Søndag 11. september

20:00 DEBATT: ER DEN NORSKE KIRKEN BLITT EN FILIAL AV SOSIALDEMOKRATIET?

[ 03.08.2022 ]

11. SEPTEMBER KL. 20:00, BLÅ KORS, GYLDENLØVES GATE 60

(200,- Blå Kors søndag) Kjøp billetter

«Den norske kirka er i ferd med å bli en slags politisk avdeling for SV. De som har tatt makten i kirka i dag er jo sure på de som fortsatt driver med gammeldags kristendomskamp. For nå har de seiret så totalt. Før kunne man med en viss rimelighet si at presteskapet og kristendommen hadde hegemoni i samfunnet. Men nå har de ikke det i det hele tatt. Hvis man fortsetter den kampen mot religionen og later som den er som før, blir det til slutt et spørsmål om å brenne ut alle annerledestenkende,» sier Bjørgulv Braanen i et intervju med Plot, og han legger til: «Asle Toje setter ord på det der. wAkkurat der er jeg enig med ham. Du kan jo heller ikke gå i Grønland kirke på julaften hvis du ikke er SV-er, det er klin umulig. Der er det klima, det er asylpolitikk, det er litt Pridefestival, det er hele repertoaret. Nei, det der må du ikke ha på trykk!».

Danmark har sogneprest Katrine Winkel Holm skapt debatt ved å hevde at det har bredt seg en berøringsangst for noen av kirkens kjernebegreper. Ord som arvesynd, dom og Guds allmakt snakkes det ikke lenger om, og Kristi oppstandelse fra de døde er blitt en symbolsk abstraksjon mer enn en fysisk virkelighet. Hun kaller det «nedrivningstrang.» Katrine kaller «den nye religionen» for «uttynningsteologi». I Norge opplever deler av kristenfolket at de tilhører en upopulær minoritet. I stedet for å heve fanen og stå for det de mener er troa og evangeliet, har de gått i dekning i sine menigheter. Møtene synes de er blitt uttynnet av frykt for at forsamlingen skal bli «avslørt» som konservative kristne.
Prest Trond Bakkevig er uenig med Toje. Han deler heller ikke synet til professor Bernt Oftestad, som i fjor skrev at «Den norske kirke er ingen kirke». Bakkevig mener påstandene rammer fotfolket, alle dem som dag ut og dag inn vil leve etter det Gud vil både for kirken og den enkelte: «Og hva krever Herren av deg? Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud».
Sofie Braut mener at «ei kyrkje skal først og fremst tale om dei evige tinga: I Vårt Land skriver hun: «Misforstår alle som synes folkekyrkja har fått politisk slagside?» Konservative kristne har lenge uttrykt uro over at Den norske kyrkja på eine sida har blitt for oppteken av verdslege spørsmål, samtidig med at ho har slått teltpluggane djupt ned i molda på sosialistisk side i politikken. Kyrkja skal vera profetisk; ho skal løfta røysta for det usynlege. Gjennom det å dyrka Gud, gjer ho noko ingen andre gjer. Ho skal hjelpe syndarar å koma til rette med feil og tilkortkoming. Ho skal peika ut vegen til liv i ei verd som ofte heng fast i ein dødsdans av forbruk, kortsiktig nyting og egoisme».
Filosof Henrik Syse mener kirka må diskutere hvor grensene mot politikk går. Den bibeltro forfatteren Magnus Malm er derimot i sin nye bok sterkt opptatt av at Gud og politikk ikke kan splittes: «Når vi har rensket ut politikken fra kirken, er det bare et tidsspørsmål før andre makter kommer inn med sin politikk. Før eller senere viser det seg at drømmen om en upolitisk kirke var en forførisk myte. En slik kirke viser seg til slutt alltid å gå i ledtog med andre». Ingen kan sette den Jesus-sentrerte Malm i noen politisk bås. Han går i boka kraftig ut mot den tidligere amerikanske visepresidenten Mike Pence; han som bl.a. var kjent for sin klare holdning til kvinner og alkohol, men som satt stille og «godkjente» derved alle Trumps løgner og utbrudd. «Pence ble sammen med abortspørsmålet det judaskysset som fikk mange kristne til å forråde Jesus fra Nazareth,» skriver Malm.

Debattanter