Forsvaret virker ikke. Ukraina kan falle. Bunnen kan ramle ut av NATO».
Aftenposten skrev i en lederkommentar: «For Russlands president er svensk og finsk medlemskap et nederlag. Han ville svekke vestlig samhold. I stedet blir det styrket. De nordiske landene vil samlet ha omkring 250 moderne kampfly. Konkret vil Norge få ny betydning med tanke på mottak og transitt av allierte styrker i nabolandene». Men avisa advarer også om at Russlands krigsøkonomi gir Putin mulighet til ny aggresjon, og at Europa kan bli tatt med buksene nede.
NATO-admiral Rom Bauer, leder av NATOs militærkomite, mener sivile i Vesten må være forberedt for krig. Sivilforsvarsminister i Sverige, Carl-Oskar Bohlin, uttalte under konferansen Folk og forsvar at Sverige må forberede seg på at krig kan bli en realitet. Finlands forsvar har allerede lenge vært forberedt.
Europaparlamentarikeren Nils Torvalds advarte allerede i 2008 mot Putins Russland og tok til orde for finsk NATO-medlemskap, men først i år er Norden samlet i den vestlige militæralliansen. «Landet som invaderer sine naboer forsøker å belære Finland om konsekvensene ved alliansebygging. Truslene er en bekreftelse på at Finlands plass er i NATO,» skrev avisa Nationen på lederplass i desember i fjor.
«USA kan trekke seg fra Europa, og Norge kan få den alliansen vi egentlig ønsket oss,» skriver Asle Toje. Nå er det tid for den store NATO-samtalen. Vi bør snakke om hvilke konsekvenser den nye situasjonen innebærer for vår sårbarhet. Vi bør se på hvilken kraft et samlet Norden kan utgjøre i alliansen og hvordan den posisjonen bør brukes, blant annet for å møte Trumps trusler mot den gjensidige solidariteten mellom medlemslandene. Vi vil også, slik historiker i Civita, Bård Larsen, gjorde i VG, stille følgende spørsmål: «Burde bøllene Ungarn og Tyrkia i det hele tatt vært med i NATO?»
I panelet: