13:30 Triztan-teltet, Jens Bjørneboes plass
(150 – gjelder alt i teltet) Kjøp billetter
«De spiser av skogene mine. Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine. Gud hjelpe mig for en skapning på dem. Hoder uten øyne og øynene i baken. De svinger med kjeftene på lange skaft og har løvetann i
munnvikene» – Rolf Jacobsen i 1954.
Mens Norge skryter av sin natur, raseres stadig mer av den. Det finnes intet nasjonalt naturbudsjett eller -regnskap. Hvert minutt forsvinner 79 kvadratmeter urørt natur. 44 000 inngrep i norsk natur de siste fem årene
tilsvarer en fotballbane i timen, sier Sigrun Aasland, leder i Miljøstiftelsen Zero. Bård Tufte Johansens serie «Oppsynsmannen» skremte oss. NRKs reportasjer var rystende. Naturen bygges ned bokstavelig talt stein for stein,
skog for skog eller myr for myr», skrev Fædrelandsvennen på lederplass. Avisa siterte poeten Theodor Caspari, som for hundre år siden skrev diktet «Stå vakt om naturen», som aldri har vært mer aktuelt enn nå.
Naturbevaring og klimastabilisering hører sammen. Men naturkampen står ofte tilsynelatende i konflikt med behovet for å skaffe klimavennlig energi som sol-, vind- og vannkraft. Kan løsningen være fornybar
kraftindustri? Unødvendige naturinngrep til næringsvirksomhet, bolig- og hyttebygging må få langt strengere rammevilkår enn i dag: Kommunene har her en nøkkelrolle. Gir dagens kommunale praksis grunn til å spørre
om de fortjener å fortsatt inneha denne rollen? I hyttebygda Åseral raseres naturen til fordel for millionhytter med store tomter. Nå sier mange stopp. Kommunen varsler at mindre hytter, slik man bygde på 1970-tallet, kan være
løsningen, og at utbygginga i fjellet da kan fortsette. Tidligere ordfører i Sokndal, Jonas Andersen Sayed, mener investorer raserer naturen for å bli styrtrike.
NRKs kartlegging av 44 000 naturinngrep er et varsko til befolkningen. Miljørettsekspert Nikolai Winge sier til NRK at nedbyggingene i naturen skyldes flere aktører. Mange av de siste års inngrep, særlig de største, er
vedtatt på statlig nivå. Tradisjonen i norsk rett er at politikerne bestemmer over utbygging i naturen. Slik mener Winge det fortsatt må være. Men politikerne må gjennomføre en sterkere behovsprøving. Og de inngrep de
finner verdige, må skje der de gjør minst skade. Avisa Dag og Tid kommenterer situasjonen slik: «Noreg var pådrivar for
å få på plass ein global naturavtale. Eitt år seinare lurar naturvernarar og opposisjonspolitikarar på kvar dei norske tiltaka vert av.» Truls Gulowsen, leder av Naturvernforbundet, sier at «Det har vore fleire gode høve til å
innføre naturavtalepolitikk, men dei har regjeringa late gå frå seg». Flere av årets bøker handler om naturvern. Marit Beate Kasin har skrevet «Naturparadokset – Om naturen vi mister og om hvordan vi får den tilbake». «Har
nordmenns hyttedrøm blitt naturens mareritt? spør hun, «for når man bygger en hytte, så ødelegger man samtidig den uberørte naturen man ønsker å oppleve». Landbruks- Og matminister Geir Pollestad tar på seg rollen som naturbølle og sier at «vi må bygge ned enda mer natur.» Kommune og stat har begge forsømt sin vokterrolle og har bygget ned natur for fote. Finnes det politisk vilje til å stoppe, mens vi enda har noe å redde?
I panelet:
-
Naturfotograf, filosof
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
politiker, MDG
kommunikasjonsdirektør Nye Veier
professor
Kunster
Debattleder:
Musikalsk innslag:
Johan Piribauer (SVERIGE)
(150 – gjelder alt i teltet) Kjøp billetter