13:30 Triztan-teltet, Jens Bjørneboes plass
(150 – gjelder alt i teltet) Kjøp billetter
Har økende sentimentalisering, identitetspolitiske vinder og voksende polarisering bidratt til at sterke følelser tar større plass i samfunnet, og at kald fornuft kommet i miskreditt? Spørsmålet over er stilt av Magne Lerø i tidsskriftet «Samtiden». Han siterer Henry Kissinger, som en gang uttalte at han «passet på ikke å være følelsesmessig berørt når han skulle fatte beslutninger». Avgjørelsene skulle nemlig være rasjonelle og etterprøvbare. Reaksjonene på han
uttalelse uteble ikke: Er det rart verden er blitt som den er blitt? Vekk med mannfolkene og elitens kalde, rasjonelle logikk. Fram med folk flest, følelsene, hjertene, varmen og intuisjonen. I 1977 ga den amerikanske professoren i sosiologi, Richard Sennet, ut en bok som i norsk oversettelse ble hetende «Intimitetstyranniet». Sennet
peker på at skillet mellom det personlige og det politiske rives ned. Lerø skriver at «da forsker Julie Wilhelmsen tillot seg å beskrive hvordan
lederne i Russland ser på verden og krigen, ble hun møtt med fordømmelse». Etter århundreskiftet har nye trender banet vei, og følelsene har fått større plass på bekostning av den type rasjonalitet som elitene i samfunnet forvalter, skriver Lerø. Har «følelsenes tid» gjort oss godt eller vondt, virket til det bedre eller til
det verre?
I panelet:
-
Redaktør, Dagens Perspektiv
Professor og filosof
Stipendiat i filosofi
Kommentator, Dagsavisen
Professor, leder for Esop
Samtaleleder:
Foto: Jan Arve Olsen/UiA.
Alf Kjetil Igland
Musikalsk innslag:
Tove Bøygard
(150 – gjelder alt i teltet) Kjøp billetter