ONSDAG 17. SEPTEMBER 19:30, Hartmanns brygge, Nodeviga 1
(250 – Kveldspass mandag – torsdag) Kjøp billetter
Spesielt innenfor skolen og kriminalomsorgen mener flere at en slik feminisering har fått store konsekvenser.
Andelen kvinner har økt på en mengde samfunnsområder, ikke minst i Norden. I Sverige utgjør kvinner nå majoriteten på nesten samtlige høgskoleutdanninger, så vel som i viktige samfunnsfunksjoner som dommere og aktorer i straffesaker. Hva innebærer det? Har vi fått et mykere Norden?
Forfatterne av boka «Den mjuka staten», Erik Olsson og Catharina Grönqvist Olsson, mener de myke verdiene dominerer også på områder der de ikke er effektive. Ett slikt område, der samfunnet har mislyktes, er bekjemping av grov kriminalitet. «I dag er politikken i konflikthåndtering ikke i første omgang rettet mot å ta mistenkte, men å unngå risiko for konfrontasjon og vold», mener forfatterne. Et annet eksempel er skolen. Kvinnedominansen har der blitt overveldende; både i læreryrket, sjefsposisjoner og styreorgan. Den myke holdningen er mer en regel enn et unntak. Kravet for godkjent eksamen har i praksis blitt senket til et minimum. Lærerens autoritet er blitt uthulet, skolens funksjon som kunnskapsformidler er tonet ned. Læreplanene løfter i stedet fram likestilling, mangfold og normkritikk.
Kan feminisering også ligge bak at menn straffes strengere enn kvinner, selv om rettsapparatet skal være kjønnsnøytralt? Dagbladet Magasinet fant at i promilledommer slipper kvinner billigere unna. «Forskjellsbehandlingen kan selvsagt foregå ubevisst. For eksempel er gråting regnet som en utenomrettslig faktor som dommere skal se forbi. Likevel viser det seg at tiltalte som gråter, øker sin troverdighet», sier Ellen Margrethe Wessel, førsteamanuensis ved Politihøgskolen. Morsrollen spiller også inn, mens fedre blir møtt med «ingen formildende omstendigheter», skriver Synnøve Vereide Trampe i Aftenposten. Hva er så reaksjonen på dette blant dem som jobber i det norske likestillingsapparatet?, spør hun. Blant disse er ni av ti er kvinner. Svaret på Trampes spørsmål er stillhet.
Ikke alle er enige i at det skjer en feminisering av samfunnet. Boka til Olsson har fått hard medfart i svenske medier, deriblant av kultursjefen i Gøteborgs-Posten, som skriver: «Till exempel undrar jag om det inte finns ett bättre ord för fenomenet än «feminisering». «Demokratisering», kanske?» Vi tar den norske debatten. Hvor utbredt er feminiseringen i Norge og på Agder; i rettsapparatet, i skoler og på UIA?
I panelet:
-
Professor og forfatter
sosiolog
Lege
samfunnsdebattant
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
politiker, MDG
Introduksjon ved klasse 2 STC på KKG
Debattleder:
Musikalsk innslag:
(250 – Kveldspass mandag – torsdag) Kjøp billetter
