20:00 Hotel Norge, Dronningens gate 5
(250 – kveldpass man-tor) Kjøp billetter
Diktet til Børli lyder slik: «Å være menneske er en sykdom. Helbredelse er umulig, men all vår streben består i å finne et smertestillende middel.» «Enhver som fødes, er borger av to riker, de friskes og de sykes. Skjønt vi alle foretrekker å bruke bare det gode passet, blir alle før eller siden nødt til å identifisere seg som borgere av det andre stedet, skrev Susan Sonntag i essayet «Sykdom som metafor». Mange vil frelse oss fra våre «livsstilssykdommer». Advarsler og gode råd strømmer ut i alle kanaler: Begrens rødt kjøtt, fett, sukker, ultraprosessert mat, – kort sagt det meste. Hold deg helt unna røyk og alkohol. Pass på vekta, vær fysisk aktiv, unngå solsteiken, ta ikke pille mot alt som er ille. Er dette nødvendige påminnelser, skremselspropaganda eller budskap til intern oppbyggelse for dem som likevel fikser livet? Skal tro om ikke Børlis sykdomsbegrep spenner langt videre enn til livsstilssykdommer? Direktør for folkehelse i Agder, Vegard Nilsen og fire andre var kanskje inne på noe vesentlig, da de i en kronikk i Fædrelandsvennen spurte om vi har etablert et samfunn der livets normale påkjenninger blir sykeliggjort. Trenger vi større toleranse for at vi har ulike metoder for håndtering av det livet ingen av oss har valgt å bli født til, men som vi alle en gang må forlate?
I panelet: