Tirsdag 6. september

18:00 SAMTALE: WILLOCHS TESTAMENTE

[ 12.07.2022 ]

6. SEPTEMBER KL. 18:00, HAUBITZ LÅVE, ODDERØYVEIEN 115

(250,- kveldspass tirsdag) Kjøp billetter

Hvor ble det av nøkternheten i det norske samfunnet? Må vi finne tilbake til den?

I NRK-dokumentaren «Da vi styrte landet» møtte vi tidligere statsministre i Norge. Få av dem snakket så mye om nøkternhet som den nå nylig avdøde Kåre Willoch. I dag kan det se ut til at AS Norge krasjlander – sammen med store deler av Europa – etter årevis med nyliberalisme, velst- og lønnsomhetstenkning. Ved sin bortgang ble Willoch hyllet som en statsleder preget av nøkternhet.

I kontrast til noen av dagens ledende politikere; de som har trikset, jukset og utnyttet systemet for å tilrive seg goder, understreket Willoch at misbruk «i høyeste grad er et etisk og moralsk spørsmål». I NRK-programmet påpekte han at «kapitalismens fremste ideologer understreket kapitalismens glede ved å skape verdier, ikke ved å bruke dem. Kjell Magne Bondevik fulgte opp: «At Kåre var statsminister i noen år som senere ble kalt jappetida, er et paradoks. Det var ikke hans skyld. Det var også i strid med det han står for. Han hadde nok håpet at flere aktører hadde opptrådt like nøkternt som han selv.» Endog miljøhøvdingen Erik Dammann var begeistret for Willochs nøkternhet og skrev i sin biografi at Willoch uttrykte en usedvanlig skarp kritikk av den rådende ekstremliberalismen og politikernes kapitulasjon overfor kapitalkreftene.

I en kronikk i Klassekampen hamrer Runar Døving løs på overforbruk og kapitalismens negative sider, men hyller Willoch: «Salige, men akk så naive, Willoch, trodde på frihet under ansvar.» Døving forklarer i kronikken at markedet kan egne seg i noen former for bytte av varer og tjenester; men at det beviselig er uegnet når det gjelder strøm, bolig, helse og infrastruktur. Nå er strøm, bensin og mat rekorddyrt, og utfordringene er mange.

Bjørgulv Braanen skriver i Klassekampen at regjeringspartiet Senterpartiet trekker sine historiske linjer tilbake til den demokratiske bondeopposisjonen på 1800-tallet, der en av de fremste organisatorene var mandalitten Søren Jaabæk. Han fikk tilnavnet Neibæk, fordi han så ofte stemte mot økning av offentlige utgifter. Han kjempet innbitt mot alt som smakte av luksus og sentraldirigert embetsmannsvesen. Jaabæk-tradisjonen er som skapt for dagens krisesituasjon, der nøktern husholdering med statens penger igjen står på dagsorden, skriver Braanen. Og vi kan legge til: Det hadde nok Willoch likt.

Vi har invitert et knippe solide personer til å snakke om hvordan vi kan finne tilbake til den nøkternheten vi la fra oss en gang på 1980-tallet, og om hvordan vi kan løse den utgiftskrisa Norge nå befinner seg i.

En samtale mellom