5.SEPTEMBER 13:30, TRIZTAN-TELTET, JENS BJØRNEBOES PLASS
(150,- for alt i teltet tirsdag) Kjøp billetter
«Vi opplever økt fokus og interesse for kvensk og samisk litteratur i majoritetsbefolkningen. Særlig det kvenske får nå velfortjent oppmerksomhet,» sier leder ved Litteraturhuset Suzanne Kaluza til Klassekampen. Hun mener det er veldig gledelig, «for dette er grupper det norske samfunnet har brukt mye krefter på å undertrykke og frarøve språk og kultur.» Litteraturviter Harald Gaski tror nordmenn er blitt mer mottakelig for samisk og kvensk litteratur de siste årene.
Denne sommeren har det inntrådt et paradigmeskifte gjennom rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen som har gransket fornorskingspolitikken overfor samer, kvener/ norskfinner og skogfinner. Rapporten dokumenterer at stor urett er begått mot disse minoritetsgruppene.
Same-demonstrasjonene tidligere i år mot at regjeringen etter mer enn 500 dager ikke hadde fulgt opp høyesteretts avgjørelse i Fosen-saka, fikk stor oppmerksomhet. Vindparken midt i reinbeiteområdet i Fosen strider ifølge dommen mot urfolks sin rett til kulturøving. At dommen ennå ikke har fått konsekvenser, anses som en hån både mot rettstaten og samefolkets rettigheter. Aktivistene med Ella Marie Hætta Isaksen i spissen måtte lenke seg for å bli hørt. Kravet fra demonstrantene var at vindturbinene må ned. Det hører dog med til totalbildet at ikke alle samer var enige i demonstrantenes krav.
Fornorskingsprosessen har vært brutal. Når det gjelder kvener, er språket så og si borte. Laila Lanes, som jobber som journalist i NRK Kvensk, minner om at kvener har hatt en sentral plass i norsk og nordisk historie. Etter den store utvandringen av kvener til Finnmark ble kvenenes historiske bakgrunn tiet i hjel, fordi mange nordmenn var redde for «finlandisering» av Finnmark.
«ldsjeler i nord, både kvenske og finskættede, ønsket at språket og kulturen fra gamlelandet skulle tas vare på og føres videre. Skulle vi miste alt, mens samene fikk beholde sitt?» skrev Ingeborg Arvola i et essay i Morgenbladet i anledning Kvenfolkets dag i år.
«Kvener burde bli urfolk,» sier den svenske historikeren Dick Harrison, som reiser rundt og holder foredrag om kvenenes historie.
Sannhetskommisjonens rapport innebærer at Sametinget, Norske Kveners forbund og Skogfinneforeningen er blitt hørt. Men er det for seint? Og vil de to sistnevnte i oppfølgingen bli hørt i like stor grad som samene? Ved framleggingen 1. juni kritiserte Aslak Syse – en tungvekter blant kommisjonsmedlemmene – i kraftige ordelag den rapporten han har vært med på å utarbeide, fordi «skogfinnene og kvenene kommer i bakgrunnen», mens samene har oppnådd mye gjennom aktiv og målrettet politikk.
Samtale mellom:
-
Historiker
Lektor, UiA
Professor
Medlem, Rødt
