18:00, Hartmanns brygge, Nodeviga 1
(250 – Kveldspass mandag – torsdag) Kjøp billetter
Europa logrer nå for Trump, skriver avisene. Uansett hvordan han oppfører seg mot andre, holder man seg til diplomatiet. Tross uttalelser om at USA vil ha Canada og Grønland, synes det viktigste for europeiske ledere være å ikke falle ut med verdens mektigste mann. Er dette veien å gå?
Er vi da pingler og dukker i Trumps dukketeater? Filosofiprofessor Espen Hammer ved Temple University i Philadelphia skriver at vi i trumpismen kan gjenkjenne det vi så på 1930-tallet. Pensjonert historielærer Bjørn Vige spør i Fædrelandsvennen om når et demokrati dør. «Og for en som hadde foreldre som fikk sin ungdom ødelagt av nazismen, er det underlig å se hvordan tidligere norske statsministre smigres i møte med en president med tydelige fascistiske trekk», skriver han. Vige mener det er bemerkelsesverdig hvordan de republikanske politikerne aksepterer brudd på demokratiske spilleregler. Trumps metode er enkel, men effektiv: Saksøk kritiske media. Trekk bevilgningene fra dem. Ruiner dem i langdryge rettsaker. Hvis det ikke hjelper: Gå direkte på journalistene. Saksøk dem, slipp maga-gjengen løs på dem og deres familie. «Sammenligningen med et mafiaregime er uten tvil treffende», mener Iver B. Neumann, direktør ved Frithjof Nansens institutt: Et regime med en ekstremt sterk leder, personlige lojalitetsrelasjoner og pay to play. Beskyttelse oppnås gjennom betaling og underkastelse. Trumps administrasjon søker kontroll over alle arenaer der fri refleksjon, opposisjon og grensesetting kan finne sted; innen forskning, utdanning, mediene og rettssamfunnet. Nå står fascismen i døren. Den svenske teologen Stefan Swärd mener at Trump nærmer seg fascismen ved å øke den politiske styringen av domstoler og medier, samt forfølging av politiske motstandere: «Det mest sjokkerende til nå er den fascistiske utviklingen i det republikanske partiet under Trumps ledelse. Trumpismen er både en ny religion og en ny politisk retning.» Dagbladets Morten Strand bruker enda mer krutt: «Det lå i kortene allerede da Donald Trump ble valgt til president for andre gang, verdensnavet ville dreie rundt Washington, og den nye narsissistiske presidentens innfall og utfall. Og smiger, smisking – og i ytterste konsekvens rituell rævslikking – ville være en stadig viktigere del av måten stormakter og deres ledere ville agere på. Trump er tross alt det selverklærte meget stabile geniet, og nå kunne han spille rollen som spesielt pompøs. Poserende, og selvgode konger hadde gjort før ham, i en annen tidsalder.» Ukrainas president Zelenskyj ble ydmyket på verst tenkelige måte i Det hvite hus. Han måtte innordne seg. Christina Pletten i Aftenposten mener at det som foregår, egentlig er Putins dukketeater, at Trump må forholde seg til Putin. «Er knefall for Trump det eneste alternativet vi har?», spør Hallvard Kværne i Aftenposten: Hverken tidshorisonten eller intensiteten i opprustningen er faste størrelser – de avhenger av vår vilje.
I panelet:
-
Journalist
Skirbent
Redaktør, Dagen
Professor
professor
Samtaleleder:
Musikalsk innslag og innledning:
(250 – Kveldspass mandag – torsdag) Kjøp billetter